Departementet mener vurderingen av den enkelte elev skal være allsidig og fange opp bredden i elevens kyndighet. Karaktergivning skal være forbeholdt ungdomstrinnet. Skolebasert vurdering defineres som et ledd i skolens utvikling for å hjelpe personalet til å realisere prinsipper og mål for opplæringen. Departementet vil også utvikle et nasjonalt vurderingssystem for grunnskolen. Hensikten er å forbedre kvaliteten på opplæringen og sikre et likeverdig og godt skoletilbud.

       Komiteen er enig med departementet når deti lærerplanen tilrettelegger prinsipper og retningslinjer for vurdering som bygger på tre pilarer - elevvurdering - skolebasert vurdering - et nasjonalt vurderingssystem, og fremmer forslag om dette.

       Komiteen vil be departementet komme tilbake til Stortinget med egen melding om vurdering i skolen som omfatter både systemer for elevvurdering, skolevurdering og nasjonalt vurderingssystem, jf. utkast til vedtak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil særlig rette oppmerksomheten mot elevvurdering. Flertallet mener at dette systemet må framelske alle elevers lærelyst, gi dem selvtillit og gjøre dem søkende etter nye kunnskaper og ferdigheter. Flertallet vil vise til at det kan stilles spørsmålstegn ved hvorvidt dagens karaktersystem tilfredsstiller slike mål. Kanskje er vårt karaktersystem på en rekke felt med på å skape avstand mellom skolens mål, idealer og virkeligheten.

       Dagens karaktersystem fremmer konkurransesamfunnet der flere faller utenfor, ofte med svekket selvtillit. Etter flertallets oppfatning skal skolen hjelpe alle elever til å se muligheter - bli skapende og meningssøkende. Skal elevene få slike holdninger, må det skje via handling. Elevene må delta i prosjektarbeid, miljøarbeid og annen virksomhet knyttet til nærmiljøet. De må lære seg å ta i bruk kunnskaper og ferdigheter og utvikle sosiale og medmenneskelige holdninger. Flertallet mener dagens karaktersystem kan virke hemmende på skolens virksomhet på en rekke områder og legger for stor vekt på rangering av elever. Etter flertallets mening kan rangeringsfunksjonen dempes ned etter at alle elever i grunnskolen er sikret opptak til videregående opplæring.

       Når det gjelder elevvurdering, ber flertallet om at følgende momenter tillegges vekt ved utarbeidelse av meldingen:

-	Vurderingen må bli mer opptatt av prosess enn resultat.

-	Det må legges større vekt på veiledning og mindre vekt på rangering.

-	Elevene må trekkes med i vurderingen.

-	Det må bli bedre samsvar mellom undervisningsprinsipper og vurderingsprinsipper.

-	Det må gis større rom for vurdering av eleven ut fra egne muligheter.

-	Både den formelle og uformelle vurdering må bli bedre systematisert.

-	Foreldre/foresatte gis informasjon om elevene.

-	Lærere må få bedre opplæring i objektiv vurdering.

-	Det bør vurderes alternative former for karakterfastsetting.

-	Prøveformer må bli mer varierte. Åpen bokeksamener kan være et eksempel.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener i tillegg at meldingen må vurdere om det bør innføres en innsatsvurdering til internt bruk i skolen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at Stortinget må gis anledning til å drøfte innholdet i den fremtidige elevvurdering i grunnskolen. Disse medlemmer viser til at det ikke foreligger noe forslag til vurderingssystem. I meldingen gis det imidlertid signaler om at elevenes personlige egenskaper skal inkluderes i vurderingen. Disse medlemmer viser også til at en utredning fra Statens utdanningskontor i Sogn og Fjordane har avdekket svakheter ved dagens vurderingssystem.

       Disse medlemmer vil videreutvikle og styrke elevvurderingen. Til grunn for en samlet vurdering må ligge at denne skal:

-	Gi eleven og foreldrene informasjon om hvordan elevens prestasjoner forholder seg til kunnskapsmålene som er satt i det enkelte fag.

