1. Innledning

  Ovenfor nevnte forslag ble oversendt finanskomiteen 23. mai 1995.

       Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre en ordning med adgang til fondsavsetninger for næringslivet, som kan stimulere til økte investeringer i distriktene. »

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, har 1. juni 1993 bedt Finansdepartementet om en uttalelse om forslaget.

       Komiteen har mottatt følgende brev fra finansministeren 17. oktober 1995:

       Komiteen viser til at ulike fondsavsetningsordninger for bedrifter ble avskaffet i forbindelse med gjennomføringen av skattereformen 1992. Skattereformen medførte en utvidelse av skattegrunnlaget ved at avsetningsordninger og andre fradragsposter ble fjernet. Samtidig ble skattesatsene redusert, spesielt den formelle skattesatsen for aksjeselskap.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, mener at skattereformen 1992 medførte en betydelig forbedring av skattesystemet ved at man fikk en større likhet i behandling av ulike investeringer, fjernet skattekreditter som kunne medføre innlåning av kapital i bedriftene, og at skattesatsene ble likere for ulike eiere og organisasjonsformer. Flertallet viser til at det var ulike synspunkter på skattesatsene og på det totale skattenivået i forbindelse med gjennomføringen av skattereformen, men vil understreke at det var et bredt politisk flertall som sto bak endringene i hovedstrukturen i skattesystemet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, vil på denne bakgrunn ikke anbefale at man gjeninnfører en ordning med adgang til fondsavsetning for næringslivet på generelt grunnlag slik det tas til orde for i forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at disse medlemmer mener det er viktig å styrke kapitaltilgangen og egenkapitalsituasjonen spesielt i de små og mellomstore bedriftene.

       Disse medlemmer har ulike synspunkter på hvilke tiltak som er best egnet til å oppnå dette slik det kommer til uttrykk i de enkelte partiers forslag i denne innstillingen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at innføring av skattefrie fondsavsetninger for næringslivet vil være i strid med viktige prinsipper i det norske skattesystemet. Et krav til et godt fungerende skattesystem må være at regelverket praktiseres konsekvent slik at skattesystemet oppfattes som rettferdig og forutsigbart for skattyterne. I forbindelse med skattereformen ble dette hensynet ivaretatt bl.a. gjennom realisasjonsprinsippet og prinsippet om nøytral skattlegging av ulike investerings- og plasseringsalternativ.

       Realisasjonsprinsippet innebærer at inntekts- og utgiftsføring normalt skal skje det året den skattepliktige inntekten eller fradragsberettigede utgiften realiseres. Disse medlemmer viser til at komiteen i Innst.O.nr.80 (1990-1991) om skattereformen uttalte (side 123):

       Disse medlemmer er skeptiske til en ordning som kan stimulere til skattemotiverte beslutninger og dermed føre til lavere samfunnsmessig avkastning av investeringene. Disse medlemmer viser til at det var bred enighet ved behandlingen av skattereformen om at anledningen til skattefrie avsetninger måtte begrenses slik at det ikke ble etablert noe grunnlag for oppbygging av ubeskattede reserver. I forbindelse med skattereformen ble adgangen til plassering i klassifikasjonsfond, avsetninger etter god regnskapsskikk, konsolideringsfond, startavskrivninger etter distriktsskatteloven m.v. avskaffet eller begrenset.

       Disse medlemmer viser til at det er betydelig usikkerhet knyttet til virkningene av skattefrie fondsavsetninger på etablering av nytt næringsgrunnlag i distriktene. Disse medlemmer mener at distriktspolitiske målsettinger bør ivaretas av andre, mer målrettede og kostnadseffektive virkemidler enn generelle eller distriktsavgrensede skattekredittordninger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener det er viktig at det arbeides videre med tiltak som innebærer at situasjonen for små og mellomstore bedrifter styrkes, og vil derfor ta opp forslag om at mandatet for småbedriftskommisjonen utformes slik at skattestimulanser til å bygge opp egenkapital og annen tilførsel av kapital belyses særskilt, og at de enkeltforslag som er fremmet i denne innstillingen inngår i de tiltak som utredes nærmere.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sikre at mandatet for den vedtatte småbedriftskommisjonen innebærer at ulike forslag til å bedre tilførselen av kapital og oppbygging av egenkapital i små og mellomstore bedrifter blir grundig drøftet, inkludert de forslag som er fremmet av hhv. Senterpartiet og Høyre i Innst.S.nr.56 (1995-1996). »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er enig i at skattefrie fondsavsetninger for næringslivet er i strid med retningslinjene i skattereformen. Det er også AMS-ordningen som derfor ble avviklet sammen med bl.a. avsetningsordningene etter distriktsskatteloven da skattereformen ble behandlet i Stortinget i 1991. AMS-ordningen ble imidlertid etter kort tid gjeninnført, og er senere utvidet til også å gjelde investeringer i enkeltselskaper. Dermed har den del av næringslivet som er organisert som aksjeselskaper i prinsippet fått en skattestimulert ordning for kapitaloppbygging. I praksis er det riktignok bare de større selskapene som nyter godt av denne ordningen. Disse medlemmer viser for øvrig til den stimulans til kapitaloppbygging i aksjeselskaper som ligger i den rabatten som benyttes ved verdsettelse av aksjer som formuesskattegrunnlag.

