Spørsmål til departementet vedrørende St.prp. nr. 59 om endringer i tollavgifter for landbruksvarer.

       Vedlagt følger svar på spørsmål fra finanskomiteen v/saksordfører Per Olaf Lundteigen oversendt Finansdepartementet i brev av 1. juni 1995.

Spørmål 1:

       Det vises til Kap. 1 siste avsnitt som sammenholdes med Kap. 6.2.4 tidspunkt for fastsetting av toll i St.prp. nr. 61 Jordbruksoppgjøret 1995. Betyr formuleringen i Ot.prp. nr. 59, Kap. 1 siste avsnitt at jordbruksavtaleprisene fastsettes først og dernest tollsatsene, slik at avtalte jordbruksavtalepriser blir reelle for avtaleåret?

Svar:

       Som omtalt i kap. 7.2. i St.prp. nr. 61 (1994-1995) Jordbruksoppgjøret 1995, vil jordbruksavtalens priser få endret funksjon under nytt importregime. Hvilke omgjøringer som må gjennomføres vil variere mellom de ulike sektorer. De priser som vil bli fastsatt i de årlige jordbruksoppgjør vil ha karakter av å være målpriser. Dette vil gjelde for melk og melkeprodukter, kjøtt av storfe, svin og fjørfe, frukt, grønnsaker og poteter. Målprisene er de priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå som gjennomsnitt for året ut fra balanserte markedsforhold og det fastsatte importvern. Målprisene vil imidlertid være mindre forpliktende enn for de enkelte produkter i dag (særlig meieriprodukter). Prisfastsetting gjennom et målprissystem vil være et hovedvirkemiddel for å regulere jordbruksvaremarkedene og skal være høyeste gjennomsnittspris for året. Fastsettelse av tollsatser vil skje i relasjon til de målpriser som gjelder for jordbruksoppgjøret.

       Tollregimet på landbrukssektoren vil bli utformet slik at norsk jordbruk og næringsmiddelindustri gradvis skal gis reell importkonkurranse. Dette må sees i sammenheng med Regjeringens mål om en mer konkurransedyktig og robust landbrukssektor.

Spørsmål 2:

       Ber om konkret opplisting av alle tollsatser som ønskes operative fra 1. 7. 95 og som er forskjellig fra det som er beskrevet i vedleggene.

Svar:

       I forhold til det som er beskrevet i vedleggene til St.prp. nr. 59 kan det bli aktuelt å endre tollsatsene på følgende områder:

-	RÅK-varer: Disse tollsatsene vil bli fastsatt etter at forhandlingene med EU på basis av Protokoll 3 i EØS-avtalen er avsluttet, jf. omtale i kapittel 6.

-

Individuelle og generelle tollnedsettelser: Se beskrivelse i kapittel 4, hvor det framgår at bl.a. suppleringsimporten, som er en viktig del av pris- og markedssystemet, vil baseres på administrative tollnedsettelser. For korn og kraftfor vises det til nærmere omtale i kapittel 4.1.2, 3. avsnitt, samt svar på spørsmål 4. Landbruksdepartementet er nå i ferd med å utarbeide mer detaljerte retningslinjer for innvilgelse av individuelle og generelle tollnedsettelser.

Spørsmål 3:

       Det vises til kap. 3.1, 2. avsnitt. Innebærer dette noen realitetsforskjeller fra formuleringa i St.prp. nr. 61 vedlegg 2 - pkt. 1,3. siste avsnitt. I tilfelle ja, hvilken er gjeldende?

Svar:

       Det er ingen realitetsforskjeller mellom St.prp. nr. 61 og St.prp. nr. 59 når det gjelder omtalen av krone- og prosenttollsatser. I begge proposisjoner går det fram at hensynet til prisstabilitet taler for å benytte kronetollsatser som hovedprinsipp fra 1. juli. Med svingende verdensmarkedspriser og høye tollsatser vil det for de fleste produkter ikke være hensiktsmessig med prosenttollsatser fra 1. juli. Kronetollsatser har imidlertid visse ulemper, blant annet vil det kreve en finere inndeling av tolltariffen for å gi ulike varer samme grad av beskyttelse eller importkonkurranse. Betydningen av på den ene side svingende verdensmarkedspriser og høye tollnivåer og på den annen side behovet for oppdeling av tolltariffen, reflekteres i St.prp. nr. 59, kapittel 3.1, 2. avsnitt. fremstillingen her er i overensstemmelse med fremstillingen i St.prp. nr. 61, vedlegg 2, der det heter: « For varegrupper hvor verdensmarkedsprisene er relativt stabile, tollsatsene er lave og hvor prisspredningen er stor vil prosenttollsatser bli lagt til grunn ».

