5.1 Statsregnskapet for 1992 - Industrifondets engasjement i forbindelse med oppsettingen av musicalen « Which Witch »

       I antegnelsene til statsregnskapet for 1992, jf. Dok.nr.1 (1993-1994) side 116, stilte Riksrevisjonen spørsmål ved Industrifondets innvilgelse av et gjeldsbrevlån på 5 mill. kroner i forbindelse med oppsetting av musikalen « Which Witch » i London. Riksrevisjonen uttrykte overfor Næringsdepartementet tvil om prosjektet i særlig grad ville bidra til å oppfylle fondets formål og viste til at prosjektet hadde høy risiko og at de potensielle positive ringvirkninger for norsk næringsliv var usikre og uklare. Saken ble av Riksrevisjonen foreslått desidert « Kan passere », men ble av Stortinget desidert « Til observasjon ».

       Departementet opplyste i brev av 8. november 1994 at det på tross av gjentatte initiativ fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) som overtok engasjementet 1. januar 1993, ikke har lykkes å etablere noen nedbetalingsavtale med selskapet.

       Saken ble senest framlagt for Stortinget i Dok.nr.3:05 (1994-1995).

       Departementet har i brev av 18. april 1995 opplyst at SND har gitt tilslutning til en gjeldsordning med Notabene Music Company ANS, som bl.a. innebærer gjeldsmoratorium fram til 1. oktober 1995 og rentefritak i perioden 1. september 1994 til 1. oktober 1995. Gjeldsordningen er ingen endelig nedbetalingsavtale mellom partene, men SND vil i forbindelse med utløpet av moratoriet følge opp saken for å få en ny tilfredsstillende avtale.

       Riksrevisjonen forutsetter at SND følger opp dette engasjementet på lik linje med andre misligholdte låneengasjementer, dvs. en gjeldsordning med best mulig økonomisk resultat for staten.

       Saken anses avsluttet.

5.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen ba i brev til departementet 21. november 1995 om en oppdatering av hvor saken nå står. I brev av 29. november har departementet svart slik:

« I brev av 14.9.95 fra SND ble Notabene Music Company ANS anmodet om å oversende regnskap for sommerens turné. I brev av 29.9.95 fra Notabene Music Company ANS v/Advokat Leif Petter Madsen blir alle kreditorer informert om at sommerens turne gikk med underskudd, som pr. 28.9.95 beløp seg til kr 379.154 og kr 529.922 i henholdsvis turnéregnskapet og konsernregnskapet. Det ble i samme brev fremmet forslag om underhånds gjeldsordning.

SND har i brev av 12.10.95 gitt uttrykk for at fondet ikke er negativ til en gjeldsordning. På bakgrunn av sakens spesielle karakter ble det imidlertid stilt som betingelse at gjeldsforhandlingen ble foretatt i regi av skrifteretten. SND har fått opplyst fra Advokat Leif Peter Madsen at det for tiden arbeides med et nytt gjeldsforslag. For øvrig vises det til vedlagte kopi av brev med vedlegg fra SND av 22.1.95. »

       Som det fremgår av departementets brev synes man ikke nå å være kommet nærmere en løsning som sikrer statens tilgodehavende. Da dette dreier seg om statlige bevilgninger fra det daværende Industrifondet til et prosjekt som ble antatt å ligge utenfor fondets formål, mener komiteen det er viktig at Stortinget etter hvert blir orientert om sakens sluttresultat. Komiteen går derfor inn for at saken ikke avsluttes nå, men fortsatt blir stående « til observasjon ».

5.2 Statsregnskapet for 1993 - Organisering av kraftforsyningsberedskapen - tungtransportvirksomheten

       I antegnelsene til statsregnskapene for 1990 og 1993 tok Riksrevisjonen opp forhold vedrørende økonomi og beredskap ved Statkrafts tungtransportvirksomhet og etterlyste en helhetlig vurdering av hvilket beredskapsnivå som ble ansett som nødvendig, samt hvordan dette kunne opprettholdes på en fordelaktig og hensiktsmessig måte.

