1. Generelt

1.1 Sammendrag

       Flommen i Østerdalen, i Gudbrandsdalen, i Mjøsdistriktet og langs Glommas nedre løp har forårsaket store skader. Flomsituasjonen er ikke over. Det er derfor for tidlig å danne seg noen oversikt over skadenes omfang og alle de tiltak som er nødvendige for å rette opp skadene.

       Bevilgningsreglementets § 11 gir Kongen adgang til i en slik situasjon å vedta at nødvendige utgifter blir pådratt og dekket, og legge saken fram for Stortinget når behovet er mer avklart. Pga. skadenes størrelse og det forhold at Stortinget snart avslutter sine forhandlinger før sommeren, vil Regjeringen likevel gi en første og foreløpig orientering om hvilke tiltak som er aktuelle og hvilke utgifter det kan bli spørsmål om å dekke over statsbudsjettet.

       Dette gjelder tiltak på alle områder:

       Det ble i 1992, i forbindelse med orkanskadene på Nord-Vestlandet, gitt en redegjørelse for og vurdering av dagens lovverk for så vidt gjelder dekning av naturskader (se St.prp. nr. 58 og St.prp. nr. 74 (1991-1992)). De vesentlige trekk i ordningen gjengis i det følgende:

       For private vil skader normalt falle inn under det private forsikringssystemet, enten gjennom ordinær brannforsikring eller ordinære kaskoforsikringer. Ting som er brannforsikret er i henhold til naturskadeforsikringsloven ( lov av 16. juni 1989 nr. 70 ) også forsikret mot naturskade. Naturskadeforsikringsloven gjelder imidlertid ikke for alle skader, således ikke skog eller avling på rot, varer under transport, motorvogn og tilhenger til bil, m.m.

       Naturskadeforsikringsloven har en bestemmelse om at forsikringsselskapenes samlede ansvar ved en enkelt naturkatastrofe begrenses til et beløp som fastsettes av Kongen, og at det kan foretas avkortning overfor de sikrede dersom denne grensen overskrides. Begrensningsbeløpet er for tiden fastsatt til 1,8 mrd. kroner. Ifølge opplysninger fra Norsk Naturskadepool tilsier situasjonen, slik den ser ut nå, at 1,8 milliardsgrensen ikke vil bli overskredet. I denne sammenheng pekes det på at 1,8 milliardsgrensen gjelder for forsikringsselskapenes samlede ansvar etter naturskadeforsikringsloven. I og med at mange av skadene som skyldes flommen vil dekkes av andre forsikringsordninger, kan de totale forsikrede skadene etter forholdene overstige 1,8 mrd. kroner med meget betydelige beløp.

       Statens naturskadefond yter erstatning for naturskader som det ikke er adgang til å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning (brannsikring, kaskoforsikring e.l.).

       Tap av avling på grunn av flommen vil bli fanget opp av katastrofeordningen i planteproduksjonen på ordinær måte med søknadsfrist i oktober.

       Stortinget vedtok i fjor ny naturskadelov. Regjeringen er innstilt på en fleksibel og individuell behandling innenfor de rammer som lovverket trekker opp. Det vil bli lagt særlig stor vekt på en rask, men forsvarlig saksbehandling. I den forbindelse vil Regjeringen sette ressurser inn på å få til en rask gjennomføring av takseringsarbeidet. Justisdepartementet vil sørge for at lensmannsetaten i de berørte distrikter blir styrket slik at den kan ta seg av takseringsarbeidet.

       Sekretariatet for Statens naturskadefond vil holde samlinger for lensmenn og øvrig takstapparat i de berørte distrikter så snart vannet trekker seg tilbake.

       For å få til en tilstrekkelig rask behandling av erstatningssakene i sekretariatet for Statens naturskadefond, kan det bli nødvendig å engasjere noe ekstra personell, som forutsettes dekket av midler fra kapittel 1148 post 71 på lik linje med ekstrautgifter til takseringsapparatet.

       Styret for Statens naturskadefond kan utbetale forskudd på erstatningen. Forutsatt en saksbehandlingstid på om lag en uke i forskuddssaker, vil det relativt snart kunne oppstå behov for økt tilgang på midler i Statens naturskadefond.

       Det samlede behov for tilleggsbevilgning vil ikke være noenlunde klart før betydelig senere på året. Det er først når vannet har trukket seg tilbake at man kan få taksert skadene å oppnå mer sikre anslag over behovet for midler. Imidlertid er det klart allerede nå at de vel 38 mill. kroner som er disponible på kapittel 1148 post 71 langt fra vil være tilstrekkelig.

       Det er bl.a. tatt som utgangspunkt at 130.000 - 140.000 dekar dyrket mark har vært satt under vann. Såkorn, settepoteter og gjødsel anses i all hovedsak tapt. Det vil i de fleste tilfeller være for sent å så korn eller sette poteter på ny med tanke på å få avling av betydning. Imidlertid vil det være ønskelig å så til arealer med en dekkvekst for å motvirke erosjon og avrenning av næringsstoffer.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at Regjeringa i St.prp. nr. 72 (1994-1995) slår fast at flommen i Østerdalen, i Gudbrandsdalen, i Mjøsdistriktet og langs Glommas nedre løp har forårsaket store skader, at flomsituasjonen ikke er over og at det er for tidlig å danne seg en oversikt over skadenes omfang og alle de tiltak som er nødvendig for å rette opp skadene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, viser til at Regjeringa i denne proposisjonen ber om fullmakt til å vedta at nødvendige utgifter blir pådratt og dekket i tråd med Bevilgningsreglementets § 11, og at saken skal legges fram for Stortinget på nytt når behovet er mer avklart.

       Flertallet er enig i at denne saken behandles i to trinn av Stortinget:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at denne foreløpige behandlingen fra Stortingets side må gjennnomføres uten at alle berørte parter har hatt mulighet til å uttale seg gjennom ordinære høringer. Flertallet mener derfor at det ikke har vært mulig å få en full oversikt over de problemstillinger som må behandles av Stortinget før det gjøres endelige vedtak om hvilke retningslinjer for erstatninger som skal følges for denne spesielle naturkatastrofen. Flertallet mener det er viktig at de berørte parter både har mulighet til å bli hørt og til å påvirke Stortingets arbeid med denne saken. Dette begrunner ytterligere at det er nødvendig at Stortinget behandler saken i to trinn.