       Disse medlemmer mener at tilsvarende mulighet også bør kunne gis til resten av næringslivet. For selvstendig næringsdrivende vil dette mest hensiktsmessig trolig kunne skje ved innføring av en adgang til skattestimulert avsetning til investeringsfond etter nærmere retningslinjer. Det samme kan benyttes i aksjeselskaper, men her bør også en differensiering av skattesatsen avhengig av om overskuddet blir stående i bedriften eller tas ut som utbytte kunne vurderes. Ikke minst næringslivet i distriktene vil være tjent med slike ordninger. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre en ordning med skattestimulert avsetning til investeringsfond for næringslivet særlig tilpasset behovet i små og mellomstore bedrifter. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at en rekke norske bedrifter, ikke minst små og mellomstore, har svak egenkapitalbasis og at det derfor er grunnlag for å innføre tidsbegrenset skattestimulanser for å bygge opp egenkapitalen i norske bedrifter. Disse medlemmer synes det er spesielt viktig å stimulere til investeringer i bedrifter som allerede har vist seg å være lønnsomme, og vil derfor anbefale en nærmere utredning og iverksettelse av en modell for skattefradrag ved kapitalutvidelse i småbedrifter. Hensikten med ordningen er å bedre tilgangen på risikokapital til små og mellomstore bedrifter. Disse gis mulighet til en raskere kapitaloppbygning og ekspansjon, både på grunn av bedret egenkapitaltilgang og fordi at overskuddet holdes tilbake i bedriften. Ordningen bør i særlig grad ha effekt for lønnsomme små og mellomstore bedrifter i vekst. Disse medlemmer viser til at en slik ordning er innført i Frankrike. Disse medlemmer vil skissere følgende prinsipper for en ordning med skattefradrag ved kapitalutvidelse:

       Disse medlemmer vil peke på at fordelen ved en slik ordning med skattefradrag ved kapitalutvidelse i motsetning til en ordning med fondsavsettelse er at eierne enten selv må bidra til å reinvestere allerede beskattet overskudd i en kapitalutvidelse, eller invitere nye eiere med i en aksjeemisjon. Ordningen medfører at mindre bedrifter gis mulighet til raskere kapitaloppbygning og ekspansjon både på grunn av bedret egenkapitaltilgang og fordi at en større del av overskuddet holdes tilbake i bedriftene. Disse medlemmer vil antyde at aksjeselskap som har årlige driftsinntekter på under 200 mill. kroner bør komme inn under en slik ordning, og at fradrag bare kan kreves når den samlede kapitalutvidelse er minst kr 200.000 og vil antyde at fradraget gis for et beløp svarende til kapitalutvidelsen, men at dette begrenses til 2 mill. kroner. Disse medlemmer mener at en slik ordning med skattefradrag ved kapitalutvidelse bør kunne gjennomføres i 1996, men mener det er behov for nærmere utredning av enkelte sider ved forslaget, bl.a. avgrensning av definisjon av begrepet næringsvirksomhet. Disse medlemmer vil derfor foreslå følgende:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere en ordning med fradrag i skatt ved utvidelse av aksjekapital etter de linjer som gis i Innst.S.nr.56 (1995-1996) og presentere dette for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med forslag om innføring av en slik ordning fra skatteåret 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den ordningen som Høyre har skissert vil innebære at selskapsinntekten reduseres med en andel av kapitalutvidelsen ved en aksjeemisjon og at selskapsskatten dermed reduseres tilsvarende. En aksjeemisjon er knyttet opp til behovet for en utvidelse av den aktuelle virksomheten som ikke finansieres gjennom tilbakeholdt overskudd eller ved låneopptak. Det er dermed ingen systematisk sammenheng mellom nivået på overskuddet i bedriften og behovet for utvidelse av aksjekapitalen. Forslaget om å gi skattekreditt ved aksjeemisjon kan få ulik verdi for ulike virksomheter. Dermed behøver det heller ikke bli noen systematisk sammenheng mellom nivået på skattekreditten og økningen i aksjekapital.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et viktig mål med skattereformen var å utvide skattegrunnlaget blant annet gjennom å redusere fradragsordningenes antall og omfang for dermed å etablere et grunnlag for lavere formelle skattesatser.

       Disse medlemmer viser til at en skattestimulering av aksjeutvidelser generelt bør ha som begrunnelse at det skal legges til grunn en lavere samfunnsøkonomisk risikovurdering enn hva som er naturlig ut fra et privatøkonomisk synspunkt. Disse medlemmer viser til at sparing i aksjer allerede i dag favoriseres skattemessig gjennom bl.a. AMS-ordningen og verdsettelsesrabatten på aksjer ved beregning av formuesskattegrunnlaget.

