3. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
3.1 KAP. 228 FORSKNING, UTVIKLING OG ETTERUTDANNING I GRUNNSKOLEN
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Kostnader i forbindelse med planlegging av 10-årig grunnskole
Sammendrag
Bevilgningen under kap. 228 foreslås økt med 7,2 mill. kroner for å dekke nødvendige tiltak i arbeidet med ny læreplan for 10-årig grunnskole.
Det vil også være behov for ekstra midler til informasjonstiltak vedrørende innføring av reformen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partier stemte imot reformen med 10-årig grunnskole, og ønsker å utsette denne. Disse medlemmer vil derfor stemme imot økte bevilgninger under kap. 228 til planlegging av ny læreplan for 10-årig grunnskole.
Komiteen viser for øvrig til Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen, St.prp. nr. 58 (1994-1995).
IT-plan for utdanning
Sammendrag
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er i ferd med å sluttføre arbeidet med en IT-plan for utdanning for perioden 1995-98. Det vises for øvrig til St.meld. nr. 24 (1993-1994) Om IT i utdanningen. Til oppfølging av planen er det nødvendig å opprette en tidsbegrenset 4-årig stillingshjemmel, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.
3.2 KAP. 231 TILSKUDD TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING UTENFOR RAMMETILSKUDDET
Ny post 63 Kompensasjon
Sammendrag
Oppland fylkeskommune har bedt om kompensasjon fordi fylkeskommunen pga. feil i datagrunnlaget for trekkorreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler har fått for lite utbetalt i rammetilskudd i perioden 1991-93.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet orienterte fylkeskommunen i brev av 28. desember 1994 om at en er innstilt på å etterkomme fylkeskommunens krav for 1993 under forutsetning av Stortingets tilslutning. For årene 1991 og 1992 er en imidlertid kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å etterkomme fylkeskommunens krav. Feilen er rettet opp fra og med 1994.
Det foreslås på bakgrunn av dette at fylkeskommunen kompenseres for 1993. Dette medfører behov for en bevilgning i 1995 på kr 3.103.000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.3 KAP. 234 TILSKUDD TIL LÆREBEDRIFTER OG LÆRLINGER
Post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger - Post 73 Tilskudd til lærlinger
Sammendrag
Det foreslås å overføre kr 11.953.000 fra post 70 til post 73. Disse postene var tidligere sammenslått. I splittingen ble det lagt inn for lite midler på post 73 for 1995. I 1994 ble det utbetalt ca 14,7 mill. kroner til lærlinger som må reise bort. Det regnes med at bevilgningsbehovet i 1995 blir det samme som forbruket i 1994.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.4 KAP. 235 STATLIGE VIDEREGÅENDE SKOLER I LANDBRUKSFAG OG NATURBRUK
Post 01 Lønn og godtgjørelser - Post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
Etter at de gjenstående statsskolene er tildelt midler for 1995, er det rom for en reduksjon på kap. 235 med ca 2,1 mill. kroner. Reduksjonen fordeler seg med kr 1.503.000 på post 01 og kr 600.000 på post 11.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Nedleggelse av Statens skogskole Nissedal
Sammendrag
Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (1993-1994) der det heter:
| « Departementet tek sikte på at ein innan utgangen av 1994 skal ha klarlagt kva for skolar på dette kapitlet som kan overførast til vedkommande fylkeskommune. Skolar som ikkje let seg overføre, meiner departementet må nedleggjast. » |
Det har ikke latt seg gjøre å få Telemark fylkeskommune til å ta over driften av Statens skogskole Nissedal (tidligere filial under Statens yrkesskole for skogbruk Saggrenda). Hovedskolen er overtatt av Buskerud fylkeskommune.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har derfor kommet til at filialen må legges ned, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til at det ikke har kommet til en løsning vedrørende videre drift av Statens skogskole i Nissedal. Disse medlemmer vil be Regjeringen ta et initiativ overfor Nissedal kommune og Telemark Fylkeskommune med sikte på å legge til rette for alternativ virksomhet ved den tidligere statlige skogskolen i Nissedal.
3.5 KAP. 238 KVALITETSUTVIKLING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Sammendrag
Arbeidet med fullføring av læreplanarbeidet under Reform-94 har vist seg å være noe mer omfattende enn tidligere forutsatt. For å sikre framdriften i arbeidet er det behov for å opprette 3 tidsbegrensede 2-årige stillingshjemler, jf. forslag til romertallsvedtak.