       Flertallet er kjent med at det ved tidligere naturkatastrofer har oppstått problemer for dem som er rammet både fordi det er framtvunget løsninger for raskt slik at man har manglet nødvendig dokumentasjon for erstatning - og fordi løsninger har kommet for seint slik at enkelte ikke har fått de oppgjør de har rett til. Flertallet viser til at de mange som har lidd tap i de flomrammede områdene nå er utrygge og urolige for framtida. Flertallet mener derfor det er viktig at Stortinget legger opp til en så grundig behandling som denne saken krever, og at det ikke på usikkert grunnlag fra Stortingets side tas beslutninger som endres i ettertid. Flertallet vil derfor i forbindelse med behandlingen av denne proposisjonen konsentrere seg om følgende forhold:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen, ber Regjeringa om å legge fram for Stortinget en ny og egen proposisjon om lov og forskrifter når det gjelder erstatning etter naturskade og avlingsskade som inkluderer en vurdering av behovet for endringer i gjeldene regelverk på bakgrunn av flomskadene på Østlandet. Denne proposisjonen må legges fram for Stortinget i september 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, viser til at lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) ble behandlet i Stortinget for vel ett år siden. I Innst.O.nr.23 var det bred enighet om hovedlinjene i det omfanget og den avgrensningen loven trakk opp.

       Flertallet viser til at oppgjør og skadeerstatning skal skje i samsvar med naturskadeloven som Odelstinget behandlet 10. februar 1994 og som gjelder fra 1. januar i år.

       Flertallet legger vekt på at skadeoppgjøret etter flommen skal skje på grunnlag av individuelle vurderinger av alle skadesaker. Flertallet legger til grunn at § 11 pkt. 7 i loven gir tillatelse til å gå ut over erstatningsbeløpet når spesielle forhold tilsier det.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at komiteen har mottatt skriftlige uttalelser særlig om dette punktet fra flere organisasjoner bl.a. Hedmark Bondelag, Norsk Bonde og Småbrukarlag og fra Fylkestinget i Hedmark. I brev fra Hedmark Bondelag datert 13.06.95 heter det bl.a.:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen, mener at både flomskadenes omfang for den enkelte og det faktum at en del av flomskadene er et direkte resultat av myndighetsbestemte reguleringsvedtak, dekkes av unntaksbestemmelsene i loven om « særlige forhold ».

       Flertallet ber Regjeringen praktisere unntaksbestemmelsen i § 11 pkt. 7 slik at det etter en individuell behandling kan gis full erstatning til næringsdrivende i landbruket som har fått hele eller deler av sitt næringsgrunnlag ødelagt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser også til at egenandelene både når det gjelder avlingsskade og naturskade for enkelte kan gi en uakseptabelt høy økonomisk belastning etter flomskadene på Østlandet.

       Flertallet vil på denne bakgrunn legge til grunn at egenandelene må kunne reduseres vesentlig. Flertallet vil be Regjeringen med utgangspunkt i lovens unntaksbestemmelse vurdere en generell nedsettelse av egenandelen ved erstatningsoppgjør etter omfattende naturskader. Videre bør det vurderes en unntaksvis bestemmelse om redusterte egenandeler etter flomskader på Østlandet.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, forutsetter at skadeerstatning etter flomkatastrofen på Østlandet skjer i samsvar med gjeldende naturskadelov som gjelder fra 1. januar 1995. Når det gjelder avlingsskade legger dette medlem til grunn at gjeldende avtale, med egenandeler avtalt mellom landbruksorganisasjonene og staten som en del av jordbruksoppgjøret, står fast.

       Dette medlem legger videre til grunn at flomskader som er et direkte resultat av myndighetsbestemte reguleringstiltak, rent erstatningsrettslig stiller i en kategori for seg selv. Slike skader bør kunne erstattes fullt ut etter individuell vurdering.

       Dette medlem har sterke prinsipielle innvendinger mot at det gjøres endringer i gjeldende regelverk for natur- og avlingsskade med tilbakevirkende kraft. Eventuelle endringer i reglene med bakgrunn i erfaringer fra flomkatastrofen på Østlandet, må etter dette medlems oppfatning kun ha effekt i forhold til fremtidige katastrofer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at mange skadelidte kan ha behov for forskudd på oppgjør og går ut fra at det blir lagt til rette for forskuddsutbetaling i samsvar med lovens § 15.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, viser til erstatning for avlingsskader (katastrofeordningen for planteproduksjon) og legger til grunn at tap av såvarer, settepoteter og gjødsel m.v. i forbindelse med flommen blir lagt inn i skadeoppgjøret for naturskadeloven.

       Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en proposisjon der erfaringene med loven og forskriftene blir gjennomgått slik at Stortinget får anledning til å vurdere de ulike paragrafers omfang og avgrensninger.

       Komiteen slutter seg til forslag I i proposisjonen og fremmer i tillegg følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposisjon om lov og forskrifter når det gjelder erstatning etter naturskade og avlingsskade.

