Vedlegg: Brev fra justisdepartementet, statsråden, til justiskomiteen, datert 26. oktober 1995.
Jeg viser til justiskomiteens brev av 6. oktober 1995 med vedlegg.
« 1. Barn av foreldre der mor eller far er norsk, innvilges automatisk norsk statsborgerskap »
I henhold til gjeldende rett får barn født av norsk mor automatisk norsk statsborgerskap ved fødselen, jf. riksborgarrettslova § 1 bokstav a. Barn av norsk far får norsk statsborgerskap dersom foreldrene er gift, jf. riksborgarrettslova § 1 bokstav b. Forslaget om at barn av foreldre der bare far er norsk, skal ha rett til norsk statsborgerskap selv om foreldrene ikke er gift, er jeg i utgangspunktet enig i. Jeg vil sette i gang et arbeid med sikte på å få endret riksborgarrettslova i en slik retning. Når foreldrene ikke er gift med hverandre, kan det imidlertid ikke bli tale om noen automatikk, blant annet fordi det først må dokumenters at en norsk statsborger er faren til barnet.
« 2. Barn født av foreldre med fremmed statsborgerskap innvilges norsk statsborgerskap når dets verge er gitt varig opphold i landet, og når det ellers ville blitt statsløst »
Slik jeg forstår forslagets første alternativ, inneholder det ingen reservasjon for at barnet ellers vil bli statsløst. Etter min mening er det uaktuelt å innvilge norsk statsborgerskap umiddelbart til barn som blir født i Norge av utenlandske foreldre der én eller begge « er gitt varig opphold i landet », når barnet, som selvsagt automatisk får varig opphold her samtidig, får en av eller begge foreldrenes statsborgerskap ved fødselen. I andre sammenhenger arbeides det for å unngå såkalte doble statsborgerskap. F.eks. mister en norsk statsborger som etter søknad erverver et annet lands statsborgerskap, automatisk sitt norske statsborgerskap, jf. riksborgarrettslova § 7 nr. 1.
I annet alternativ foreslås det at alle barn født i Norge skal få norsk statsborgerskap dersom barnet ellers vil bli statsløst. Jeg er ikke enig i at barn født i Norge av utlending som er her midlertidig, skal ha rett til norsk statsborgerskap, selv om barnet ellers vil bli statsløst. En slik regel ville også innebære at foreldrene til et slikt barn ville få adgang til å bosette seg varig i Norge som foreldre til en norsk statsborger, uavhengig av om de har et annet grunnlag for opphold her. Dette ville f.eks. gjelde personer som er her som turister, og asylsøkere som får barn mens de har en søknad om asyl til behandling der resultatet blir at de ikke fyller vilkårene for å få verken asyl eller opphold på humanitært grunnlag.
I de tilfellene det er blitt hevdet at et barn som er født i Norge er statsløst, har det etter nærmere undersøkelser som regel vist seg at dette ikke medfører riktighet. Dersom det imidlertid bringes på det rene at barnet er statsløst, kan norsk statsborgerskap innvilges i medhold av riksborgarrettslova § 6 annet ledd annet punktum, etter kriteriet « andre serlege grunnar er for det ». Vi har således den nødvendige hjemmelen i gjeldende rett til å innvilge norsk stasborgerskap til personer som ikke fyller de fastsatte vilkårene. Som nevnt ovenfor bør det imidlertid etter min oppfatning være et vilkår for å innvilge norsk statsborgerskap til et barn som ellers blir statsløst, at foreldrene er gitt varig opphold i landet.