Utgiftene til disse tre stillingene vil bli dekket innenfor allerede bevilgede budsjettrammer under kap. 238.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.
3.6 KAP. 240 PRIVATE SKOLER M.V.
Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning
Sammendrag
Enkelte skoler fikk for mye utbetalt i 1994. I forståelse med de skolene det gjelder, blir dette trukket tilbake i løpet av 1995 ved at utbetalingene til disse skolene reduseres noe. Det er dermed nå rom for å redusere bevilgningen for 1995 med 1 mill. kroner. Sauherad Syvendedags-Adventistmenighets grunnskole ble godkjent for sent til at skolen kunne tas med i St.prp. nr. 1 (1994-1995) fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det er imidlertid rom innen vedtatt budsjett til å gi skolen tilskudd fra høsten 1995. Det foreslås derfor at skolen skal få tilskudd fra 1. juli 1995.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag om reduksjon av bevilgningen under post 70 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen finner det uheldig at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bruker uforholdsmessig lang tid på å godkjenne søknader om drift av private skoler. Disse medlemmer mener at det ofte går altfor lang tid fra godkjenning gis til tilskudd gis. Disse medlemmer viser til at Bærum Montesorriskole ble godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 1995 og vil foreslå at tilskudd gis fra høsten 1995. Disse medlemmer oppfatter at dette kan dekkes innenfor dagens bevilgning og vil derfor gå imot Regjeringens forslag til reduksjon av post 70.
Disse medlemmer er kjent med at Guds Lam Kirke i Oslo har søkt om utvidelse av grunnskolen med 7. - 9. klasse. Søknad om utvidelse av skolen til også å omfatte ungdomstrinnene ble sendt 4. august 1993. Disse medlemmer viser til at mange av skolens elever nå går i 6. klasse, og skal begynne på ungdomsskolen til høsten. Med tanke på at søknaden om utvidelse ble sendt for nærmere to år siden, hadde disse elevene og deres foreldre god grunn til å regne med at spørsmålet om utvidelse var avklart før høsten 1995. Disse medlemmer forutsetter at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ferdigbehandler søknaden, slik at skolen eventuelt kan starte opp med undervisning på ungdomstrinnet fra høsten 1995. Disse medlemmer forutsetter videre at skolen, dersom den godkjennes, får støtte fra skolestart høsten 1995.
3.7 KAP. 243 KOMPETANSESENTRA FOR SPESIALUNDERVISNING
Post 11 Varer og tjenester, kan nyttes under post 21 - Post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner
Sammendrag
Bevilgningen på post 60 nyttes hovedsakelig til lokalt FoU-arbeid og Programmet for Nord-Norge. Prosjektene er statlige utviklingsprosjekter i henhold til overordnet målsetting, men forankret på kommunalt nivå. I realiteten kjøper staten en kommunal tjeneste. Det fremmes derfor forslag om å redusere post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner med kr 36.244.000 til 0 og overføre tiltakene til post 11 Varer og tjenester.
På grunn av overførte mindreutgifter fra 1994 til 1995 er det tilstrekkelig at post 11 økes med kr 29.044.000. Bevilgningen gir da rom for de aktivitene en har forutsatt i 1995, inkludert tiltakene som overføres fra post 60.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 60 med 36,244 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av post 11 med kr 29.044.000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til forslag nedenfor hvor disse medlemmer fremmer forslag om bevilgning ut over Regjeringens forslag under post 11.
Ekne Kompetansesenter
Komiteen viser til merknad i Innst.S.nr.160 (1990-1991) der følgende ble sagt:
| « Komiteen er enig i at Ekne skole og Røstad skole blir ett kompetansesenter. Komiteen vil understreke at elev- og internatdelen bør samles på Ekne skole. Den spesialpedagogiske kurs- og læremiddelavdelingen på Ekne bør videreutvikles der. På sikt kan det være aktuelt å vurdere en nærmere tilknytning til høgskolesenteret på Røstad. » |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, ber om at arbeidet med rehabilitering av Ekne kompetansesenter blir realisert i samsvar med det Stortinget har uttalt i Innst.S.nr.160 (1990-1991).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen viser til den ovenfor nevnte innstilling, og ber om at Regjeringen legger fram en stortingsmelding om status for de statlige kompetansesentra for spesialundervisning.