       Proposisjonen skal vurdere behovet for endringer i gjeldende regelverk på bakgrunn av flomskadene på Østlandet. Proposisjonen legges frem i september 1995. »

       Komiteen viser til at flommen kan føre til at enkeltpersoner vil få omfattende forsikringssaker. Komiteen mener at enkeltpersoner og næringsdrivende kan ha behov for betydelig juridisk bistand i forbindelse med forsikringsoppgjør. Komiteen vil be Regjeringen vurdere ekstraordinære tiltak som gir økte muligheter til dette for enkeltpersoner og næringsdrivende i flomområdene, herunder ordninger med fritt rettsråd/fri rettshjelp utover grensene for dagens ordning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, ber også om at Regjeringa kartlegger omfanget av personer som ikke har hatt forsikring og som dermed ikke har krav på erstatning overhode. Flertallet ber Regjeringa om å vurdere støtteordninger for denne gruppa blant de flomrammede.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke slutte seg til at det etableres støtteordninger for personer som lider tap fordi de ikke har hatt forsikring på objekter og gjenstander som kan forsikres. Dette medlem viser til at det er den enkeltes eget ansvar å sørge for tilfredsstillende forsikringsdekning. Om slik dekning bevisst eller i vanvare ikke er foretatt, kan det ikke være det offentliges oppgave, helt eller delvis å holde privatpersoner skadesløse ved tap eller skade. Åpnes det for en slik støtteordning pulveriseres enkeltmenneskets ansvar ytterligere, samtidig som presedens kan dannes for andre situasjoner. Dette medlem vil dessuten bemerke hvilken uheldig signaleffekt slike tiltak gir overfor det store flertall ansvarsbevisste personer med forsikringen i orden.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse vil peke på at etablerte ordninger som det private forsikringssystemet gjennom Norsk Naturskadepool og Statens naturskadefond skal kunne fange opp skadeomfanget som allerede er konstatert eller vil bli fastlagt etter storflommen som har rammet Østerdalen, Gudbrandsdalen, områdene langs Trysilvassdraget, rundt Mjøsa og langs Glomma og Vorma. I de tilfeller der eksisterende ordninger ikke dekker skaden eller viser seg å være utilstrekkelige, er det et statlig ansvar å dekke skader eller ekstrakostnader som følge av flommen.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen antar at den øvre grense for forsikringsselskapenes samlede ansvar, som for tiden er fastsatt til 1, 8 mrd. kroner ikke vil bli overskredet. Dersom dette likevel skulle skje, vil det ikke være en tilfredsstillende ordning at det blir foretatt avkortning i forsikringsoppgjør til de skadelidte. Disse medlemmer mener derfor at det vil være nødvendig at staten fastholder sitt ansvar for å holde forsikringstakerne skadesløse. Disse medlemmer viser til at de forsikringstakere som ikke har forsikring på bygning o.l. eller er underforsikret, må dekke sitt tap på ordinær måte. Disse medlemmer understreker at egenandel ved forsikring må knyttes til forsikringstakeren og ikke det enkelte forsikrede objekt. Dette fordi årsaken til skaden er den samme.

       Disse medlemmer viser til at objekter som ikke kan forsikres, eksempelvis jord, skog, veier, grøfter, bruer o.l. er påført store skader som følge av den helt ekstraordinære flommen. For å begrense de totale skadene valgte myndighetene å la oversvømme enkelte områder for å spare andre områder hvor skadene i et samfunnsøkonomisk perspektiv kunne blitt større. Flomverkenes utforming har likeledes hatt stor betydning for hvem som ble påført skade.

       Disse medlemmer viser til at Forskrift om taksering og erstatning av naturskader, fastsatt ved kongelig resolusjon 2. juni 1995, § 17 fastsetter et øvre tak for erstatning på 405.000 kroner og økende egenandel ved økende skadeomfang. Disse medlemmer viser til at utmåling av erstatning har vært uendra fra 1988 og at de tidligere var fastsatt i lov. Denne erstatningsutmåling vil påføre enkeltpersoner urimelige egenandeler og betydelige økonomiske tap. I § 17 Utmåling av erstatningsbeløpet heter det:

       Disse medlemmer viser til at en skade på 750.000 kroner eller høyere etter ny erstatningsutmåling vil gi maksimalt 405.000 kroner i erstatning. Dette er ikke akseptabelt. Disse medlemmer vil bl.a. understreke betydningen av at det ytes fullverdig erstatning til de som gjennom jorderosjon eller på annen måte har fått ødelagt eller forringet sitt næringsgrunnlag. Disse medlemmer viser til enstemmig vedtak i fylkestinget i Hedmark der en forutsetter at det blir dispensert fra egenandeler i alle sammenhenger og for alle næringer.

       På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det blir dispensert fra Forskrift om taksering og erstatning av naturskader i forhold til § 17 Utmåling av erstatningsbeløpet.

       Disse medlemmer peker på at inntil 150.000 dekar dyrket jord kan være omfattet av flomskader der årets avling er helt eller delvis ødelagt. Disse medlemmer viser til at Katastrofeordningen for planteproduksjon, den tidligere avlingsskadeordningen, vanskelig kan tolkes til å skulle dekke skader av slik art og omfang. Disse medlemmer mener derfor at skade på avling også skal dekkes over Statens naturskadefond på lik linje med andre ikke-forsikringsbare økonomiske tap.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen dispensere fra Forskrift om taksering og erstatning av naturskader, fastsatt ved kongelig resolusjon av 2. juni 1995, § 17 Utmåling av erstatningsbeløp slik at objekter som er forsikret og objekter som ikke kan forsikres, behandles likt når det gjelder egenandel og erstatning. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at det må betraktes som et samfunnsansvar å yte hjelp og erstatning til de som er påført tap etter flommen. Situasjonen i Heradsbygd illustrerer at det er slik ansvaret må plasseres: Det var toppledelsen i NVE som tok beslutning om å åpne diket i Heradsbygd. Dette førte til at store arealer ble satt under vann og ble påført flomskader. Hvis det ikke hadde blitt tatt en slik beslutning, hadde flommen rammet på en annen måte. I dette ligger det ingen kritikk av at NVE tok den beslutningen de gjorde. Eksemplet trekkes fram for å illustrere det samfunnsmessige ansvaret. Det er allerede nedlagt et omfattende arbeid både fra frivillige og mange offentlige instanser for å begrense skadene både på privat og offentlig eiendom uten at det er blitt stilt spørsmål om den enkelte skadelidtes betalingsevne eller hva som er innholdet i den enkeltes forsikringspolise. Dette medlem mener at en lignende holdning må prege erstatningsoppgjøret i etterkant av flommen, og at det nå er Stortingets oppgave å sørge for at kommuner, bedrifter og enkeltpersoner kommer ut av flomkatastrofen uten tap av økonomisk art. Dette betyr grovt sett at de økonomiske tap og skader som ikke blir dekka av forsikringer, må dekkes av staten.

