En ordning med åpne høringer er innført i de fleste andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Det kan nevnes at både Sverige og Danmark (i en viss utstrekning) holder åpne høringer. Det samme gjelder for land som England, Nederland, USA og Canada m.v. En kan i denne sammenheng vise til Innst.S.nr.98 (1984-1985) og Innst.S.nr.232 (1988-1989) hvor det er gjort utførlig rede for regelverk og praksis for åpne komitéhøringer i andre land. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i tillegg innhentet informasjon om systemet for åpne komitéhøringer ved komiteens reiser til Sverige, Nederland samt USA og Canada.

       I det følgende gis en sammenfatning av et utvalg opplysninger som komiteen har mottatt på dette punktet.

3.1 Sverige

       Den svenske riksdagsordningen bestemmer at komiteene skal holde sine møter for stengte dører. I 1987 ble det imidlertid vedtatt at et flertall i den enkelte komité kan beslutte at et møte helt eller delvis skal være offentlig i den utstrekning det gjelder innhenting av opplysninger. Den nye ordningen trådte i kraft fra 1. februar 1988. I forarbeidene til denne bestemmelsen er det bl.a. presisert at formålet skal være å innhente saksopplysninger som ledd i forberedelsen av komiteens saker. Høringene må ikke utvikles til politiske debatter.

       Hver komité kan fritt beslutte hvilke høringer som helt eller delvis skal være offentlige. Imidlertid er det i forarbeidene gitt retningslinjer for denne bedømmelsen, bl.a. uttalt at høringene fortsatt bør holdes for stengte dører når det gis opplysninger som er av fortrolig karakter.

       Representanter for statlig myndighet har ikke plikt til under et offentlig komitémøte til å gi opplysninger som måtte være belagt med taushetsplikt. Dette må ses i sammenheng med at statlige svenske myndigheter med unntak for regjeringen har plikt til å gi de opplysninger og uttalelser som en komité ber om. Statsorganer som hører under regjeringen kan likevel overlate til regjeringen å ta standpunkt til slik begjæring fra en komité.

       Ikke-statlige organer, likesom privatpersoner og institusjoner, har ingen plikt til å gi opplysninger til en riksdagskomité. Det er imidlertid opplyst at det i praksis ikke har vært noen større problemer forbundet med fraværet av en slik plikt til å møte for en riksdagskomité.

       I forarbeidene er det også fremhevet at opplysninger kan være fortrolige av politiske grunner. En høring kan ha til hensikt å få frem de politiske forutsetninger for ulike beslutningsalternativer i en sak, eller den kan gjelde motivene og omstendighetene bak avgjørelsen. Offentlighet under slike høringer kan vanskeliggjøre behandlingen i komiteen på samme måte som om selve komitéforhandlingene hadde vært offentlige.

       Det er også gitt en bestemmelse om at lyd- eller bildeopptak fra offentlige komitémøter kan finne sted etter avtale med komiteen. Bare når lyd- eller bildeopptak kan virke forstyrrende på et møte, eller når de praktiske forutsetninger ikke foreligger, bør det komme på tale at komiteen ikke tillater lyd- eller bildeopptak.

       Det er forutsatt at den enkelte komité selve skal bestemme hvilket lokale som skal brukes ved en offentlig høring, om det skal gjøres lydbåndopptak, tas stenografisk referat og hvordan høringene ellers skal gjennomføres.

       En beslutning om å avholde åpen høring blir bekjentgjort gjennom annonsering i dagspressen, hvor det også gis en kort beskrivelse av tema for høringen. Hver søndag gis en forholdsvis utførlig redegjørelse i riksavisene over hva som skal behandles i Riksdagen den påfølgende uke, herunder om de høringer som er fastsatt.

       Det er videre tatt inn i riksdagsordningen bestemmelser om at det ved åpne høringer skal være egne plasser for tilhørere, samt en bestemmelse om at tilhørere som forstyrrer høringer kan bortvises, samt gitt henvisninger til et eget regelverk som omhandler sikkerhetskontroll i Riksdagen.

       Den praktiske utforming av en utspørring er det ellers opp til den enkelte komité å bestemme; dette gjelder regler om taletid, lengde på spørsmål osv. I konstitutionsutskottet har det vært diskusjon om hvem som skulle begynne utspørringen under en åpen høring. Tidligere var det regelen at det største partiet skulle ha denne retten. Dette er nå endret til at det er det partiet som har reist vedkommende sak som skal starte. I denne komiteen er det ellers ingen regler for hvor lenge et komitémedlem kan stille spørsmål.

       Det har tidligere vært debatt om vitner skulle avlegge ed forut for en høring. Dette ble imidlertid avslått, da det ville gi et domstolslignende preg over høringene.

3.2 USA

       Det må innledningsvis påpekes at maktfordelingen etter den amerikanske forfatningen medfører at nasjonalforsamlingens kontroll med den utøvende makt har andre former og et annet preg enn i nasjoner med et parlamentarisk styresett.

       Kongresskomiteene bruker i stor utstrekning høringer i forbindelse med sin kontroll med regjeringen, for å bringe fram fakta om dens virksomhet.

       De som innkalles til høring i kongresskomiteer, har i stor utstrekning plikt til å møte fram og plikt til å svare på spørsmål. De fleste høringer foregår for åpne dører i likhet med komitémøtene for øvrig. Komiteene har store sekretariater, med forskjellige slags eksperter som er med og forbereder spørsmålene. I noen tilfelle nedsettes en spesialkomité, med særlig engasjerte medlemmer, for å granske en spesiell sak. Slik har det vært i noen av de sakene som har fått størst offentlig oppmerksomhet.

