3.1 Kronetollsatser kontra prosenttollsatser

Sammendrag

       De norske bindingslistene i WTO-avtalen inneholder både kronetollsatser (spesifikke satser) og prosenttollsatser (tollverdisatser) for alle landbruksvarene. I Salderingsproposisjonen for 1995 ble det lagt til grunn at kronetollsatser skulle brukes fra 1. januar 1995.

       Hensynet til stabile og forutsigbare rammevilkår taler for at det inntil videre som hovedprinsipp benyttes kronetollsatser. Dette vil gi større grad av stabilitet i prisene. Dette henger ikke minst sammen med svingende verdensmarkedspriser og dagens høye tollsatser i Norge. For enkelte produktkategorier er det imidlertid hensiktsmessig at det benyttes prosenttollsatser. Dette vil spesielt gjelde for tollposisjoner som omfatter vidt forskjellige produkter og/eller der prisforskjellene er store mellom produktkategorier innenfor samme varenummer.

       Selv om bruken av kronetollsatser videreføres som hovedprinsipp fra 1. juli 1995 vil det kunne vise seg ønskelig å gå over til bruk av prosenttoll på et senere tidspunkt, for eksempel dersom de norske tollsatsene skulle komme ned på et slik nivå at ulempene med prissvingninger blir mindre problematiske, eller dersom behovet for beskyttelse skulle tilsi at innføring av prosenttoll er hensiktsmessig.

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.II (1994-1995) fikk Finansdepartementet i vedtak XIX fullmakt til å utforme tolltariffen for 1995 slik at landbrukskapitlene baseres på spesifikke satser. Finansdepartementet fikk samtidig fullmakt for det inneværende budsjettår til å angi at tollverdien kan benyttes som beregningsgrunnlag for visse varer. Finansdepartementet vil be om at den nevnte fullmakt tas inn i tolltariffens innledende bestemmelser. Forslaget gir ingen realitetsendring for budsjettåret 1995.

       Det vises til utkast til vedtak III, § 9.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Innst.S.nr.65 (1994-1995) hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at de norske bindingslistene i GATT både viser kronetollsatser og prosenttollsatser. Nevnte flertall slår videre fast:

« I hvert enkelt tilfelle er det den tollsats som gir det høyeste tollbeløp ved innførsel som skal brukes. »

       Komiteen viser til at dette flertallet merket seg at tollvesenet må foreta en betydelig systemendring av TVINN (Tollvesenets Informasjonssystem for Næringslivet) for at et slikt alternerende beregningsgrunnlag skulle kunne etableres.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at Stortinget har gitt Finansdepartementet fullmakt til å utforme tolltariffen for 1995, jf. B.innst.S.nr.II, vedtak XIX. Prinsippet om bruk av kronetollsatser må ikke være til hinder for at det kan brukes prosenttall for visse varer, i situasjoner der departementet finner dette påkrevet.

       Flertallet vil som en naturlig oppfølging av tidligere vedtak, slutte seg til forslag til vedtak III § 9.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Stortinget har gitt Finansdepartementet fullmakt til å utforme tolltariffen for 1995 slik at landbrukskapitlene baseres på kronetollsatser, men at prosenttollsatser kan brukes som beregningsgrunnlag for visse varer, jf. B.innst.S.nr.II, vedtak XIX.

       Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen sørger for at nødvendige endringer av TVINN blir utført, slik at et alternerende system, som Stortinget tidligere har sluttet seg til, kan etableres fra og med budsjettåret 1996. Disse medlemmer viser til at det tilligger Stortinget å fastsette tolltariffene.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå mot forslag til vedtak III, § 9.

3.2 Nye oppdelinger i tolltariffen

Sammendrag

       Vareoppdelingen i gjeldende tolltariff er ikke utformet under forutsetning av et tollbasert importvern. Inndelingen kan derfor være forholdsvis grov i forhold til hva som kan være hensiktsmessig innenfor et tollbasert vern. Blant annet er varer som har ulikt behov for beskyttelse plassert på samme tollvarenummer.

       For å unngå prisøkninger innenlands med dagens tolltariff er det fra 1. januar 1995 foretatt et stort antall administrative tollnedsettelser. For å redusere behovet for administrative tollnedsettelser foreslås det gjennomført en ytterligere oppdeling av tolltariffen. Oppdelingen innebærer i første omgang at varer som det ikke er norsk produksjon av, skilles ut.

       En ytterligere oppdeling av tolltariffen ut over det som foreslås nå vil bli vurdert i det videre arbeidet med det tollbaserte importregimet. Spesielt vil det kunne være aktuelt for kjøtt og kjøttprodukter, levende planter, bær, frukt og grønnsaker. Omleggingen av ordningen med råvarepriskompensasjon for bearbeidede jordbruksprodukter (RÅK-ordningen) vil også kunne medføre at en tilpasning av tolltariffen blir nødvendig, jf. omtalen i avsnitt 6.1.

       Utkast til vedtak om nye oppdelinger for enkelte tollposisjoner fremgår av vedlegg 3 og forslag til vedtak 1. Oppdelingene vil bli innarbeidet i den brukstariff som benyttes fra 1. juli.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at oppdelingen innebærer at varer som det ikke er norsk produksjon av, skilles ut.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at en ytterligere oppdeling av tolltariffene kan vise seg nødvendig for å gi en riktig tollbeskyttelse til ulike varegrupper. Som et resultat av forhandlingene med EU om omleggingen av dagens RÅK-ordning kan også en tilpasning av tolltariffene bli nødvendig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er tvilende til om ytterligere oppdeling av tolltariffen kan løse problemene når en vet at fulldekkende norske supermarkeder har flere tusen produkter. Etter disse medlemmers syn blir det derfor svært vanskelig å få en slik fininndeling av tolltariffen som svarer til markedets vekslende krav til produkttyper.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse slutter seg kun til forslag til vedtak I, jf. vedlegg 2 og 3, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

« I.

       Fra første juli 1995 skal tollen for de posisjoner i den norske tolltariffen som fremgår av vedleggene nr. 2 og 3 til denne proposisjonen gjelde. Tolltariffens tekst for disse posisjoner skal lyde slik som vist i kolonne for varebeskrivelse i samme vedlegg. »

       Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til forslag til vedtak I, vedlegg 3.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, har merket seg at ønsket om ytterligere vareoppdeling i gjeldende tolltariff er motivert av et ønske om lettere å kunne beskytte varer det er produksjon av i Norge. Dette medlem er grunnleggende uenig i en slik holdning, og vil derfor stemme imot forslag til vedtak I, vedlegg 3.

       Dette medlem fremmer følgende forslag til pkt. I i innstillingen:

« I.

       Fra 1. juli 1995 skal tollen for de posisjoner i den norske tolltariffen som fremgår av vedleggene 1 og 2 til denne proposisjonen gjelde. Tolltariffens tekst for disse posisjoner skal lyde slik som vist i kolonne for varebeskrivelse i samme vedlegg. »