       Dette medlem mener at flomskadene har et så svært omfang at det på flere punkter er nødvendig å gjøre unntak både fra de prinsipper som er fastslått i Naturskadeforsikringsloven og i Naturskadeloven og den saksbehandlinga som er vanlig i henhold til disse lovene.

       Dette medlem mener f.eks. det blir helt urimelig å bare slå fast - slik Regjeringen gjør - at « tap på avling på grunn av flommen vil bli fanget opp av katastrofeordningen i planteproduksjonen på ordinær måte med søknadsfrist i oktober ». Hvis en skal følge ei så passiv linje, antar dette medlem at flommen vil resultere i omfattende avvikling av gardsbruk i flomområdene. En etterskuddsvis erstatning med en egenandel på 38 % vil bety en grov forskjellsbehandling sammenlikna med de som får et forsikringsoppgjør med egenandel på 4.000 kroner.

       Ved erstatningsoppgjørene etter orkanskadene på Nord-Vestlandet i 1992 foretok forsikringsselskapene omfattende avkorting av erstatningsbeløpene med konstruksjonsfeil eller bygningsfeil som begrunnelse. Slik avkorting kunne utgjøre sekssifrede beløp i hvert skadetilfelle. Dette medlem mener det er uakseptabelt at forsikringsselskapene på en slik måte bruker påstand om konstruksjonssvakheter til å innføre skyhøye egenandeler og dermed lesse utgifter over på de skadelidte. Dels er det slik at ansvaret for eventuelle konstruksjonsfeil i alle fall må deles mellom byggherre og offentlig myndighet som har godkjent bygget. Skal avkorting være akseptabelt med slik begrunnelse, så må det begrenses til de tilfelle der det både er åpenbart at det er den skadelidtes egne handlinger som er årsak til bygningsmessige feil og det må være entydig bevist at skadene er økt vesentlig på grunn av slike selvforskyldte bygningsmessige feil.

       Dette medlem fremmer følgende forslag til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen anmode forsikringsselskapene i Norsk Naturskadepool om å gjennomføre erstatningsoppgjøret etter flomskadene i juni 1995 uten å gjøre bruk av retten til avkorting i erstatningsbeløpene med begrunnelse i bygningsmessige eller konstruksjonsmessige mangler. »

       Dette medlem mener at det i den nåværende katastrofesituasjonen må gjøres ei særskilt vurdering av situasjonen til de skadelidte som er påført tap som kan dekkes av vanlig forsikring, men som ikke hadde gyldig forsikringsavtale da katastrofen inntraff. Selv om det vanskelig lar seg gjøre å lage regler for dette, mener dette medlem at en i denne situasjonen må finne fram til ordninger som gjør at også de som er i en slik situasjon får hjelp til å utbedre eller bygge opp igjen bolig o.l. som er ødelagt.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa sørge for en registrering av de tilfelle der skadelidte etter flommen i juni 1995 ikke hadde gyldig forsikringsavtale da flommen kom, og vurdere muligheten for å yte erstatning i hvert enkelt tilfelle, slik at disse personene ikke blir økonomisk skadelidende etter naturkatastrofen. »

2. Kommuner og fylkeskommuner

2.1 Sammendrag

       Disse forutsettes på vanlig måte å ha forsikret (eventuelt stå som selvassurandør for) eiendom og løsøre som kan forsikres. Kommunale energiverk forutsettes også å ha dekket seg mot skader ved forsikring.

       Kommunal og fylkeskommunal infrastruktur, så som kommunale veier, fylkesveier, friområder, vann- og kloakkanlegg m.m. kan ikke dekkes av lov om naturskade, uten særskilt vedtak av Kongen. Da man vurderte dagens lovverk for naturskader i forbindelse med orkanskadene nyttår 1992, kom man til at kommunale skader av denne type ikke skulle trekkes inn under Naturskadefondet. I stedet ble det gitt særskilt bevilgning til tilskudd til kommuner og fylkeskommuner til opprydding og gjenreisning med i alt 72,7 mill. kroner (kap. 564).

       Det er pr. i dag ikke mulig å anslå skadeomfanget på kommunal infrastruktur og kommunal eiendom etter flommen.

       De kommunale utgiftene i forbindelse med flomødeleggelsene kan grovt deles i tre hovedkategorier:

       Kommunale eiendommer og løsøre er normalt forsikret gjennom de alminnelige forsikringsordningene. Når det gjelder ordinære forsikringsskader stiller kommunene likt med en hver annen forsikringstaker. Naturskader blir dekket gjennom naturskadeforsikringsdelen av ordinær brannforsikring eller via kaskoforsikring.

       Kommunens infrastruktur (veier, vann- og kloakkanlegg og annen kommunal infrastruktur) er normalt ikke forsikret. Skadene vil derfor bli belastet den enkelte kommune som «selvassurandør». I forbindelse med erstatningsoppgjøret etter orkanskader i 1992 og 1993 dekket imidlertid staten slike skader på den ikke forsikringsbare kommunale infrastrukturen fratrukket en egenandel på 15 % som ble belastet kommunene selv. Innhenting av opplysninger om skadeomfang, skadetype o.l. ble i 1992-93 gjort gjennom fylkesmennene i de berørte fylker. Det vil også nå bli gjort en kartlegging gjennom fylkesmennene av kommunenes utgifter som følge av flommen. Det vil bli etablert en tilskuddsordning til de berørte kommunene. Enkelthetene i en slik ordning vil bli nærmere vurdert, men det vil være naturlig å ta utgangspunkt i de ordninger som ble etablert etter orkanskadene i 1992.

       Kommunene har hatt og vil få betydelige utgifter til flomsikring og opprydding. Disse utgiftene kan dels være utgifter til leie av ekstern hjelp eller bruk av kommunens egne ressurser. I den grad skadeforebygging og/eller opprydding kan henvises til det enkelte forsikringsobjekt, vil dette være utgifter som dekkes av forsikringsoppgjøret for vedkommende objekt. For mer generell sikring og opprydding (som det ventelig vil være mye av i det aktuelle tilfellet) vil kommunene i første omgang være de som vil måtte bære kostnadene.