       Selv om en velger å videreføre bruken av kronetollsatser som hovedprinsipp fra 1.7.1995 vil det ikke være noe i veien for å gå over til bruk av prosenttoll på et senere tidspunkt, f.eks. dersom de norske tollsatsene skulle komme ned på et slikt nivå at5 ulempene med prissvingninger blir mindre problematiske, eller på den annen side, dersom inflasjonen og behovet for beskyttelse skulle tilsi at innføring av prosenttoll er hensiktsmessig.

Spørsmål 4:

       Det vises til kap. 4.1.2, 3. avsnitt. Hva betyr dette konkret? Hvordan skal det gjøres operativt?

Svar:

       Systemet med administrativ tollnedsettelse for korn er også omtalt i St.prp. nr. 61 (1994-1995) kap. 6.2.2. I denne proposisjonen sies det videre i kapittel 8.2.2:

« For å sikre avsetningen av norsk korn og minimalisere transport av korn fra Østlandet til Vestlandet, forutsettes det at de administrative nedsatte tollsatser innebærer en viss prispreferanse for norskprodusert korn i forhold til tilsvarende importert vare. »

       Dette vil si at en innen 1. juli dette år administrativt vil fastsette terminvise tollsatser for det enkelte vareslag. Disse terminvise tollsatsene vil for det kommende jordbruksavtaleår bli fastsatt på grunnlag av jordbruksavtaleprisene på korn og kraftfor samt de fastsatte termintilleggene (se St.prp. nr. 61, kapittel 8.2.2.). Tollsatsene vil bli fastsatt slik at de til enhver tid gir en viss preferanse for norsk korn og kraftfor i forhold til importerte varer.

Spørsmål 5:

       Ber om å få oversikt over løpende bindingslister for minimumskvoter av alle relevante produkter med basisår 1994 for perioden 1995-2000. Ber samtidig om referanse til hvor disse størrelsene er beskrevet i dokumenter til Stortinget?

Svar:

       Oversikt over minimumskvotene i perioden 1995-2000 er vist nedenfor.

Beskrivelse av produkter	Basis	1995	1996	1997	1998	1999	2000

Kjøtt og spiselig slakteavfall av storfe	0	181	361	542	723	903	1084
Kjøtt og spiselig slakteavfall av svin	0	230	460	691	921	1151	1381
Kjøtt og spiselig slakteavfall av sau og
geit	0	34	69	103	137	172	206
Kjøtt og spiselig slakteavfall av fjørfe	284	347	410	474	537	600	663
Smør	324	366	408	450	491	533	575
Egg	492	626	760	894	1027	1161	1295
Hvit og rød kål	0	45	89	134	179	223	268

       Basistallene og sluttallene (år 2000) lå inne i Norges bindingslister som ble gjengitt i Særskilt vedlegg til St.prp. nr. 65 (1993-1994) « Norges bindingslister - varer og tjenester » del 1 - 1b - tollkvoter. (s. 78-79). Tallene for de mellomliggende år er satt opp på grunnlag av en lineær opptrapping.

       Vi gjør forøvrig oppmerksom på at vedlegg 5 til St.prp. nr. 59 inneholder en trykkfeil for minimumskvoten for egg i 1995. Det riktige tallet skal være 626 tonn, som vist ovenfor, og ikke 692 tonn.

Spørmål 6:

       Viser til kap. 7.3, 2. avsnitt. Ber om provenyberegning for hver produktgruppe ut fra foreslått redusert tollsats.

Svar:

       I kapittel 7.3, 2. avsnitt vises det til at tollnedtrappingen basert på de bundne WTO-satsene i år 2000 isolert sett antas å ha begrenset effekt på importvolum og dermed tollinntektene fra landbruksvarer. Grunnen er at tollsatsene på de aller fleste produkter fortsatt vil være såvidt høye at det ikke kan forventes nevneverdig import til de bundne satsene.

       Under det kvantitative importvernet var tollsatsene på jordbruksvarer svært lave. Det ble derfor ikke utarbeidet produktspesifikk statistikk for tollinntektene. Etter omleggingen til et tollbasert vern fra 1. 1. 95 vil det imidlertid bli utarbeidet slik statistikk.

Spørsmål 7:

       Ber om oversikt over alle områder (konkretisert) hvor Regjeringen går lenger enn forpliktelsene i GATT/WTO-avtalen.

Svar:

       Regjeringens forslag om å gjennomføre de WTO-avtalte reduksjoner i tollsatsene fra 1. juli 1995, istedet for over seks år, innebærer at en for alle varer reduserer tollsatsene raskere enn WTO-avtalen krever.

       Videre vil bruken av individuelle og generelle tollnedsettelser av hensyn til den innenlandske markedssituasjonen, slik de er beskrevet i kapittel 4, også innebære tollreduksjoner utover WTO-avtalens krav. Det samme gjelder de tollpreferanser til u-land (GSP-preferanser) som Regjeringen har fastsatt.