Vedr. Mercure-prosjektet

1. Bakgrunn for prosjektet

       En av de viktigste oppgavene til FNs miljøorgan - UNEP - er miljødataoversikter. Til dette arbeidet brukes bl.a. databaser, satellittbilder og EDB-lesbare kart. For arbeidet med miljødata er det bl.a. etablert et nettverk av GRID-kontorer i alle verdensdeler. GRID står for Global Resource Information Database. Et slikt kontor er etablert i Arendal, med støtte fra Miljøverndepartementet.

       Det viste seg raskt at dårlige og dyre telekommunikasjoner var et alvorlig hinder for samarbeidet mellom GRID kontorene. Dette gjaldt særlig for overføring av store datamengder, som for eksempel satellittbilder og kartdata. UNEP har ellers betydelige problemer med alminnelig telekommunikasjon, som fax og telefoni.

       UNEP tok derfor et initiativ overfor den Europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) med sikte på å få støtte til å bygge opp et system for dataoverføring. UNEP og ESA hadde samarbeidet tidligere om et mindre tilsvarende prosjekt. ESA henvendte seg så til noen av sine medlemsland i Europa, som kunne være interessert i å delta i et slikt prosjekt. Norge ble invitert fordi vi hadde industribedrifter som kunne levere sentrale deler av et system, og fordi vi hadde et GRID-kontor i Norge. Norge er dessuten tradisjonelt et av de land som gir forholdsmessig størst bistand til UNEP.

       ESA la for sin del vekt på at Mercure var et egnet prosjekt for å posisjonere europeisk industri på et marked som eller kan bli helt dominert av amerikansk og japansk industri.

       På norsk side ble Miljøverndepartementet kontaktet fordi det er dette departementet som følger opp UNEP. Norges årlige grunnbevilgning til UNEP er ført opp på MDs budsjett. Miljøverndepartementet ivaretar også kontakten med GRID-kontoret i Arendal.

2. Vurderingen av norsk deltakelse i Mercure

       Spørsmålet om norsk deltakelse i Mercure ble tatt opp mellom de mest berørte departementene, dvs. MD, UD og NOE, og en ble enige om å delta i prosjektet.

       Fra Miljøverndepartementet ble det særlig lagt vekt på følgende forhold:

-

UNEP, med sitt hovedkontor i Afrika og prosjekter og kontorer i U-land, er hemmet av dårlige og dyre telekommunikasjoner. Mercure vil være et viktig bidrag til å effektivisere UNEP. Bidra til å effektivisere UNEP er ført opp som et særskilt resultatmål på resultatområde 16 i MDs budsjettproposisjon for 1996.

-	Spesielt er arbeidet med miljødata avhengig av effektive muligheter for rask overføring av store datamengder, bl.a. mellom GRID-kontorene.

-	Norsk deltakelse i Mercure er med på å styrke GRID-kontoret i Arendal som en viktig komponent i UNEPs miljødata-nettverk.

-

Miljøverndepartementet er også ansvarlig for norsk kartvirksomhet, og det har vært Regjeringens politikk å utvikle EDB-basert kartløsninger som et spesielt satsingsområde for norsk IT-industri. Støtten til GRID-kontoret i Arendal var i sin tid et ledd i dette, og Mercure ble vurdert som et ytterligere element i den norske satsingen på kartteknologi.

       Fra Næringsdepartementets side la en vekt på at Mercure er med på å vise at norsk og europeisk industri kan levere fullstendige og verdensdekkende systemer for satellittbasert telekommunikasjon, i konkurranse med Japan og USA. Det ble også lagt vekt på at norsk industri ville levere hovedkomponenter til systemet. Industrien hadde understreket at deltakelse i Mercure var viktig for å utvikle, og deretter demonstrere norske satellittbaserte løsninger for global dekning.

       Det ble dessuten notert at Mercure ville gi leveranser fra norsk side som var vesentlig større enn den norske andel av kostnadene til prosjektet. Nera i Bergen vil levere komponenter for ca 30 mill. kroner, mens den norske andelen i prosjektet er på ca 19 mill. kroner, fordelt over fire år.

       Det ble vurdert slik at Miljøverndepartementet, som har det generelle ansvaret for å følge opp UNEP, og som dessuten har ansvaret for GRID-kontoret og kartvirksomheten, og Næringsdepartementet med sitt ansvar for norsk industri burde dele på kostnadene. Dessuten fant UD å kunne gå inn med et mindre beløp fordi Mercure bl.a. skal brukes til prosjekter i U-land.

       I sum resulterte dette i at MD dekker 2/3 (vel 12 mill. kroner), NOE 1/3 (vel 6 mill. kroner) og UD 0,8 mill. kroner. MDs og NOEs andel vil bli fordelt over 4 år.

       Som nevnt er etableringen av GRID Arendal, som er en avansert bruker av satellittbilder og datakart, også et ledd i Regjeringens satsing på kartteknologi. En har derfor foreslått at en del av Miljøverndepartementets bidrag til Mercure for 1995 dekkes av kap. 1465, Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk. Resten dekkes innenfor kap. 1463, der MDs bidrag til GRID er oppført. Videre budsjettmessig oppfølging vil bli foreslått i de ordinære budsjettbehandlinger.

       NOEs bidrag til Mercure vil bli dekket innenfor den ordinære bevilgningen til Norsk romsenter.