       Av Olje- og energidepartementets svar framgikk at departementet høsten 1991 ville behandle disse spørsmålene på grunnlag av en utredning som skulle gjennomføres av Norges vassdrags- og energiverk (NVE). I Innst.S.nr.134 (1991-1992) understreket Stortingets kontrollkomité at det snarest måtte komme til en avklaring i de forhold Riksrevisjonen hadde påtalt.

       Departementet ga i en orientering uttrykk for at Statnett SF burde ha ansvaret for transportfunksjonen i beredskapssituasjoner, bl.a. som følge av at foretaket anses som et viktig element i den operative kraftforsyningsberedskapen, og dessuten har en beredskapsfunksjon på vegne av alle selskaper som eier og driver tyngre transformatorer og kraftstasjoner.

       I brev av 8. juni 1994 stilte Riksrevisjonen spørsmål om den valgte løsning var i samsvar med de mål og retningslinjer som ble lagt til grunn ved omorganiseringen av Statkraft, hvor det bl.a. framgikk at de nye enhetene i størst mulig grad skulle fritas for oppgaver av forvaltningsmessig karakter. Riksrevisjonen ønsket i tillegg å få opplyst om det var utarbeidet retningslinjer vedrørende skillet mellom det som er forretning og det som er beredskap.

       Departementet svarte at dagens organisering av kraftforsyningsberedskapen fullt ut var i samsvar med de mål og retningslinjer som ble lagt fram i forbindelse med omorganisering av Statkraft, og departementet forutsatte at statsforetaket selv foretok de nødvendige regnskapsmessige skiller mellom de ulike områdene - beredskap og forretning.

       Riksrevisjonen mente at departementet i for stor grad hadde overlatt til statsforetaket selv å ivareta den beredskapsmessige transportfunksjonen, og pekte på at dagens ordning kunne gjøre det vanskelig å få fram de faktiske beredskapskostnadene og dermed et riktig økonomisk beslutningsgrunnlag. Etter Riksrevisjonens syn tilsa dette forhold at departementet burde utarbeide retningslinjer som i større grad klargjorde skillet mellom beredskap og forretning.

       Nærings- og energidepartementet påpekte i sitt svar på antegnelsen at en fordeling av utgiftene på henholdsvis beredskap og forretning først kunne gjennomføres ved regnskapsårets slutt. Departementet anså det derfor som vanskelig å trekke skarpe skiller mellom hvilke tiltak som kunne henføres til beredskap, vanlig drift eller forretning, og fant det dermed ikke hensiktsmessig å utarbeide egne retningslinjer om dette. Riksrevisjonen uttalte at det var departementets ansvar å fastlegge rammer og nivå for kraftforsyningsberedskapen og var fortsatt av den mening at det burde utarbeides overordnede retningslinjer for tungtransportberedskapen.

       Ifølge departementets brev av 17. august 1995 har NVE etter anmodning fra Nærings- og energidepartementet utarbeidet utkast til retningslinjer for organisering av kraftforsyningsberedskapen (tungtransportvirksomheten i Statnett SF). NVEs utkast er gjennomgått og sendt på høring med frist 10. november 1995. Departementet vil fastsette retningslinjer så snart som mulig etter at nevnte høringsuttalelse foreligger.

       Riksrevisjonen forutsetter at retningslinjer for tungtransportvirksomheten blir vedtatt i nærmeste framtid, og at de forhold Riksrevisjonen har tatt opp blir tatt hensyn til i retningslinjene.

       Saken anses avsluttet.

5.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen har i brev 21. november 1995 til departementet spurt om retningslinjer for tungtransportvirksomheten nå er utarbeidet og hva de i tilfelle går ut på. I departementets brev av 29. november d.å. opplyser departementet at slike retningslinjer nå er fastsatt og oversendt Norges vassdrags- og energiverk 28. november d.å. Komiteen har også mottatt retningslinjene.

       Det som i denne saken har vært spesielt problematisk og som er påpekt av Riksrevisjonen med tilslutning fra komiteen, er å skille mellom hva som er beredskap og hva som er forretning. Komiteen går ut fra at Riksrevisjonen vurderer retningslinjene med sikte på at de forhold Riksrevisjonen har tatt opp, er tilbørlig ivaretatt.

       På denne bakgrunn slutter komiteen seg til Riksrevisjonens konklusjon om at saken kan anses avsluttet.