Inntil videre forutsetter disse medlemmer at Stortingets vedtak i forbindelse med Innst.S.nr.160 (1990-1991) står fast.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag nedenfor.
Senter for atferdsforskning (SAF)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til den vanskelige situasjonen Senter for atferdsforskning (SAF) i Stavanger har kommet i etter en pålagt fusjon med Lindøy skole og Stortingets vedtak om å overføre Lindøy skole til Rogaland fylkeskommune. Flertallet vil i denne forbindelse vise til merknadene i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité forutsatte at omorganiseringa ikke skulle skape problemer for den videre utvikling av SAF i Stavanger. Flertallet viser til at komiteen ba om at departementet kom tilbake med et forslag om hvordan midler og stillingshjemler for 1995 skulle deles mellom høgskolen i Stavanger og Styret for de landsdekkende spesialpedagogiske kompetansesentra.
Komiteen ber om at departementet kommer tilbake til spørsmålet om eventuelt nye stillingshjemler til Senter for Atferdsforskning i St.prp. nr. 1 (1995-1996). Komiteen forutsetter at departementet i samråd med Styret for de landsdekkende kompetansesentra og SAF finner en løsning for midlertidige stillinger ved senteret ut 1995.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti kan ikke se at departementet har etterkommet kirke-, utdannings- og forskningskomiteens anmodning. Disse medlemmer foreslår å bevilge 4 mill. kroner til å styrke virksomheten ved SAF. Disse medlemmer vil derfor øke post 11 tilsvarende utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 243 |
Kompetansesentra for spesialundervisning |
| 11 | Varer og tjenester, kan nyttes under post 21 |
| forhøyes med | kr 33.044.000 |
| fra kr 220.226.000 til kr 253.270.000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer foreslår å bevilge 4 mill. kroner for å styrke virksomheten i SAF. I tillegg foreslår disse medlemmer at det bevilges 2 mill. kroner for å realisere rehabiliteringen av Ekne kompetansesenter. Disse medlemmer vil komme tilbake til ytterligere bevilgningsbehov i forbindelse med ordinært budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 243 |
Kompetansesentra for spesialundervisning |
| 11 | Varer og tjenester, kan nyttes under post 21, |
| forhøyes med | kr 35.044.000 |
| fra kr 220.226.000 til kr 255.270.000 |
3.8 KAP. 260 UNIVERSITETET I OSLO
3.8.1 Post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1994 fikk Finansdepartementet fullmakt til å fordele fra bevilgningen under kap. 2309 Tilfeldige utgifter til de poster som ble belastet med kommunal eiendomsskatt. På bakgrunn av sent innkommet krav om dekning av kommunal eiendomsskatt i 1994, foreslås det en tilleggsbevilgning på 2,8 mill. kroner under kap. 260 Universitetet i Oslo. Bevilgningsøkningen vil i sin helhet være knyttet til dekning av kommunal eiendomsskatt for 1994.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 3.12.
3.8.2 Post 61 Refusjon for bruk av sykehus
Sammendrag
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Oslo kommune inngikk i desember 1994 avtale om dekning av utgifter i forbindelse med bruk av Oslo kommunale sykehus til undervisning av medisinske studenter innenfor en ramme på 13 mill. kroner pr. år. På grunn av at avtaleforholdet med Oslo kommune tidligere ikke har vært i orden, er midlene for 1992 og 1993 ikke blitt utbetalt. Midlene har derfor gått tilbake til statskassen. Oslo kommune har likevel hatt de samme kostnader til de formål avtalen omfatter disse årene. Når avtaleforholdet nå er ordnet, foreslås det å etterbetale Oslo kommune for de påløpte utgifter for årene 1992 og 1993. Det foreslås ut fra dette en økt bevilgning på 26 mill. kroner på kap. 260 post 61 Refusjon for bruk av sykehus i 1995.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.9 KAP. 262 UNIVERSITETET I TRONDHEIM
Post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
Med samme begrunnelse som under kap. 260 post 11, foreslås en tilleggsbevilgning på kr 594.000 under kap. 262 Universitetet i Trondheim. Bevilgningsøkningen vil i sin helhet være knyttet til dekning av kommunal eiendomsskatt for 1994.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres
Sammendrag
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):
| « Komiteen viser til at areal- og ombyggingskostnader forbundet med å etablere embetsstudiet er beregnet til 15,6 mill. kroner. Komiteen vil be departementet senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett til våren vurdere behovet for å øke bevilgningen under post 46 for å finansiere de nødvendige ombyggingstiltakene knyttet til profesjonsstudiet i psykologi. » |
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ikke funnet å kunne prioritere en økt bevilgning under post 46 til ombygging knyttet til profesjonsstudiet i psykologi på statsbudsjettet for 1995.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, mener det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp forslag fra en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité. Flertallet vil presisere at ombyggingsarbeidet av hensyn til studentene og personalet bør ferdigstilles så raskt som mulig og legger til grunn at departementet fremmer bevilgningsforslag i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 som sikrer ferdigstilling i løpet av første halvår 1996.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar dette til etterretning.