       Under kontroll- og konstitusjonskomiteens studiereise til USA høsten 1994, der en særlig var opptatt av Kongressens kontrollfunksjoner overfor regjeringsmakten, ble komiteen orientert om erfaringene med åpne komitéhøringer. Kongressens kontroll med regjeringen/forvaltningen i budsjettsammenheng utøves i store og viktige saker bl.a. gjennom komitéhøringer, som regulært er offentlige, og som også ofte kringkastes. Kongressens kontroll med at forvaltningens virksomhet er i samsvar med Kongressens intensjoner med lovgivning og andre typer reguleringer, blir også delvis utøvet gjennom høringssystemet.

       Høringene kan etter det amerikanske systemet deles i to hovedkategorier; høringer som går ut på å studere hvordan et program/prosjekt blir gjennomført, og høringer som har et mer etterforskningslignende formål. Den sistnevnte kategori vil ofte ha sammenheng med mistanke om ulike former for myndighetsmisbruk. Det skal i denne sammenheng bemerkes at kongresskomiteene har myndighet til å innstevne vitner under trussel om straffansvar.

       Under komiteens møte med representanter for Kongressens forsknings- og utredningsseksjon (Congressional Research Service) ble det særlig understreket at det var en fordel at åpne komitéhøringer inngår som en del av kontrollvirksomheten. Slike høringer kan også være fordelaktige for administrasjonen, i og med at en åpen høring kan fjerne uberettigede mistanker om uregelmessigheter.

       Representantenes Hus har en egen komité (House Comittee on Government Operations) som har ulike kontrollfunksjoner overfor regjeringen, og som kan ta opp saker av eget initiativ. Også denne komiteen gjennomfører åpne høringer som et ledd i sin kontrollvirksomhet. Ifølge reglementet skal åpne høringer normalt annonseres minst en uke på forhånd, og det skal gis opplysninger om tid, sted og tema for høringen. Lukkede høringer kan imidlertid holdes når det anses nødvendig av hensyn til andre stater, behovet for å skjerme identiteten til etterforskere, når det foreligger lovbestemt taushetsplikt osv. Overfor kontroll- og konstitusjonskomiteen ble det også påpekt at åpne høringer kan ha en folkeopplysende funksjon.

       Også på delstatsnivå blir det gjennomført åpne høringer, dette både som ledd i delstatsforsamlingens lovgivningsfunksjon og dens forvaltningskontroll. Slike høringer kan enten være publikumshøringer eller delstatsforsamlingens høringer med administrasjonen/delstatsregjeringen. Den førstnevnte type kan enten ha som formål at borgerne skal få innsyn i delstatsforsamlingens virksomhet, eller å uteske borgernes synspunkter på nye lover og reguleringer. Alle de som måtte ønske det vil kunne uttale seg under slike høringer. Også delstatsforsamlingens høringer med administrasjonen, som enten kan være av informativ karakter eller skje som følge av mulig myndighetsmisbruk, er offentlige og er dessuten gjenstand for stor interesse.

3.3 Canada

       Under komiteens studiereise til Canada høsten 1994 ble komiteen orientert om Underhusets kontroll med den føderale statsforvaltningens myndighetsutøvelse. Et av kontrollmidlene i så måte er den uavhengige revisjon som gjennomføres av Office of the Auditor General (OAG) - tilsvarende Riksrevisjonen. Dette kontoret rapporterer til Underhuset om regjeringens forvaltning av statens midler. The Public Accounts Committee i Underhuset skal se til at offentlige midler blir nyttet i samsvar med formålet med bevilgningen samt på en forsvarlig økonomisk måte, og gjennomgår i den forbindelse OAGs rapporter. Komiteen avholder offentlige høringer, hvor også OAG er representert, og ved slike høringer vil ledelsen for den reviderte forvaltningsenhet være gjenstand for utspørring om de forhold som revisjonen har tatt opp. Etter at høringer er gjennomført rapporterer komiteen til Underhuset.

       I møte med The Standing Committee on Procedure and House Affairs, hvis oppgaver til dels tilsvarer de konstitusjonelle oppgaver som er lagt til vår kontroll- og konstitusjonskomité, ble det opplyst at komitémøtene stort sett holdes for åpne dører, etter de samme prinsipper som gjelder for komiteens høringer. Åpne høringer holdes også under arbeidet i The Standing Committee on Legal and Constitutional Affairs, f.eks. i forbindelse med ny lovgivning.

3.4 Storbritannia

       Det britiske Underhuset består av to typer komiteer; Standing Committees og Select Committees. Førstnevnte type behandler særlig lovforslag, hvor en egen Standing Committee blir nedsatt i hver enkelt sak. Møtene i denne type komiteer holdes stort sett for åpne dører, og det blir tatt stenografisk referat fra møtene. Høringer forekommer regulært ikke i denne type komiteer.

       De såkalte Select Committees har i motsetning til Standing Committees myndighet til å oppta muntlige forklaringer fra utenforstående, og benytter seg i stor grad av høringsformen. Slike komiteer velges for hele valgperioden, og blir oppnevnt for å undersøke spesielle saksområder, særlig i forhold til den utøvende myndighet. Mens møtene i denne type komiteer holdes for lukkede dører, er høringene normalt åpne - såfremt det ikke er saker av konfidensiell karakter - og det tas stenografisk referat av alle de vitneforklaringer som mottas. Referatene blir vanligvis offentliggjort som vedlegg til komiteens rapport. Privatpersoner har en straffesanksjonert plikt til å møte og svare for en slik komité, mens ministre og offentlige tjenestemenn ikke har en tilsvarende plikt. I praksis vil som regel ministre og tjenestemenn møte for en slik komitéhøring. Nærmere redegjørelse for forberedelse og gjennomføring av høringer i det britiske Underhuset er gitt i Innst.S.nr.232 (1988-1989).