7.1 Gjeldende importmønster for landbruksvarer

Sammendrag

       Norsk landbruksvareimport kommer i all hovedsak fra industriland, og først og fremst fra EØS-området. I underkant av 19 % av den totale landbruksvareimporten (målt i verdi) kom fra utviklingsland i 1993. U-landsimporten består hovedsakelig av landbruksvarer som ikke produseres i Norge, som tropiske frukter, kaffe og krydder samt den del grønnsaker.

       Tabell 1 gir en oversikt over norsk landbruksvareimport, og over importandeler fra EØS-området, utviklingslandene og fra andre land.

Tabell 1. Importverdi for landbruksvarer og importandeler fra EØS-området, utviklingsland og andre land. 1993.

	Total	Andel	Andel	Andel
	import	fra	fra	fra
	(mill.kr)	EØS	u-land	andre
				land

Kjøtt og kjøttvarer	152,0	79,2 %	5,5 %	15,3 %
Meierivarer og egg	162,1	98,3 %	0,9 %	0,8 %
Korn og kornvarer	1.079,6	77,3 %	2,3 %	20,4 %
Grønnsaker og frukt	2.643,8	50,5 %	31,4 %	18,1 %
Sukker, sukkervarer og honning	818,8	57,3 %	3,0 %	39,7 %
Kaffe, te, kakao og krydder	1.217,0	60,7 %	38,6 %	0,7 %
Dyrefôr (unntatt korn)	838,0	82,9 %	8,9 %	8,2 %
Drikkevarer og tobakk	1.261,1	76,6 %	8,5 %	14,9 %
Oljefrø og oljeholdige frukter	79,5	23,8 %	5,2%	71 %

Kilde: SSB, Månedsstatistikk for utenrikshandelen, endelige tall for 1993

Komiteens merknader

       Komiteen ser arbeidet med å øke importen fra u-landene som et positivt norsk bidrag til utvikling av de aktuelle landenes økonomi.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at Norge allerede i dag har en betydelig import av landbruksvarer og har merket seg at landbruksvareimporten i all hovedsak kommer fra industriland, først og fremst fra EØS-området. Under 20 % av den totale landbruksvareimporten kommer fra utviklingsland. Flertallet mener det bør stimuleres gjennom bl.a. utviklingsbistand til en vridning av landbruksvareimporten fra i-land til u-land.

7.2 Tollvernets betydning for importmønsteret for landbruksvarer

Sammendrag

       Omleggingen til et tollbasert importvern for landbruksvarer fant sted ved årsskiftet 1994/95. En kan med utgangspunkt i importstatistikken for første kvartal i år ikke se endringer i importmønsteret som det kan være grunn til å tro skyldes endringene i importvernet. En slik utvikling er forventet.

       Det antas at reduksjonen av ordinære tollsatser fra 1. juli 1995 til et nivå tilsvarende det Norge har bundet tollsatsene til i WTO pr. år 2000 vil ha begrenset effekt på landbruksimporten. Etableringen av kvoter for minimum markedsadgang for ulike kjøttslag (792 tonn), smør (366 tonn), egg (626 tonn) og kål (45 tonn) som følge av WTO-avtalen må forventes å medføre en importøkning av disse varene.

       Det er registrert en økning i landbruksimporten fra EU i første kvartal i år i forhold til samme periode i fjor. Den midlertidige GSP-ordningen synes ikke å ha hatt vesentlige virkninger på landbruksimporten i første kvartal. Dette kan blant annet skyldes at det tar tid å etablere handelsrelasjoner vis-à-vis disse landene og trenger ikke bety at preferansene, som er gitt, i seg selv ikke er tilfredsstillende.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til øvrige merknader i innstillingen.

7.3 Provenykonsekvenser

Sammendrag

       Samlede tollinntekter for 1995 er i Revidert nasjonalbudsjett anslått på usikkert grunnlag til 2.663 mill. kroner, mot 2.553 i vedtatt budsjett for 1995. Tollinntektene var i 1994 på 1.812 mill. kroner. Økningen fra 1994 til 1995 skyldes primært overgangen til tollbasert vern for landbruksprodukter, spesielt omlegging fra prisutjevningsavgifter til tollavgifter på korn og fôrvarer. Justeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett skyldes omlegging av ordningen med råvareprisutjevning på bearbeidede landbruksvarer (RÅK-ordningen). Forventede tollinntekter fra import av slike varer er ifølge Landbruksdepartementets anslag om lag 80 mill. kroner for 1995.

