Komiteen understreker at det er viktig å bedre økonomien i Pensjonstrygden for sjømenn, og viser til at departementet på anmodning fra komiteen er i ferd med å utrede hvordan dette kan gjøres. Forslagene om endringer i fondsforvaltningen må ses på som et ledd i dette arbeidet. Komiteen merker seg at forslagene har til hensikt å øke fortjenestemulighetene for fond i Pensjonstrygden for sjømenn, og at endringene vil innebære en oppdatering som gjør at forvaltningsreglementet for Pensjonstrygden for sjømenn blir mer i samsvar med regelverk som gjelder for pensjonskasser for øvrig. Plasseringsadgangen utvides innenfor rammen av Kredittilsynets generelle retningslinjer.

       Komiteen har merket seg at det er vanskelig å sammenligne avkastning for forskjellige pensjonsfond når de ikke er undergitt de samme rammebetingelser. Plasseringer i obligasjoner har generelt gitt god avkastning over det meste av perioden 1990-94. I 1994 førte imidlertid renteoppgangen til et kraftig kursfall for obligasjoner som rammet Pensjonstrygden for sjømenn på grunn av de sterkt begrensede plasseringsmulighetene i det gjeldende forvaltningsreglement. Med en større spredning av risikoen på flere plasseringsalternativ ville derfor resultatet blitt bedre for Pensjonstrygden for sjømenn.

       Komiteen vil understreke viktigheten av betryggende forvaltning og forsvarlig internkontroll. De som skal forestå pengeplasseringene på vegne av Pensjonstrygden for sjømenn må ha kompetanse og erfaring som gjør dem skikket til å drive virksomhet i de angjeldende markeder.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, vil vise til gjeldende forvaltningsregime for Folketrygdfondet der det ikke er gitt adgang til handel i derivater og utenlandske verdipapirer.

       Flertallet kan ut fra de erfaringer vi i dag har vanskelig anbefale at Pensjonstrygden for sjømenn skal få et annet forvaltningsregime enn Folketrygdfondet, ut fra den risiko handel med derivater viser seg å kunne innebære.

       Handel med derivater vil på sikt kunne utgjøre mer en trussel enn sikring av verdiene i Pensjonstrygden for sjømenn.

       Flertallet kan heller ikke ut fra en risikovurdering anbefale at Pensjonstrygden for sjømenn gis anledning til handel med utenlandske verdipapirer. Bortfall av en slik mulighet vil dermed også harmonisere med Folketrygdfondets reglement for forvaltning av fondet.

       I den forbindelse vil flertallet vise til sosialministerens brev til komiteen datert 6. desember 1995 der hun skriver at:

« Dersom Stortinget likevel finner det betenkelig å godkjenne en slik adgang, har jeg ikke særlige innvendinger til at reglementet justeres på dette punkt, noe også Pensjonstrygden vil være innforstått med. »

       I sin konklusjon skriver statsråden videre:

« Jeg har forståelse for, dersom Stortinget ikke ønsker å gi Pensjonskassen adgang til handel med derivater, men undergis de tilsvarende begrensninger som Folketrygdfondet. »

       Flertallet setter pris på at departementet i forbindelse med St.prp. nr. 7 (1995-1996) har gjennomgått ulike alternativer for å styrke og dermed sikre framtidas økonomi i Pensjonstrygden for sjømenn.

       Flertallet viser for øvrig til brev av 1. desember 1995 fra Pensjonstrygden for sjømenn til Sosialdepartementet, der det bl.a. heter:

« Dersom departementet/stortingskomiteen i foreliggende situasjon skulle ønske denne begrensning også for forvaltningen i Pensjonstrygden for sjømenn, antar vi at det vil være tilstrekkelig at signaler om dette fremkommer i komitéinnstillingen. »

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, har merket seg at det skal gjelde strengere begrensninger på blant annet utenlandsplasseringer og bruk av derivater enn det som er vanlig for pensjonskasser for øvrig. Det kreves at valutarisiko skal avdekkes og at det skal være betryggende internkontroll. Hver enkelt handel skal godkjennes av Pensjonstrygdens direktør og rapporteres til styret. For øvrig vil mindretallet understreke at et vesentlig poeng med å åpne for utenlandsplasseringer er å øke sikkerheten gjennom større spredning av risiko på flere plasseringsalternativ.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har, når det gjelder spørsmålet om en felles administrasjon for disse to fondene, merket seg at direktøren for Folketrygdfondet har uttalt « at han hadde betenkeligheter med en felles administrasjon ».

       Dette medlem har forståelse for dette, men mener likevel at ideen bør kunne vurderes mer grundig av departementet.

       En felles administrasjon for disse to fondene vil kunne innebære en effektiviserings- og rasjonaliseringsgevinst som dermed vil kunne gi en svært positiv økonomisk uttelling.

       Det er videre viktig å understreke den betydelige kompetanse folketrygdfondet etterhvert har opparbeidet seg på dette område, erfaringer og kompetanse som Pensjonstrygden for sjømenn vil kunne nyte godt av ved en felles administrasjon. Forutsetningen er imidlertid at fondene har hvert sitt styre som i dag.

       En vurdering av fordeler og ulemper ved en slik fusjonering av administrative ressurser mener dette medlem bør fremlegges for Stortinget.

       På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om dette.