Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Jorid Avdem og Edvard Grimstad, fra Høyre Børre Rognlien og Petter Thomassen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, vil prinsipielt hevde at kvaliteten i Stortingets vedtak er Stortingets og stortingsrepresentantenes eget ansvar. Så vel lovvedtak som alminnelige vedtak framkommer etter en politisk prosess hvor ingen myndighet utenfor Stortinget selv kan ha overordnet myndighet eller ansvar. Det politiske innholdet i vedtaket kan således ikke overprøves. De faktiske konsekvenser av et vedtak kan dermed heller ikke overprøves eller endres uten etter vedtak i Stortinget eller avdelingene selv.

       Etter komiteens oppfatning ligger det i dette systemet at kvalitetssikringen i et vedtak må være en integrert del av selve behandlingen forut for vedtaket, og hvor det til syvende og sist er Stortingets og avdelingenes flertall som avgjør hvorvidt et vedtak er kvalitativt godt nok.

       Den reelle etterprøvingen av et vedtak må dermed også være et ledd i en løpende politisk debatt, hvor ingen andre enn stortingsflertallet selv kan avgjøre om et vedtak bør modifiseres, endres eller oppheves.

       Komiteen vil videre vise til at Stortinget i de seinere år har bygget ut også den politiske sekretærhjelp betydelig, og at dette i første rekke er knyttet til de politiske gruppesekretariatene. Slik støtte ytes på bakgrunn av representantantall, men slik at de små gruppene får et relativt høyere tilskudd enn de større. I tillegg har de faste komitésekretærene som oppgave å bistå komiteene og saksordførerne med utformingen av innstillingen.

       Komiteen anser at dette er en hensiktsmessig måte å tilføre stortingsrepresentantene ekspertisehjelp på, bl.a. fordi ekspertisen dermed blir en støttefunksjon til den rent politiske behandlingen. Komiteen anser derfor at en eventuell ytterligere styrking på dette felt fortsatt bør vurderes av Presidentskapet i samråd med gruppelederne. Komiteen vil imidlertid understreke at det ikke bør legges opp til systemer som svekker Stortingets og den enkelte representants reelle avgjørelsesmyndighet i de sakene som behandles.

       Komiteen viser dessuten til at det følger av Forretningsordenens bestemmelser og fast sedvane at Stortingets faste komiteer allerede i dag har adgang til å innhente ekstern ekspertise både i form av høringer og utredninger, samt at komiteene etter Presidentskapets samtykke kan få utgiftene til slike høringer/utredninger dekket av Stortinget, jf. FO § 17 siste ledd og § 21 siste ledd.

       Komiteen minner videre om at en ren lovteknisk gjennomgang av lovtekster for komiteene tradisjonelt ytes fra Justisdepartementets lovavdeling. Likeledes foregår kontrollen med forvaltningen på Stortingets vegne i Riksrevisjonen. Komiteen viser i denne sammenheng til at Riksrevisjonens sterkere overgang til forvaltningsrevisjon vil kunne gi mer av den kvalitetssikring forslagsstilleren er ute etter, men klart bundet til den politiske behandling i Stortinget selv.