       Spørsmålet om framtidige tiltak for å unngå skadevirkninger av flom vil bli vurdert.

       Etableringen av en erstatningsordning for kommunene vil nødvendigvis ta tid, både med innhenting av skadeoverskrifter, fremskaffing av skadetakster etc. Det er derfor rimelig å tro at mange av kommunene kan få en anstrengt likviditet som følge av de store forskutteringer kommunene må foreta. I 1992 ble det etablert en ordning hvor kommunene fikk utbetalt likviditetstilskudd ut fra foreløpige skadeanslag. Disse likviditetstilskuddene ble så senere motregnet mot endelige skadeoppgjør eller mot rammetilskuddet før neste år i de få tilfeller hvor likviditetstilskuddet overskred erstatningsbeløpet. Ved en ordning med erstatning til kommunene etter flommen, vil ordningen med utbetaling av forskudd på antatt erstatning også bli videreført.

       Nødvendig forskudd til kommuner og fylkeskommuner til dekning av løpende utgifter vil bl.a. kunne dekkes av en egen låneordning for flomrammede kommuner under Kommunalbanken. En egen låneramme for dette formål er fastsatt ved kongelig resolusjon til 500 mill. kroner. Ellers kan Kommunaldepartementet gi forskudd på midler fra Skattefordelingsfondet for å lette likviditetspress som følge av ekstraordinære utgifter til beredskap og forebygging.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at i forbindelse med orkanskadene i 1992 og 1993 dekket staten skader på ikke-forsikringsbar kommunal infrastruktur fratrukket en egenandel på 15 % Flertallet mener skadeomfanget varierer så mye fra kommune til kommune at enkeltkommuner vil kunne få urimelig tunge økonomiske byrder ved egenandel på 15 % der kommunal infrastruktur har blitt påført store skader. I tillegg har en rekke kommuner blitt påført ekstra utgifter over en lengre periode, ikke minst lønnsutgifter i forbindelse med lokalt ledet oppfølgings- og opprydningsarbeid.

       Komiteen viser også til at proposisjonen åpner for likviditetslån for kommunene gjennom Kommunalbanken. Komiteen understreker at premissene for tildeling av slike forskudd må være klarlagt på forhånd, slik at kommuner ikke risikerer at manglende sluttgodkjenning kan føre til at større deler av slike lån likevel belastes kommunene i lang tid framover.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, vil be departementet vurdere om kommuner med særlig høye utgifter på grunn av flomskadene skal gis lavere egenandel enn 15 % og ber om at dette legges fram i proposisjonen i september.

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak II.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i St.prp. nr. 72 (1994-1995) ikke er beskrevet noen klar holdning hvorvidt de rammede kommunene skal holdes skadesløse. Disse medlemmer vil peke på at skadeomfanget varierer mye fra kommune til kommune og at små enkeltkommuner vil kunne få urimelig tunge økonomiske byrder ved en egenandel på 15 % der kommunal infrastruktur har blitt påført stor skade. I tillegg har en rekke kommuner blitt påført ekstra utgifter over en lengre periode, ikke minst utgifter i forbindelse med arbeidet med å forhindre flomskader og oppfølgings-, evakuerings- og opprydningsarbeid. På denne bakgrunn går disse medlemmer inn for at det settes et maksimalbeløp for den enkelte kommunes egenandel, gradert ut fra folketallet i kommunen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil foreslå at det gis en egen bevilgning over statsbudsjettet både til dekning av skader på kommunal og fylkeskommunal eiendom, løsøre og infrastruktur som ikke blir dekket gjennom forsikringsavtaler og til dekning av kommunale og fylkeskommunale oppryddings- og gjenreisingsarbeider. Slik erstatning fra staten må gis uten at det kreves en egenandel fra vedkommende fylke eller kommune. Dette medlem mener dette er nødvendig for å sikre at det økonomiske tapet etter flommen blir fordelt på hele samfunnet og ikke bare på innbyggerne i de kommunene som er flomramma. Nettopp fordi at de som bor i disse kommunene allerede er særskilt hardt og omfattende ramma, må en unngå at budsjettene i vedkommende fylker og kommuner blir ytterligere belastet. Regjeringen bør få fullmakt til å utbetale forskudd ut fra foreløpige skadeanslag.

       Dette medlem fremmer følgende forslag til vedtak:

       « 1. Stortinget ber Regjeringen utbetale erstatninger fra statskassa til både å dekke skader og tap etter flommen i juni 1995 på kommunal eller fylkeskommunal løsøre, eiendom og infrastruktur som ikke er dekket av forsikring og utgifter til kommunale og fylkeskommunale oppryddings- og gjenreisingsarbeider. Det skal ikke kreves egenandel fra kommunen eller fylket. Denne erstatningsordningen skal gjelde tilsvarende for kommunale og fylkeskommunale selskaper og foretak.

       2. Regjeringen gis fullmakt til å foreta utbetalinger for å gjennomføre pkt. 1. »

3. Statlige etater

3.1 Sammendrag

       For de statlige som får ekstra kostnader pga. flomskader er det også for tidlig å anslå hva som trengs under de enkelte kapitler. Betydelige beløp vil trengs til etater under Samferdselsdepartementet, til utbedring av skader på vei og jernbaneanlegg og dekning av driftstap for NSB. Forsvaret har store utgifter til militære transporter og stor innsats av personale og utstyr i flomforebyggende arbeid og vakthold. Materiell tatt fra nasjonale og allierte mobiliseringslagre må gjenskaffes. Under Justisdepartementet påløper store kostnader til ekstra innsats fra politi- og lensmannsetaten og sivilt beredskap. Ekstraordinær overtid eksempelvis i politi- og lensmannsetaten i forbindelse med flommen vil ikke gå på bekostning av de ordinære rammer for ekstraarbeid.

       Miljøverndepartementet vil trenge midler til å utbedre forurensningsskader av ulik karakter, spesielt som følge av at kloakkrenseanlegg er satt ut av funksjon og at avfallsdeponier er revet med i flommen. Det er også nødvendig med reparasjon av kulturminner og gjenoppbygging innen natur- og friluftsområder.