       Disse medlemmer viser til at egenkapitalutvalget ( NOU 1995:16 ) er av den oppfatning at egenkapitaltilgangen til norsk næringsliv generelt er god. Utvalget peker blant annet på at det for perioden 1990 til 1993 har vært en markert økning i egenkapitalandel for bedriftene i alle omsetningsintervaller unntatt for bedrifter med omsetning over 500 mill. kroner hvor andelen har vært stabil. Utvalget har det inntrykk at tilgangen på egenkapital ikke er dårligere for små og mellomstore bedrifter enn for store.

       Disse medlemmer viser videre til at det gjennom SND allerede er etablert et apparat for å hjelpe bedrifter basert på innovasjon over i en vekstfase der de kan utvikle seg videre på egen hånd, herunder å hente inn egenkapital fra aksjemarkedet.

       På bakgrunn av ovenstående går disse medlemmer imot forslaget om fradrag i skatt ved aksjeutvidelse.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at skattereformen medførte en vesentlig sanering av ulike avsetningsordninger for næringslivet, som enten innebar lavere effektiv skattlegging eller medførte skattekreditt ved utsatt skatteplikt.

       Disse medlemmer støttet hovedtrekkene i denne skattesystemendring. Imidlertid gikk disse medlemmer mot den betydelige reduksjon av skattesatser som ble foretatt samtidig med utvidelse av skattegrunnlaget.

       Skattereformen resulterte i et todelt skattesystem hvor kapitalsiden blir lavere beskattet enn arbeidskraft. Dessuten ble det allerede i 1992 vedtatt å gjeninnføre skattesubsidier for aksjeselskaper. Disse medlemmer stemte mot både AMS-ordningen og lavere verdsetting av aksjer som grunnlag for beregning av formuesskatt.

       Disse medlemmer går mot de foreslåtte ordninger for skattestimulering av bedriftenes kapitaloppbygging. Det vil innebære en ytterligere reduksjon av bedriftenes effektive skattenivå, og derved forsterke ulikheten mellom skatt på kapital og arbeidskraft.

       Disse medlemmer anførte ved behandlingen av skattereformen at skattesystemet måtte brukes som et aktivt virkemiddel for å oppnå politiske mål. Ett hovedproblem i norsk økonomi er den høye arbeidsløsheten pga. lav etterspørsel etter arbeidskraft. For å stimulere til rekruttering og sysselsetting har disse medlemmer foreslått lavere arbeidsgiveravgift generelt og for utvalgte grupper. En slik vridning av beskatningen må kombineres med høyere miljø- og kapitalskatt.

       Disse medlemmer vil avvente innstillingen fra grønn skattekommisjon for videreføring og konkretisering av disse hovedsynspunkter som grunnlag for en ny skattereform.

       Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen er enig i at egenkapitalsituasjonen i en rekke norske bedrifter, særlig de mindre, er bekymringsfull. Disse medlemmer vil peke på at tilbakeholdt overskudd i bedriftene er den tradisjonelle og fortsatt bør være den dominerende form for egenkapitaloppbygging. Skattesystemet bør på generell basis stimulere til dette. Det er på denne bakgrunn, samt på bakgrunn av erfaringer med de svakhetene diverse avsetnings-, fradrags- og tilpasningsordninger skattesystemet hadde før skattereformen, grunn til å være skeptisk til ukritisk innføring av nye slike.

       Disse medlemmer tror ikke i utgangspunktet at forslaget om adgang til fradrag i skatt ved utvidelse av aksjekapital er riktig virkemiddel. Det vises ellers til Stortingets vedtak om å be Regjeringen nedsette en småbedriftskommisjon for å vurdere rammevilkårene for småbedrifter. En vurdering av tiltak for å bedre egenkapitalsituasjonen i småbedrifter må utgjøre en viktig del av denne kommisjonens arbeid.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen sikre at mandatet for den vedtatte småbedriftskommisjonen innebærer at ulike forslag til å bedre tilførselen av kapital og oppbygging av egenkapital i små og mellomstore bedrifter blir grundig drøftet, inkludert de forslag som er fremmet av hhv. Senterpartiet og Høyre i Innst.S.nr.56 (1995-1996).

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre en ordning med skattestimulert avsetning til investeringsfond for næringslivet særlig tilpasset behovet i små og mellomstore bedrifter.

Forslag fra Høyre:

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere en ordning med fradrag i skatt ved utvidelse av aksjekapital etter de linjer som gis i Innst.S.nr.56 (1995-1996) og presentere dette for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med forslag om innføring av en slik ordning fra skatteåret 1996.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund om gjeninnføring av en ordning med fondsavsetninger for næringslivet oversendt fra Stortinget 23. mai 1995 - avvises.