3.10 KAP. 266 STATLIGE KUNSTAKADEMIER, KAP. 267 STATENS KUNSTHÅNDVERKSHØGSKOLER OG KAP. 271 STATENS HØGSKOLER FOR SCENEKUNST
Sammendrag
I St.prp. nr. 1 (1994-1995) ble framtidig organisering av de kunstfaglige utdanninger i Oslo, Bergen og Trondheim omtalt. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet varslet at organiseringen av utdanningene i Bergen ville bli vurdert nærmere.
Vestlandets kunstakademi og Statens høgskole for kunsthåndverk og design er bedt om å utrede hvordan samorganisering til én kunsthøgskole i Bergen kan skje. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på at slik omorganisering kan skje fra 1996.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil legge til rette for at det kan etableres et Grieg-akademi ved å overføre tidligere Bergen musikkonservatorium fra Høgskolen i Bergen til Universitetet i Bergen fra 1. august 1995. Opprettelse av hovedfagstilbud må etter § 50, punkt 1 i gjeldende universitetslov og § 46, punkt 1 i nylig vedtatte lov om universiteter og høgskoler, godkjennes av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Opprettelse av et eventuelt hovedfagstilbud innen musikk ved Universitetet i Bergen vil bli sett i sammenheng med en spesifisert arbeidsdeling innen Norgesnettet når det gjelder høgre musikkutdanning.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at departementet vil legge til rette for at det kan etableres et Griegakademi ved å overføre tidligere Bergen musikkonservatorium fra Høgskolen i Bergen til Universitetet i Bergen fra 1. august 1995. Dette er i tråd med flertallsmerknadene i B.innst.S.nr.12 (1994-1995), og flertallet er tilfreds med at departementet følger opp disse merknadene.
Flertallet viser til at Griegakademiet bygger på et samarbeid mellom Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen, og viser videre til flertallsmerknadene i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) der de positive virkningene av dette samarbeidet for å skape et slagkraftig miljø for musikkfaglig, musikkvitenskapelig og musikkpedagogisk utdanning i Bergen ble understreket. I tråd med dette vil flertallet vise til at intensjonene bak Griegakademiet har vært at det skal opprettes hovedfagstilbud, og flertallet forutsetter at planene om hovedfag blir snarlig behandlet og kostnadene ved dette blir vurdert i statsbudsjettet for 1996.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, har merka seg at departementet vil leggja til rette for at det kan etableres eit Griegakademi ved å overføra tidlegare Bergen musikkonservatorium frå Høgskolen i Bergen til Universitetet i Bergen frå 1. august 1995. Disse medlemmer viser til premissane i saka, og føreset at Griegakademiet skal vere eit samarbeidstiltak mellom Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen, og såleis ein sentral del av fagprofilen ved høgskolen.
Dette er i samsvar med merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995), der fleirtalet på nytt understrekar dei positive verknadene ei slik etablering vil ha for å skapa eit samla slagkraftig miljø for musikkfagleg, musikkvitskapleg og musikkpedagogisk utdanning i Bergen. Disse medlemmer er glad for at departementet no følgjer opp dette.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til forslaget om å etablere et Grieg-akademi ved å overføre tidligere Bergen musikkonservatorium til Universitetet i Bergen. Dette medlem vil i denne forbindelse uttrykke skepsis til en videreutvikling av dette tilbudet ved å opprette et nytt hovedfagstilbud innen musikk.