       Det har påløpt og vil fortsatt påløpe ekstra administrative utgifter til de fire fylkesmannsembeter som er berørt. Fylkeslegen i disse fylker får også en ekstra belastning.

       Norges vassdrags- og energiverk (NVE) bruker store ressurser til kontinuerlig overvåking av situasjonen i og rundt vassdragene. Når det gjelder forbygningsarbeidet og opprydding i vassdrag vil det bli nødvendig med betydelige beløp til umiddelbar reparasjon av skadede anlegg og elveløp. Det kan bli nødvendig med midler til økte sikringstiltak.

       Arbeidsdirektoratet vil ha behov for administrative ressurser knyttet til ekstra innsats i forbindelse med formidling og rask håndtering av KAJA-plasser. Regelverket for KAJA er justert noe for at tiltaket lettere kan benyttes i tilknytning til flomarbeidet. Det er gitt adgang til å ta inn andre ledige enn de opprinnelige målgruppene og det er myket opp noe på reglene knyttet til oppholdsperioden mellom eventuelt flere KAJA-perioder. Regelendringene gjelder kun i de flomutsatte områdene. I tillegg er det behov for ekstra ressurser til flytting og omorganisering av arbeidskontor som er rammet av flom.

       Hva som blir nødvendig av ekstra midler på alle disse etatsbudsjetter er ikke mulig å anslå nå. Siden man ennå ikke er halvveis i budsjettåret, vil de løpende utgifter i de nærmeste måneder kunne dekkes uten at bevilgningene under de enkelte poster blir overskredet med det første. Men etatene må ha en sikkerhet for at de ordinære oppgaver ikke skal bli urimelig berørt som følge av at bevilgningene blir brukt opp før årsskiftet.

       Finansdepartementet foreslår at Kongen får fullmakt til å samtykke i at de nødvendige løpende utgifter pga. flomskadene blir dekket og utgiftsført med den forutsetning at nødvendig tilleggsbevilgning seinere blir gitt. I en viss utstrekning kan det vise seg at etatene ikke makter å utføre alle de ordinære oppgaver i tillegg til de ekstraordinære. Da kan det foretas omdisponering innenfor rammen av gitt bevilgning.

       På noen områder kan utbetalinger først være aktuelle i 1996, men det lar seg ikke bringe på det rene nå. Det forutsettes at tilleggsbevilgninger i høst i nødvendig utstrekning gis som overførbare bevilgninger slik at tilsagn også kan innfris i 1996.

       Noen departementer med større behov vil kunne fremme forslag vedrørende flomskadetiltak sammen med eventuelle andre forslag om bevilgningsendringer i løpet av høsten 1995. På enkelte områder kan forslag om endelig tilleggsbevilgning utstå til nysalderingsproposisjonen.

       Det er vanskelig å sette noen samlet totalramme for Kongens fullmakt, spesielt siden de store kostnader under Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet er vanskeligst å anslå. Det er i henhold til bevilgningsreglementets § 11 heller ikke nødvendig med noen bestemt beløpsramme. Begrensningen ligger i at de ekstra utgifter må ha direkte tilknytning til bekjempelse og utbedring av flomskader. Hvert departement må redegjøre for nødvendige beløp på sine områder når det fremmes forslag om tilleggsbevilgning i løpet av høsten.

       For at statsansatte skal kunne pålegges nødvendig overtid i forbindelse med flomarbeidet, vil Administrasjonsdepartementet fremme en felles søknad om dispensasjon fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Direktoratet for arbeidstilsynet er innstilt på å innvilge slik dispensasjon. Direktoratet vil behandle en eventuell søknad fra flomrammede kommuner/KS på samme måte.

       Det er allerede gitt dispensasjon fra arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser for Forsvarets personell som er involvert i skadeforebyggende tiltak o.l.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til at flomskadene har blitt klart redusert på en rekke steder der det har blitt utført forebyggingsarbeider. Det har vist seg at forebyggingstiltakene på enkelte steder var utilstrekkelige, dessuten har flomsikringsverk blitt påført skader. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.8 (1989-1990) der Stortinget innførte en distriktsandel på 25 % for forebyggingstiltak. I energi- og industrikomiteens budsjettinnstilling ved behandlingen av statsbudsjettet 1990, kap 1885 og 4885 Energi- og vassdragsforvaltning (s.37) heter det:

       I praksis har dette ført til at det ikke vært gjennomført bygging av flomsikringstiltak siden dette regelverket ble innført. Disse medlemmer mener at distriktsandelen må avskaffes, slik at både reparasjoner av skader og nye sikringstiltak kan komme i gang så fort som mulig. Norges vassdrags- og energiverk (NVE) er det organ som må ha den nasjonale kompetansen på og må ha ansvaret for planlegging, utførelse av forebyggingstiltak og vedlikehold av flomforbygninger. Det er helt sentralt at flomforebygging skjer ut fra helhetlige planer for vassdrag der også miljømessige forhold vurderes. Disse medlemmer vil understreke at skader på nåværende flomsikringsverk må repareres. Dette arbeidet må utføres allerede inneværende år, og nødvendige midler må stilles til rådighet for NVE, slik at en har et forsvarlig flomsikringsverk for neste år.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Staten ved Norges vassdrags- og energiverk har ansvaret for planlegging, bygging og vedlikehold av flomforbygninger. »

