Svalbard representerer en betydelig del av Norges og Europas siste uberørte villmark med til dels unike miljøkvaliteter og et sårbart økosystem som stiller store krav til forvaltningen av disse.

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Ranveig Frøiland, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Karita Bekkemellem Orheim og Anne-Lise Grande Vollan; fra Senterpartiet, lederen, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil; fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad; medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson; medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey; og medlemmet Oscar D Hillgaar, vil understreke at vern om Svalbard-naturen må settes i et helhetlig perspektiv knyttet til betydningen av å ta vare på Barentshavet som økosystem. I denne sammenheng vil komiteen særlig understreke viktigheten av det internasjonale samarbeid når det gjelder vern av naturområder og bærekraftig bruk av naturen i det nordlige Barentshavet.

       Komiteen ser positivt på at det gjennom meldinga legges opp til en bred gjennomgang av eksisterende regelverk, ajourføring og oppjustering av miljøvernregler samt en drøfting av den organisatoriske side av forvaltningen.

       Komiteen har merket seg at Svalbard vil bli innarbeidet i den nasjonale handlingsplanen for oppfylling av konvensjonen om biologisk mangfold. Komiteen viser i denne forbindelse til at Svalbard grunnet sin beliggenhet og sitt klima har et særdeles sårbart økosystem, som bl.a. pga økende turisme blir satt under stadig større press. Komiteen er derfor av den oppfatning at arbeidet med en nasjonal strategi for å sikre dette mangfoldet bør gis høy prioritet.

       Komiteen viser til at Norge gjennom Svalbardtraktaten har påtatt seg et viktig internasjonalt ansvar for forvaltningen av dette sårbare området. Ved konflikt med andre interesser på Svalbard mener komiteen at miljøhensyn skal veie tyngst. Spesielt den økende turismen stiller krav til forvaltningen av området, og det er nødvendig at myndighetene styrer utviklingen, bl.a. gjennom turistforvaltningsplanen.

Bevaring av Svalbards villmarksnatur

Verneområdene

       Komiteen viser til at det i meldinga legges opp til en evaluering av vernetiltakene på Svalbard, både mht. oppnådde resultater, representativitet og evt. behov for marine verneområder. Verneområdene utgjør i dag 56 % av landarealet på øygruppen, men komiteen slutter seg til at det er nødvendig å klarlegge om dette vernet i tilstrekkelig grad sikrer de verdier det er ønskelig å ivareta.

       Komiteen vil peke på at lite av landområdene som har biologisk produksjon er vernet. Disse områdene som har et rikt plante- og dyreliv utgjør bare 10 % av det totale arealet. Uten vern av noen av disse områdene risikerer vi at svært verdifulle områder går tapt. Komiteen vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til nye verneområder på Svalbard der viktige landområder med biologisk produksjon sikres vern. »

       Komiteen vil videre peke på den essensielle betydning de marine områdene har for Svalbards økosystemer og vil på denne bakgrunn be om at Regjeringen særskilt vurderer behovet for ytterligere marint vern.

       Komiteen viser til at målsettingen med naturreservatene er å verne om upåvirket arktisk landskap og å sikre den naturlige økologiske utvikling. Det vil derfor være nødvendig å holde ferdselen i reservatene på et lavt nivå. Komiteen vil i denne forbindelse spesielt peke på den økende cruisetrafikken med et stort antall ilandstigninger. Utviklingen her må følges nøye og det må fortløpende vurderes hvorvidt det bør iverksettes tiltak slik at slitasjen på de mest attraktive og sårbare områdene reduseres til et minimum.

       Komiteen støtter i denne forbindelse tanken om innføring av et gebyr for turistreiser til verneområdene. En gebyrordning forutsettes utformet slik at fastboende på Svalbard ikke skal belastes gebyr.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at gebyrinntektene i hovedsak bør benyttes til å ivareta kulturminner og fremme en mer miljøvennlig turisme på Svalbard.

       Komiteen ser med bekymring på den økende scootertrafikken på Svalbard. Komiteen slutter seg derfor til Regjeringens forslag om strengere restriksjoner vedrørende ferdsel med scooter, særlig når det gjelder ferdsel i verneområder, gjennom etablering av scooterfrie områder og lignende.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil understreke den rolle friluftsliv har for Svalbards fastboende, og forutsetter at en mer restriktiv bruk av scooter fortsatt må innebære at fastboendes bruk av snøscootere reguleres særskilt.