3.11 KAP. 271 STATENS HØGSKOLER FOR SCENEKUNST OG KAP. 274 STATLIGE HØGSKOLER
Sammendrag
Det foreslås overført 2,3 mill. kroner fra kap. 271 Statens høgskoler for scenekunst til kap. 274 Statlige høgskoler. Dette fordeler seg med 1,3 mill. kroner på post 01 og 1 mill. kroner på post 11.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall ba Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ta opp spørsmålet om oppstart av permanent drift for Norsk Dukketeater Akademi i Revidert nasjonalbudsjett. Flertallet så en innlemming i Høgskolen i Østfold som det mest aktuelle alternativ.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har fastsatt at Norsk Dukketeater Akademi skal samorganiseres med Høgskolen i Østfold fra 1. august 1995. Det første året vil virksomheten begrenses til et ettårig videreutdanningsopplegg. Opptak til grunnutdanning kan først skje fra høsten 1996. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har satt ned en arbeidgruppe som skal gi tilråding om studieopplegg, organisering m.v. av grunnutdanningen. Dette vil bli vurdert i forbindelse med budsjettforslaget for 1996.
Det vises videre til at Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995), jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995) vedtok en bevilgning på 2,3 mill. kroner til Norsk Dukketeater Akademi på kap. 271 Statens høgskoler for scenekunst. På bakgrunn av det ovenstående foreslås det at 2,3 mill. kroner på statsbudsjettet for 1995 overføres fra kap. 271 Statens høgskoler for scenekunst til kap. 274 Statlige høgskoler. Dette fordeler seg med 1,3 mill. kroner på post 01 og 1 mill. kroner på post 11.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til nedsetting under kap. 271.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets forslag under pkt. 3.12.3 om tilleggsbevilgning under kap. 274 post 01 og 11.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995). Flertallet understreker at Norsk Dukketeater Akademi er det eneste kunstfaglige utdanningstilbud i Norden innen figurteater og har således en naturlig knutepunktfunksjon innen sitt fagområde med nasjonalt ansvar. Oppretting av permanent utdanning i figurteater må ses parallelt med en omorganiseringsprosess som all kunstfaglig utdanning nå gjennomgår.
Flertallet viser til at i det framtidige kunstfaglige nettverk ligger grunnlaget for faglig utvikling av utdanning i figurteater. Flertallet forutsetter at de kunstfaglige høgskolenes tilpasning til lov om universitet og høgskoler også må gjelde for utdanning i figurteater.
Flertallet mener det vil være nødvendig med særlige organisatoriske løsninger i en interimsfase med hensyn til innlemming av Norsk Dukketeater Akademi i Høgskolen i Østfold. Interimsfasen må sees nødvendig så lenge omorganiseringen av kunstfaglig utdanning pågår.
Flertallet forutsetter at Norsk Dukketeater Akademi skal være en del av Høgskolen i Østfold.
Flertallet mener videreutdanning i figurteater, fra april 1995 til juni 1996, fullføres etter forelagte planer, og at den 3-årige grunnutdanningen i figurteater starter høsten 1996.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til tidligere merknader og vil understreke at dette medlem ikke ser det som noen prioritert oppgave å utdanne dukketeaterdeltakere. Dette medlem vil derfor gå inn for å inndra de midler som er avsatt til dette tiltaket, ved å støtte reduksjonene på kap. 271, men gå imot forhøyelsen av kap. 274.
3.12 KAP. 281 BYGG OG FELLESUTGIFTER FOR UNIVERSITETER OG HØGSKOLER
3.12.1 Stillinger
Sammendrag
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1995 besluttet Stortinget å opprette 1.000 nye studieplasser ved universiteter og høgskoler fra høsten 1995, jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995) vedtak XXXI. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har fordelt 569 studieplasser til statlige høgskoler og 354 til universiteter. På grunn av at en relativt stor del av de nye studieplassene er dyrere en gjennomsnittet, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet samlet funnet å kunne opprette 923 nye studieplasser innenfor den forutsatte ramme.
Ved fordelingen har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet prioritert økt opptak til førskole- og allmennlærerutdanning, økt opptak og enkelte nye tilbud innen helse- og sosialfagutdanning ved høgskolene, økt opptak til praktisk-pedagogisk utdanning, hovedfag ved universitetene og videreføring av økt opptakskapasitet til profesjonsstudiene farmasi, medisin og psykologi.