       Disse medlemmer vil peke på at årets storflom har vist at det ikke er klare ansvarsområder og planer i forhold til beredskap og tiltak for å avgrense skadene. Dette rammet særlig de områdene som ble berørt i en tidlig fase. Dessuten viser det seg at beslutninger om tiltak i enkelte tilfeller har blitt fattet på et sviktende grunnlag. Disse medlemmer har registrert at det har vært uklare kommandolinjer og ansvarsfordeling mellom Regjeringen, NVE, Det sivile beredskap, Forsvaret og den kommunale beredskap. Disse medlemmer mener det er behov for en gjennomgang av ansvarsforhold, beredskapstiltak og kommandolinjer under slike katastrofesituasjoner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 72, side 5, opplyser at « Regelverket for KAJA er justert noe for at tiltaket lettere kan benyttes i tilknytning til flomarbeidet ». Disse medlemmene finner det naturlig at mange som nå er arbeidsledige, blir sysselsatt i forbindelse med oppryddings- og gjenreisingsarbeidet etter flommen. Men disse medlemmene mener at dette må skje på en slik måte at de som får arbeid, blir avlønna i samsvar med de vilkårene som er fastsatt i de overenskomster som gjelder for den type arbeid det er snakk om i vedkommende distrikt. Gjenreisingsarbeidet skal ikke legges opp slik at det undergraver tariffavtalene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa sørge for at arbeidsledige som blir sysselsatt i offentlig finansierte oppryddings- og gjenreisingsarbeider etter flommen blir tilbudt lønns- og arbeidsvilkår som er i samsvar med det som er fastsatt i de tariffavtaler som gjelder for den type arbeid i vedkommende distrikt. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til de nevnte endringer i regelverket for KAJA i forbindelse med flomarbeidet. Disse medlemmer viser til at det ikke er foreslått endringer i krav om tariffavtaler for utført arbeid, at det skal gjennomføres 15 % opplæring i løpet av tiltaksperioden og at styringsgruppen på vanlig måte skal godkjenne prosjektene.

4. Tiltak for å hindre sterke prisøkninger etter flommen

4.1 Sammendrag

       I tilknytning til opprydding og gjennoppbygging etter flommen, vil det i de aktuelle områdene kunne bli sterk etterspørsel etter en del varer og tjenester, i første rekke bygge- og anleggstjenester. Den økte etterspørselen vil kunne føre til økte priser på de aktuelle tjenester.

       I noen grad kan det være nødvendig å la markedet virke for å få gjennomført gjenoppbyggingsarbeidene tilstrekkelig raskt og effektivt. Større grad av overtid og skiftarbeid vil medføre økte kostnader og vil dermed kunne gi høyere priser. Noe høyere priser vil ellers bidra til at firmaer utenfor de rammede områdene kan gå inn og ta oppdrag, og dermed medvirke i gjenoppbyggingen. Konkurranse- og prismyndighetene vil imidlertid gjennomføre tiltak for å hindre urimelige prispåslag. Konkurransetilsynet har erfaring fra tilsvarende situasjon etter orkanen på Vestlandet i 1992. Bortsett fra enkeltstående tilfeller ble det ikke registrert vesentlige prisutslag. De næringsdrivende som bidro til gjenoppbyggingen, viste stort sett en ansvarlig opptreden og forsøkte ikke å utnytte en kortvarig knapphetssituasjon til sin fordel.

       Konkurransetilsynet har satt i gang informasjonsvirksomhet både overfor de aktuelle næringsdrivende, til forbrukerne og til forsikringsselskapene og pristiltakslovens § 2 som setter forbud mot å ta urimelige priser. Videre vil en bevisstgjøre etterspørselssiden slik at forbrukerne så langt som mulig innhenter flere pristilbud før arbeider igangsettes. Konkurransetilsynet vil følge prisutviklingen nøye og gjennomføre prisovervåking i nødvendig utstrekning. Det vil bli gjennomført særskilt informasjon om og kontroll av konkurranselovens forbud mot prissamarbeid og markedsdeling for å sikre at det ikke gjennomføres konkurransebegrensende tiltak som bidrar til å holde prisene oppe. Det er etablert en egen gruppe i Konkurransetilsynet som koordinerer informasjons- og kontrollarbeidet etter flommen.

       For å unngå press i bygge- og anleggssektoren som følge av gjenoppbyggingen, kan det bli aktuelt å forskyve i tid offentlige bygg og anlegg, samt midlertidig å omdisponere til innsats for å utbedre skader etter flommen.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til justisministerens redegjørelse i Stortinget 14. juni og har merket seg at Regjeringen mener det er fare for sterkt prispress innen bygg- og anleggssektoren, og at en vil forsøke å motvirke dette gjennom kontrolltiltak og ved å forskyve en del av den offentlige byggevirksomhet i nærliggende områder i tid. Komiteen støtter slike tiltak og viser bl.a. til forslag ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett om å redusere bevilgningen til Statsbygg.

5. Andre spørsmål

5.1 Nærmere om situasjonen for bedriftene i de flomrammede områdene

       Komiteen viser til at situasjonen for bedriftene i de flomrammede områdene er viet liten oppmerksomhet i den framlagte proposisjonen. Store deler av næringslivet i de hardest rammede områdene kan fort stå i fare for å komme svært dårlig ut av situasjonen. Det gjelder de bedrifter som har fått fysiske skader på produksjonsanleggene, men også alle som er berørt fordi flommen har ødelagt nesten hele infrastrukturen i området. Ikke minst blir bedrifter i reiselivsnæringen rammet hardt på grunn av markedssvikt etter flommen.

       Komiteen viser til at det er fare for at flommen fører til store økonomiske problemer for mange bedrifter, og i verste fall konkurser, med påfølgende tap av arbeidsplasser i det lokale næringsliv.

       Komiteen forutsetter at det i denne situasjonen blir vist vilje til å ta i bruk nødvendige virkemidler for å ivareta hensynet til de bedrifter som er berørt av flommen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, ser det som naturlig at fylkeskommunenes næringsavdelinger og kommunale myndigheter får disponere midler, slik at de i samarbeid med lokale banker og kreditorer får fullmakt til å etablere tilstrekkelig smidige ordninger som kan forhindre at bedrifter går konkurs eller må innstille driften på grunn av ettervirkningene etter flommen.