-	Motivere eleven til innsats.

-	Være grunnlag for opptak til videre utdannelse eller gi en fremtidig arbeidsgiver informasjon om elevens kunnskaper.

-	Gi skolen og skolens oppdragsgiver relevant informasjon om skolens resultater.

       Disse medlemmer har merket seg at det i skolen finnes en god del usikkerhet i forhold til hvordan karakterer skal settes, og at innholdet i karakterene derfor kan variere sterkt fra lærer til lærer og fra skole til skole. Disse medlemmer vil påpeke at til tross for at Gauss' normalfordelingskurve ikke lenger skal ligge til grunn for karaktersettingen, er den fremdeles den eneste formelle målestokk som er nedfelt, og at dette fører til at flere lærere fremdeles lar denne styre karaktersettingen. Disse medlemmer mener dette er uheldig.

       Disse medlemmer ønsker en systematisert evaluering av elevenes faglige utvikling fra 1. klasse, supplert med karakterer fra mellomtrinnet. Disse medlemmer vil avvise forslag om å utvide karaktergrunnlaget ved f.eks. å inkludere sosial kompetanse som et kriterium i den formelle elevevalueringen. Karakterene skal begrenses til å si noe om elevens faglige styrke i de enkelte fag, i hvilken grad eleven har oppnådd de faglige målsetninger som er satt. Disse medlemmer er positive til en samordning av karaktersystemet i grunnskolen og videregående opplæring.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av formell testing av elevens ferdigheter. Hensikten er tosidig: For det første får læreren et verdifullt instrument for å måle den enkelte elevs utvikling som et grunnlag for den videre undervisningen (diagnostiske prøver). For det andre får skolen, foreldrene og skolens oppdragsgivere informasjon om de resultater som oppnås (standardiserte prøver). Disse medlemmer vil derfor at det skal gjennomføres en diagnostisk prøve i 3. klasse for å teste elevens utvikling når det gjelder å lese, skrive og regne. Elever med problemer i disse grunnleggende ferdigheter må tilbys ekstraundervisning. Disse medlemmer vil innføre en standardisert prøve i basisfagene i 6. klasse og eksamen i alle skriftlige fag ved avslutning av grunnskolen.

       Disse medlemmer vil at det skal videreutvikles et system med uformell vurdering. Denne bør organiseres som utviklingssamtaler mellom lærer, foreldre og elever.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av at elevene opparbeider gode arbeidsvaner. En egen karakter for « innsats » vil være med å fremme dette. En slik karakter bør derfor innføres fra mellomtrinnet.

       Komiteens medlem representanten Christiansen ønsker å innføre karakterer fra og med mellomtrinnet i alle fag. Dette medlem mener imidlertid at karakterer i langt større grad også brukes som en tilbakemeldingsform til eleven og foreldre sammen med andre former for evaluering. Foreldrene bør jevnlig, eksempelvis hver måned, få en orientering om hvordan deres barn ligger an i form av en formell vurdering samtidig som konferansetimer bør brukes i større grad enn i dag. Dette medlem vil understreke at foreldre på denne måten vil få en bedre mulighet enn i dag til aktivt å følge opp elevens utvikling.

       Når det gjelder skolevurdering, ser komiteen det som svært viktig at foreldre og foresatte sikres gode muligheter til å delta i en slik vurdering.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at den instans som har ansvar for evaluering og kontroll av skolen bør ha en uavhengig posisjon i forhold til departementet. Disse medlemmer viser til at flere land har opprettet et eget skoleinspektorat eller tilsvarende organ med en uavhengig posisjon i forhold til skolemyndighetene. Disse medlemmer mener at det bør etableres et slik inspektorat i Norge. Dette bør overta en del av de oppgaver som er lagt til Statens utdanningskontorer, og dermed kunne opprettes uten at det totale skolebyråkrati øker. Disse medlemmer vil be om at ulike modeller utredes basert på erfaringer fra andre land, men tilpasset norske forhold.