Som følge av opprettelsen av disse studieplassene foreslås 92 nye stillinger, herav 9 i gruppe I for professorer/høgskoledosenter, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelsen av 92 nye stillinger, jf. forslag til vedtak V.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) uttalte:
| « Komiteen vil vise til at Regjeringen kommer tilbake til eventuelle studieplasser i Revidert nasjonalbudsjett og ber om at psykologistudiet tilgodeses med nødvendige bevilgninger i den forbindelse. » |
Flertallet ber om at Universitetet i Tromsø får tilstrekkelig antall stillinger til å fortsette oppbyggingen av psykologistudiet.
3.12.2 Post 30 Bygg
3.12.2.1 ZEB-bygget ved Universitetet i Oslo og Realfagsbygg ved Universitetet i Trondheim
Sammendrag
Finanskomiteen uttalte følgende i B.innst.S.nr.II (1994-1995):
| « Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, vil be Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med et kostnadsoverslag for Realfagsbygget ved Universitetet i Trondheim og ZEB-bygget ved Universitetet i Oslo. » |
Kostnadsramme for Realfagsbygget i Trondheim og ZEB-bygget ved Universitetet i Oslo er under arbeid. Regjeringen legger opp til at kostnadsramme for disse byggene vil være klar innen fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (1995-1996).
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen la til grunn at prosjektarbeidet for Realfagbygget ved Universitetet i Trondheim skal være ferdig i 1995. Flertallet forutsetter at dette lar seg gjennomføre innenfor de rammer som er bevilget.
Flertallet viser til at Stortinget bevilget 10 mill. kroner til renovering av ZEB-bygningen ved Universitetet i Oslo og forutsetter at renoveringsarbeidet igangsettes i løpet av 1995.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar proposisjonens redegjørelse til etterretning.
3.12.2.2 Sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo
Sammendrag
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte følgende i Innst.S.nr.54 (1994-1995):
| « Komiteen viser til brev fra statsråden datert 30. november 1994 og vil be departementet vurdere å komme tilbake med bevilgning til oppussing av sentrumsbygningene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1995. » |
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ikke funnet å kunne prioritere en bevilgning til dette prosjektet i Revidert nasjonalbudsjett 1995. Prosjektet vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
3.12.2.3 Gimlemoen
Sammendrag
Saken om samlokalisering av de tidligere høgskolene i Kristiansand som nå er organisert under Høgskolen i Agder, er nå til vurdering. Regjeringen er innstilt på å bidra til en slik løsning. Det gjenstår en del viktige forhold som må avklares før beslutning kan tas. Det gjelder særlig konkretisering av besparelser ved samlokalisering og hva en kan oppnå ved salg eller utleie av høgskolens nåværende lokaler. Etterbruk av Forsvarets lokaler ved Gimlemoen er et av de forhold som vil bli særlig vurdert i denne sammenheng.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti tar til etterretning at departementet nå har besluttet samlokalisering av Høgskolen i Agder innen år 2000 og at utbyggingen skal skje på Gimlemoen og starte i 1997.
3.12.2.4 Høgskolebygg i Kristiansand, Volda og i Ålesund
Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemmene frå Arbeidarpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til følgjande merknad i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):
| « Fleirtalet vil spesielt peike på behovet for utbygging i Kristiansand ved Høgskolen i Agder, Høgskulen i Ålesund og Høgskulen i Volda. Fleirtalet ber Regjeringa vurdere dette og komme tilbake til prosjekteringsmidler i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett ». |
Fleirtalet viser til brev frå departementet som stadfester at forprosjektering kan utarbeidast i løpet av året for ordinær løyving på kap. 2445 post 30.
Fleirtalet viser til stort behov for nye bygg ved Høgskulen i Ålesund og Høgskulen i Volda som fylgje av omorganiseringa og gjer framlegg om 1 mill. kroner til kvar av prosjekta som startbevilgning, og at det blir gitt full husleigekompensasjon med sikte på at dei kan takast i bruk i 1997.
Fleirtalet fremjar fylgjande forslag:
|
Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
| 30 | Bygg, kan overføres, økes med | kr 2.000.000 |
| fra kr 133.170.000 til kr 135.170.000 |
Komiteen sine medlemmer frå Arbeidarpartiet viser spesielt til det store behovet for nytt bygg ved Høgskulen i Ålesund som fylgje av omorganiseringa, og gjer ut i frå dette framlegg om 1 mill. kroner som ei startløyving.