       Komiteen vil be Regjeringen vurdere hvordan ferdselen med fartøy bedre kan kontrolleres og reguleres, herunder ordninger med meldeplikt, anløpstillatelser, transportkorridorer, losordninger osv.

       Videre vil komiteen vise til at det i enkelte tilfeller har vært problemer i forbindelse med reketråling i f.eks. Hinlopenstredet, og vil i denne forbindelse be om at Regjeringen vurderer behovet for ordninger som har til hensikt i størst mulig grad å utelukke risikoen for ulykker som havari eller oljesøl som følge av innefrysing. Komiteen mener at kystvakta i denne sammenheng må spille en sentral rolle.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar mener videre at risiko for ulykker kan reduseres ved bedre kart over havområdene rundt Svalbard.

       Komiteen vil vise til kartleggingen av fly- og helikoptertrafikken på Svalbard. På dette grunnlaget bør eventuelle tiltak gjennomføres.

       Komiteen mener det er avgjørende at det legges til rette for en aktivitet som tar utgangspunkt i et økologisk helhetsperspektiv, hvor hensynet til naturen og til eksisterende kulturminner som vesentlige opplevelseselementer ivaretaes. I denne forbindelse kan det bli nødvendig å innføre tiltak som regulerer turismen i omfang. Komiteen er av den oppfatning at turistnæringa vil komme til å utgjøre en svært viktig del av næringslivet på Svalbard i framtida. Det er derfor viktig at det etableres et nært samarbeid mellom de ulike parter hvor hensynet til behovet for vern på den ene siden og mulighetene for næringsutvikling på den andre siden søkes ivaretatt på en best mulig måte.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, viser til forslag fra Sysselmannen på Svalbard og Norsk Polarinstitutt om vern av Bjørnøya. Bjørnøya har de rikeste sjøfuglforekomstene i hele Barentshavet, med 1 million sjøfugl i sommerhalvåret og som mellomlandingsplass for internasjonalt verneverdige fuglebestander. Likeledes er det unike landskapsmessige verdier i området, samtidig som Bjørnøya er rikt på kulturminner fra hele Svalbards historie. Regjeringen vurderer fortsatt spørsmålet om vern av Bjørnøya, samtidig som det arbeides med tiltak for å sikre sjøfuglforekomstene i havområdene rundt øya.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener videre at vern av Bjørnøya er nødvendig, og vil derfor be Regjeringen utarbeide en plan for vern av øya som også sikrer de store bestandene av sjøfugl og deres beiteområder. Planen, med forslag om vernegrad og verneomfang, bør legges frem for Stortinget. Enkelte unntak i vernereglene kan ivareta videre drift av virksomhet knyttet til den meteorologiske forskningsstasjonen på øya. Dette flertallet fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for vern av Bjørnøya. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i meldingen varsles at departementet vil arbeide videre med spørsmålet om vern av Bjørnøya, og forutsetter at departementet vil komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering på en hensiktsmessig måte.

       Komiteens medlem Hillgaar mener også at et vesentlig vern av Bjørnøya er nødvendig, og støtter ønsket om å be Regjeringen om en konkret vurdering for vern. Men en plan for vern må ta hensyn til Svalbardtraktatens avtaleparters legitime interesser, ref. traktatens art. 3. Under disse forutsetninger støtter derfor dette medlem ønsket om en bred vurdering for vern av Bjørnøya.

Arealforvaltning utenfor verneområdene

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, viser til de forslag Store Norske Spitsbergen Kulkompani har lagt fram om åpning av det såkalte Sentralfeltet. I selskapets planer inngår også bygging av vei og kraftlinje mellom Longyearbyen og Svea. Utbyggingsplaner av denne type i dette området vil etter flertallets vurdering være skadelig for miljøet, og kan føre til ytterligere uheldig aktivitet. En slik utbygging vil være klart i strid med målsettingen om å bevare villmarksnaturen på Svalbard.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at sett fra et klimaperspektiv er det uheldig at Norge eksporterer subsidiert kull. Dette flertallet viser til at utviklingen de senere år har gått i retning av at andelen sysselsatte i kulldriften reduseres og at andre sektorer har hatt vekst. I tråd med næringsministerens redegjørelse i Stortinget 11. oktober 1995 blir bemanningen i kullgruvedriften ytterligere redusert. Etter dette flertallets vurdering er det viktig at annen virksomhet bygges opp. Det er av avgjørende betydning at det er virksomhet på Svalbard som sikrer at norsk suverenitet over området fortsatt opprettholdes.

