Meldingen vil ikke medføre økonomiske konsekvenser ut over dem som er omtalt i kommuneøkonomiproposisjonen for 1996.

       Læreplanen for grunnskolen skal være fastsatt i god tid før planen innføres. Departementet arbeider ut fra en forutsetning om at ny læreplan skal innføres på alle trinn i løpet av 3 år. Det vil bli utarbeidet retningslinjer for overgangsordninger for elever i 9-årig grunnskole.

       Departementet har utarbeidet nye rammeplaner for førskolelærerutdanning og skal revidere rammeplanen for allmennlærerutdanning. Det er utarbeidet nye rammeplaner for videreutdanning rettet mot reformen i grunnskolen. For etterutdanning vil staten måtte bidra med planlegging, hjelpemidler og økonomi. Departementet arbeider med en handlingsplan for etterutdanning av personalet, også personalet i skolefritidsordningen, som en del av implementeringen av ny læreplan. Økonomiske konsekvenser vil framgå av statsbudsjettet. Statens utdanningskontor får regionalt ansvar for gjennomføringen i samarbeid med høgskolene.

       Den enkelte kommune avgjør selv lokaliseringen og organiseringen av skolens ulike virksomheter innenfor gjeldende bestemmelser. Departementet vil arbeide videre med ulike spørsmål omkring udelte og fådelte skoler og vil i den forbindelse vurdere behov som eventuelt må dekkes gjennom spesielle ordninger. Det kan bl.a. i spredtbygde områder være aktuelt å utprøve ambulerende undervisningsopplegg for de yngste elevene.

       Komiteen vil be om at fag- og timefordelingsplanen legges fram som sak for Stortinget.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Christiansen, vil i den forbindelse også be om en orientering om vesentlige endringer i læreplanene på bakgrunn av høringsprosessen.

       Dette flertallet vil videre be om at læreplanen for det nye faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering blir oversendt Stortinget før endelig utarbeidelse.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil videre be om at læreplanen for det nye faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering og læreplanene for 6-åringene legges fram for Stortinget som egen sak. Læreplaner for de øvrige fag i grunnskolen oversendes Stortinget til orientering.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utdypning av problemstillinger knyttet til retningslinjer for elevers fritaksmulighet i deler av det nye faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at i 1987 fikk Stortinget M 87 oversendt til behandling før planen ble tatt i bruk. Disse medlemmer vil be om at denne prosedyre blir fulgt også denne gang, og vil derfor be om at Regjeringens endelige forslag til læreplan blir lagt fram som sak for Stortinget.

       Spesielt vil disse medlemmer peke på følgende momenter som vil være av stor interesse for Stortinget: Plan for 6-årstilbudet, kristendomskunnskapsfaget og plan for fag- og timefordeling.

Om økonomi

       Komiteen har merket seg at mht. økonomi legger departementet til grunn kommuneøkonomiproposisjonen for 1996.

       Komiteen vil understreke at det var en viktig forutsetning for å gjennomføre Reform 97 at kommunene skulle ha full økonomisk kompensasjon for merutgifter til drift, investering, skyss og skolefritidsordning (SFO) som reformen medfører.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst.O.nr.36 (1993-1994).

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil understreke at utgifter til skolefritidsordningen i utgangspunktet ikke bør belastes det offentlige, men finansieres privat.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til at dersom det er mer enn 18 seksåringer i en klasse, så skal klassen ha 2 pedagoger. Dette innebærer en høyere bemanning enn de øvrige klassetrinn.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil advare mot å gjennomføre en så grunnleggende reform i grunnskolen med forventning om at det ikke skal innebære større bevilgninger til skolesektoren. Disse medlemmer mener det må legges til grunn at ressurssituasjonen gjør det mulig å gjennomføre en grunnskole i tråd med intensjonene i denne meldingen og de læreplanene som er under utarbeiding.

       Disse medlemmer viser til sine merknader i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 1996, der finansieringen av 6-åringsreformen ble behandlet. Disse medlemmer mener at det er grunn til uro med hensyn til kvaliteten i undervisningstilbudet som følge av dårlig ressursmessig oppfølging.

Om etterutdanning

       Komiteen er enig med departementet i at etterutdanning primært er kommunenes ansvar. I en reformperiode er det imidlertid nødvendig at staten bidrar med planlegging, hjelpemidler og økonomi. Komiteen registrerer med tilfredshet at departementet arbeider med en handlingsplan for etterutdanning av personalet inkl. SFO i forbindelse med innføring av ny læreplan.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil igjen understreke behovet for etterutdanning for personalet som skal drive lekebetont opplæring for småskoletrinnet, spesielt gjelder dette for 6-åringene.

Om lokalisering

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig med departementet i at den enkelte kommune selv må vurdere og avgjøre lokalisering og organisering av skolens ulike virksomheter innenfor de retningslinjer og bestemmelser som gjelder for 10-årig obligatorisk grunnskole.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener også at det organisatoriske mønster den enkelte kommune legger til grunn, også må legges til grunn for den økonomiske oppfølging fra staten til den enkelte kommune.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener den såkalte Agdermodellen som grunnlag for rammetilskudd har hatt en del uheldige konsekvenser i ulike kommuner. Flertallet vil imidlertid peke på at det er nødvendig med en objektiv modell for tildeling av midler. Flertallet vil avvente den evalueringen av inntektssystemet som det såkalte Ratsøutvalget kommer fram til.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at Agdermodellen som grunnlag for rammetilskudd må endres slik at det tas hensyn til det faktiske organisasjonsmønster for skoletilbudet i den enkelte kommune og språkdeling som kostnadsfaktor.

Om skoleskyss

       Komiteen vil vise til det som en enstemmig komité uttalte om skoleskyss i forbindelse med behandling av Innst.O.nr.36 (1993-1994):

« Komiteen mener at dagens norm for skoleskyss på 4 km er for langt for 6-åringer. Komiteen vil videre peke på at sikkerheten for 6-åringene ikke nødvendigvis blir ivaretatt bare ved å senke skyssgrensen. Også forhold knyttet til trafikktetthet og risiko for barn å ferdes langs skoleveien må vurderes, fordi korte veistrekninger kan ha trafikkfeller og være farlige i kraft av både trafikkmengde og trafikktype. På denne bakgrunn vil komiteen be departementet utrede spørsmål knyttet til skyssgrenser, trafikksikkerhet og skoleveier med ulik farlighetsgrad for hele grunnskolen. »

       Komiteen vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak som omhandler skoleskyss i god tid før grunnskolereformen trer i kraft.