Det fremgår av undersøkelsen at:

-	hjemmelsgrunnlaget for Forsvarets boligvirksomhet er til dels uklart

-	organiseringen av boligvirksomheten og ansvarsfordelingen mellom de berørte instanser er unødig komplisert

-	det ikke foreligger oversikt over totalbevilgningene til boligsektoren, og at det ikke blir foretatt noe samlet anslag eller beregning av bevilgede beløp til boligformål

-	det ikke foreligger noe regnskapssystem i Forsvaret hvor inntekter og utgifter i tilknytning til boligvirksomheten er fremstilt

-	helhetlig eiendomsregister som har vært planlagt siden 1978, er å betrakte som foreldet før alle bygg og anlegg var registrert i systemet (nytt system er innkjøpt)

-	styringsprogrammet for det edb-baserte boligregisteret ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset brukerbehovet

-	det differensierte husleiesystemet er svært komplisert. Systemet differensierer ikke i tilstrekkelig grad med hensyn til beliggenhet

-	leienivået i Forsvaret ligger betydelig under leienivået i staten for øvrig. Det kan stilles spørsmål ved rimeligheten av at alle som bor i Forsvarets boliger skal ha krav på husleie fastsatt etter det differensierte husleiesystem

-	tilpasninger av boligmassen etter foretatte behovsvurderinger ikke følges opp i tilstrekkelig grad

-	det kan stilles spørsmål ved behovet for særskilte etatsboliger som holdes utenfor den vanlige boligfordelingen

-	mange av boligene er bebodd av annet personell enn personell underlagt beordring

-	boligmassen er for stor i forhold til behovet

-	flere boliger står ledige over lengre tid

-	det foreligger et større antall boliger øremerket som sjefsboliger enn behovet tilsier

-	flere sjefsboliger på særvilkår er ubebodd eller bebodd av annet personell enn de som har plikt til å bo i slike boliger

-	Forsvaret ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp Stortingets målsetting om en generell reduksjon av statens boligmasse.

       I brev av 15. juli 1994 uttaler departementet at det ser positivt på en slik samlet gjennomgang av Forsvarets boligpolitikk som har blitt utformet over lang tid og under varierende forhold vedrørende såvel arbeids- som boligmarkedet.

       Videre fremgår det at departementet ikke ser noen saklig uenighet vedrørende hjemmelsgrunnlaget for Forsvarets boligpolitikk. Til Riksrevisjonens merknad om den kompliserte organiseringen og ansvarsfordelingen av boligvirksomheten viser departementet til at prinsippet om medbestemmelse for arbeidstakerorganisasjonene er lagt til grunn ved boligtildelingen.

       Departementet er av den oppfatning at det foreligger god oversikt over bevilgede midler på investeringssiden. På den annen side bekrefter departementet at Forsvaret ikke har noe regnskapssystem som gir oversikt over inntekter og utgifter i tilknytning til boligforvaltningen. Det gis også uttrykk for at det er tvilsomt om Forsvarets nye økonomistyringssystem, Ressurs- og økonomistyring for Forsvaret (RØFF), vil kunne gi slike oversikter eller fremstillinger.

       Det differensierte husleiesystem er etter departementets oppfatning ikke spesielt komplisert for brukerne av systemet.

       Forsvarsdepartementet er i utgangspunktet ikke uenig i at det ideelt sett burde være en indre sammenheng mellom de husleier som kreves i statens boliger og Forsvarets boliger. Departementet peker imidlertid på at en må forholde seg til hvordan Forsvarets personell vil reagere på den samlede sum av rammebetingelser i forbindelse med en beordring.

       Departementet har tidligere understreket at utgangspunktet for Forsvarets boligvirksomhet er å skaffe den del av Forsvarets personell som er undergitt beordring, et så godt boligtilbud at Forsvarets system for personelldisponeringer fungerer tilfredsstillende. Som forklaring til at mange av Forsvarets boliger er bebodd av annet personell enn personell underlagt vanlig boligfordeling, vises det til at boligbehovene kan variere fra år til år.