       Tollreduksjonene ned til år 2000-nivå for de bundne tollsatsene i henhold til WTO-avtalen forventes som nevnt å ha begrenset effekt på importen av landbruksvarer og vil dermed også ha begrenset effekt på tollinntektene. Omgjøringen av de administrativt nedsatte tollsatsene til ordinære tollsatser vil ikke ha betydning for effektiv tollbelastning, og dermed heller ikke på tollprovenyet. På grunn av tollpreferansene som gis utviklingslandene, vil tollinntektene kunne bli lavere hvis importen vris fra land som gis ordinære tollvilkår. Også forhandlingsløsningene med EU kan påvirke tollinntektene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til utviklingen i importen fra GSP-landene på kort sikt. Det er derfor i denne sammenheng ikke foretatt justeringer i samlede tollinntekter som følge av eventuelle vridninger i importmønsteret.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen ikke forventer nevneverdig økning i importvolumet som følge av den umiddelbare tollreduksjonen til år 2000-nivå. Disse medlemmer vil peke på at en umiddelbar oppfyllelse av år 2000-forpliktelsene innebærer en gjennomsnittlig tollreduksjon på 36 %, minst 15 % for ethvert tollvarenummer. For korn skjer det en ytterligere nedtrapping fra 1. juli 1995 til et nivå anslagsvis 35 øre lavere enn forpliktelsene pr. år 2000. Den samlede importen av jordbruksvarer til Norge er på anslagsvis 10 mrd. kroner og kornimporten er på anslagsvis 500.000 tonn.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen ikke legger til grunn lavere tollinntekter som en følge av at importen vris fra i-land til prefererte u-land. Disse medlemmer vil peke på at dette harmoniserer dårlig med den uttrykte målsettingen om at importen fra u-landene skal økes. I tillegg til dette kommer de økonomiske konsekvensene av eventuelle tollreduksjoner med EU.

       Disse medlemmer konstaterer at anslagene for tollinntektene er usikre, men trolig lavere enn Regjeringens anslag.

       Etter komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse sitt syn innebærer dette at tollinntektene for 1995 blir i størrelsesorden 100 mill. kroner lavere enn Regjeringens anslag. I tillegg til dette kommer de økonomiske konsekvenser av eventuelle tollreduksjoner som følge av forhandlinger med EU. Disse medlemmer viser til merknad under pkt. 6.2 hvor disse medlemmer påpeker at forhandlingen er av en slik karakter at resultatet må framlegges for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at det i forbindelse med St.prp. nr. 59 har blitt foretatt nye vurderinger av forventede tollinntekter på korn- og kraftfôrsektoren. Disse vurderingene er foretatt på bakgrunn av de nye beregnede tollsatsene og antatt importvolum fra Statkorn. Innenfor den usikkerheten det alltid vil være knyttet til slike vurderinger viser anslagene godt samsvar med de allerede budsjetterte tall.

       Disse medlemmer vil påpeke at det å koble de reduserte satsene for kornsektoren til en reduksjon i tollinntektene ikke gis noen fullstendig framstilling. Tollinntektene på kornsektoren vil være avhengig av de norske tollsatsene, prisnivået på verdensmarkedet i forhold til jordbruksavtaleprisene og de norske kornavlingene med tilhørende behov for import. Disse momentene gir usikkerhet i anslagene.

       Disse medlemmer vil også peke på at usikkerheten med hensyn til utfallet av bl.a. EU-forhandlingene medfører at anslagene for tollinntektene på landbruksvarer generelt vil være usikre. Koplet med den usikkerheten som er påpekt for kornsektoren, ser vi derfor ingen grunn til å endre anslaget for tollinntekter på nåværende tidspunkt.

       Disse medlemmer vil videre peke på at den usikkerheten som råder med hensyn til tollinntektene for kornsektoren ikke har noen direkte kopling til implementeringen av WTO-avtalen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til den usikkerhet som gjør seg gjeldende ved vurderingen av anslaget for tollinntektene og ser ingen grunn til å overprøve departementets provenymessige beregning.