5.2 Miljø

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, viser til at en av de mer langsiktige skadevirkningene av flommen kan være økte utslipp av næringssalter og andre stoffer som forrykker balansen i naturen. Dette kan gi skader både i de flomrammede vassdrag og i havområdene rundt Oslofjorden. Disse medlemmer mener derfor at en rask gjenoppbygging av vannmiljø- og avløpsanlegg er en prioritert oppgave. Disse medlemmer viser til at mange av de flomrammede kommuner og fylker har svak økonomi i utgangspunktet, og legger til grunn at gjenoppbygging av vannmiljø- og avløpstiltak er en nasjonal oppgave.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, viser til at omfanget av flomskadene et stykke på vei må tilskrives de inngrep som er gjort i naturen i og rundt vassdragene som ble flomrammet. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at hydrologer har påpekt farene ved bl.a. drenering av våtmarker, avskoging og vegbygging i tilslutning til elver og vassdrag. Slike inngrep reduserer jordas evne til å holde på vannmasser og kan dessuten bidra til å øke jorderosjonen.

       Disse medlemmer viser til at foreløpige oversikter viser at en stor del av bygningene og vegstrekningene som ble flomskadet ble bygget etter forrige storflom i 1967. Disse medlemmer mener dette understreker behovet for å lære av erfaringer fra naturkatastrofer og innrette seg etter de naturmessige forhold.

       Disse medlemmer viser til oversendelsesforslaget fra flertallet i komiteen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse har videre merket seg at proposisjonen antyder muligheter for å forskyve i tid offentlige bygg og anlegg. Disse medlemmer støtter en slik omdisponering av ressurser for å sikre en rask gjennoppbygging. Disse medlemmer mener at prosjekt som hvis nødvendig bør vurderes utsatt i tid er vegbyggeprosjekter på E18 i Vestfold og E6 i Østfold. Det bør heller ikke igangsettes nye større vegprosjekter, f.eks. Trekantsambandet og Oslofjord-forbindelsen også fordi disse prosjektene kan komme til å få uheldige konsekvenser for oppryddingen og gjenoppbyggingen etter flommen.

5.3 Videre arbeid

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at det under komiteens behandling har fremkommet ulike forslag som Regjeringa bes om å vurdere nærmere:

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringa å vurdere forslag i Innst.S.nr.224 (1994-1995) i tråd med flertallets merknader. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa nedsette en flomkommisjon for å gå gjennom både hvordan flomsikringsarbeidet er blitt gjennomført i år og hvordan flomsikringsarbeidet må legges opp i framtida. Kommisjonen bør bestå av uavhengige sakkyndige og av representanter for de ulike kategorier av flomofre, dvs. bl.a. gårdbrukere, huseiere og kommunale myndigheter i flomområdene. »

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringa sørge for at arbeidsledige som blir sysselsatt i offentlig finansierte oppryddings- og gjenreisingsarbeider etter flommen blir tilbudt lønns- og arbeidsvilkår som er i samsvar med det som er fastsatt i de tariffavtaler som gjelder for den type arbeid i vedkommende distrikt.

Forslag fra Senterpartiet og Rød Valgallianse:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen dispensere fra Forskrift om taksering og erstatning av naturskader, fastsatt ved kongelig resolusjon av 2. juni 1995, § 17 Utmåling av erstatningsbeløp slik at objekter som er forsikret og objekter som ikke kan forsikres, behandles likt når det gjelder egenandel og erstatning.

Forslag 3

       Staten ved Norges vassdrags- og energiverk har ansvaret for planlegging, bygging og vedlikehold av flomforbygninger.

Forslag fra Rød Valgallianse:

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen anmode forsikringsselskapene i Norsk Naturskadepool om å gjennomføre erstatningsoppgjøret etter flomskadene i juni 1995 uten å gjøre bruk av retten til avkorting i erstatningsbeløpene med begrunnelse i bygningsmessige eller konstruksjonsmessige mangler.

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringa sørge for en registrering av de tilfelle der skadelidte etter flommen i juni 1995 ikke hadde gyldig forsikringsavtale da flommen kom, og vurdere muligheten for å yte erstatning i hvert enkelt tilfelle, slik at disse personene ikke blir økonomisk skadelidende etter naturkatastrofen.

Forslag 6

       1. Stortinget ber Regjeringa utbetale erstatninger fra statskassa til både å dekke skader og tap etter flommen i juni 1995 på kommunal eller fylkeskommunal løsøre, eiendom og infrastruktur som ikke er dekket av forsikring og utgifter til kommunale og fylkeskommunale oppryddings- og gjenreisingsarbeider. Det skal ikke kreves egenandel fra kommunen eller fylket. Denne erstatningsordningen skal gjelde tilsvarende for kommunale og fylkeskommunale selskaper og foretak.

       2. Regjeringa gis fullmakt til å foreta utbetalinger for å gjennomføre pkt. 1.

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringa nedsette en flomkommisjon for å gå gjennom både hvordan flomsikringsarbeidet er blitt gjennomført i år og hvordan flomsikringsarbeidet må legges opp i framtida. Kommisjonen bør bestå av uavhengige sakkyndige og av representanter for de ulike kategorier av flomofre, dvs. bl.a. gårdbrukere, huseiere og kommunale myndigheter i flomområdene.

7. Komiteens tilrådning

     Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget gir Kongen fullmakt til å samtykke i at utgifter som statlige etater, herunder Statens naturskadefond, har i forbindelse med de omfattende flomskader på Østlandet kan utgiftsføres under vedkommende etats kapittel og poster med forutsetning om at nødvendig tilleggsbevilgning vil bli gitt når det foreligger nærmere oversikt over behovet på det enkelte området.

       Stortinget gir Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å utbetale nødvendige likviditetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner til dekning av utgifter i forbindelse med skadeforebygging, skadesikring, opprydding og gjenreising etter flomødeleggelsene. Likviditetstilskuddene motregnes mot eventuelle statlige bevilgninger til erstatning og/eller statlige rammeoverføringer til kommunene og fylkeskommunene.

       Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposisjon om lov og forskrifter når det gjelder erstatning etter naturskade og avlingsskade.

       Proposisjonen skal vurdere behovet for endringer i gjeldende regelverk på bakgrunn av flomskadene på Østlandet. Proposisjonen legges frem i september 1995.

       Det henstilles til Regjeringa å vurdere forslag i Innst.S.nr.224 (1994-1995) i tråd med flertallets merknader.