       Dette flertallet vil be om at disse forhold legges fram for Stortinget som en egen sak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil hevde at det er en svakhet ved meldingen at den ikke gir noen inngående vurderinger av kulldriftens konsekvenser for miljøet på Svalbard.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at utviklingen de senere år har gått i retning av at andelen sysselsatte i kulldriften reduseres, og at andre sektorer har hatt vekst. Hvorvidt denne utviklingen vil fortsette slik at det vil være mulig å opprettholde en helårsbosetning på Svalbard uten kulldrift, er imidlertid fortsatt svært uvisst, og disse medlemmer er derfor av den oppfatning at det vil være nødvendig å komme tilbake til spørsmålet om kulldriftens framtid på et senere tidspunkt.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er en stor svakhet ved stortingsmeldingen at den ikke gir noen inngående vurdering av kulldriftens konsekvenser for miljøet på Svalbard. Kull er i global sammenheng en av de viktigste kildene til både forurensing og til drivhuseffekten. Drift av kullgruver fører også med seg en rekke forskjellige naturinngrep. Det er derfor ikke mulig å foreta en gjennomgang av status og tiltak på miljøområdet på Svalbard uten samtidig å ta stilling til om det skal være kulldrift der i fremtiden.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Hillgaar mener at norsk Svalbard-politikk skal rettes inn mot å opprettholde en bosetting på Svalbard, men at denne ikke skal baseres på fortsatt gruvedrift. Utviklingen de siste årene har vært at andelen sysselsatte i kulldriften er på retur og at andre sektorer har styrket seg kraftig. Det gjør at det i dag er realistisk å forestille seg en helårsbosetting i Longyearbyen på dagens nivå i en situasjon uten gruvedrift. Kullgruvene rundt Longyearbyen er snart tømt og en eventuell åpning av nye kullgruver vil bety store naturinngrep i form av vei- og kraftutbygging i Reindalen eller helikoptertransport av de ansatte til Svea.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Det åpnes ikke nye kullgruver på Svalbard.

       Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen melding om ulike tiltak for å opprettholde bosetting i Longyearbyen etter at gruvene er tømt. »

       Komiteen vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig vurdering av Svalbard-samfunnet hvor miljø, kulldrift og annen næringsvirksomhet, utenrikspolitiske og andre relevante forhold blir sett i sammenheng. »

Et styrket vern av miljøet på Svalbard

       Komiteen støtter Regjeringens forslag om å opprette et eget lovutvalg som skal utarbeide en egen miljøvernlov for Svalbard, og forutsetter at denne gir en beskyttelse av miljøet i tråd med målet om å bevare villmarksnaturen.

       Komiteen ser positivt på at det opprettes en egen miljøvernavdeling hos Sysselmannen, og mener at en slik miljøvernavdeling, samt styring ved årlige politiske retningslinjer, bør kunne ivareta miljøvernarbeidet på Svalbard på en fornuftig måte i fremtiden.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, vil i den forbindelse vise til at tilslutningen til forvaltningsmessige tiltak som berører spørsmål knyttet til bosettingsområdene og for eksempel friluftsaktiviteter rundt bosetningene kan påvirkes gjennom økt medvirkning fra lokale instanser og folkevalgte organer i utformingen av lover og regler, bl.a. for å utnytte lokal kompetanse og kjennskap til de spesielle forhold som Svalbardområdet representerer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til opprettelsen av en egen miljøvernavdeling hos Sysselmannen, og mener i den forbindelse at Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensningstilsyn primært bør fungere som rådgivere for miljøvernavdelingen hos Sysselmannen.

       Disse medlemmer viser til Dok.nr.8:85 (1994-1995) om en demokratisk styringsmodell for lokalsamfunnet på Svalbard, som ligger til behandling i utenrikskomiteen.

       Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at respekten for forvaltningsmessige tiltak som bl.a. berører spørsmål knyttet til bosettingsområdene og for eksempel muligheten til utøvelse av fritidsaktiviteter kan påvirkes gjennom økt delaktighet i utformingen av lover og forvaltningsregler. Dette bl.a. for å utnytte lokal kompetanse og kjennskap til de spesielle forhold som Svalbard-området representerer.

       Disse medlemmer har merket seg at Miljøverndepartementet vil utarbeide nye regler for fritidshytter på Svalbard. Disse medlemmer viser til at dette er et spørsmål som opptar de fastboende og ber derfor departementet vurdere de ulike sider ved hyttebygging både på privat og statlig grunn.