Desse medlemmene fremjar fylgjande forslag:
|
Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
| 30 | Bygg, kan overføres, forhøyes med | kr 1.000.000 |
| fra kr 133.170.000 til kr 134.170.000 |
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil stemme imot flertallets forslag om å øke kap. 281 post 30 med 2 mill. kroner.
3.12.3 Andre forslag vedrørende universiteter og høgskoler
Universitetene
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til innstillingen arbeidsgruppen nedsatt av Det Norske Universitetsråd leverte i november 1994 som anbefaler gjenåpning av tradisjonelt åpne studier. Flertallet vil følge opp Universitetsrådets anbefalinger og går inn for åpning av tradisjonelt åpne studier på universitetene på nasjonal basis. Flertallet antar på grunnlag av Universitetsrådets beregninger at opptil 3.500 nye studieplasser vil være tilstrekkelig for å kunne gjennomføre en slik åpning høsten 1995. Flertallet vil understreke at studieplassene i hovedsak bør fordeles mellom universitetene, men vil samtidig peke på at en økning av kapasiteten innenfor profesjonsutdanninger ved de statlige høyskolene også vil kunne bidra til å sikre dette.
Flertallet viser i den sammenheng til at mange søkere til tradisjonelt åpne studier ved universitetene kan ha dette som subsidiære ønsker og at primærsøknad kan være knyttet til ulike profesjonsstudier. Flertallet forutsetter på denne bakgrunn at fordelingen av de inntil 3.500 nye studieplassene skjer ut i fra et overordnet siktemål om å sikre nasjonal åpning av tradisjonelt åpne studier fra høsten 1995.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| a. |
|
Kap. 281 |
Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
| 01 | Lønn og godtgjørelser, forhøyes med | kr 135.000.000 |
| fra kr 226.349.000 til kr 361.349.000 |
| b. |
« Stortinget ber Regjeringen legge grunnlag for å åpne de samfunnsvitenskapelige, matematisk-naturvitenskapelige og humanistiske fakulteter ved landets fire universiteter høsten 1995. »
Komiteens medlem representanten Bråthen vil vise til representanten Christiansens merknader i Innst.O.nr.40 (1994-1995), og understreke at det ikke er noe mål for dette medlem at universitetene skal være åpne. Dette medlem mener opptakskrav ved de høyere utdanningsinstitusjonene bør fastsettes av den enkelte institusjon og at disse kravene bør være mer enn dagens « generelle studiekompetanse ». Dette medlem ser det uheldige i dagens situasjon hvor snittet for å komme inn på en rekke studier er kunstig høyt fordi mange studenter velger å forbedre sine karakterer fra videregående skole gjennom privatistordningen. Dette medlem mener imidlertid at dette best kan motvirkes ved at institusjonene innfører minimumskrav for opptak til studiene og at endelig opptak avgjøres gjennom opptaksprøver. Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag om bevilgninger for å « åpne » universitetene.
Behov for teknisk utstyr m.m.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil peke på de behov universitetene har for teknisk utstyr og økte ressurser til hovedfagsstudiene. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme med økte bevilgninger til disse formål i statsbudsjettet for 1996.
Høgskolene
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, er bekymret for utviklingen ved de statlige høyskolene både når det gjelder utdanningens kvalitet og omfang innenfor dagens budsjettrammer. Flertallet viser til at sammenslåingen til 26 høyskoler har mange steder skapt store vansker. Flere skoler har bygningsmessige og utstyrsmessige forhold som gjør det vanskelig å nå de mål om faglig kvalitet og integrering av forskjellige fagmiljø som høyskolereformen hadde som utgangspunkt. Flertallet viser til brev fra Det Norske Høgskolerådet 18. mai 1995 til Finanskomiteen der budsjettsituasjonen for de statlige høyskolene dokumenteres.
Flertallet går også inn for å bevilge 30 mill. kroner til økt antall studieplasser på profesjonsstudier innen yrker der det i dag er stor underdekning.
Flertallet foreslår at bevilgningene til de statlige høyskolene til sammen økes med 125 mill. kroner. Flertallet slutter seg dessuten til forslag om omdisponering fra kap. 271 til kap. 274 med 1,3 mill. kroner på post 01 og 1 mill. kroner på post 11, jf. pkt. 3.11.
Flertallet fremmer følgende forslag:
|
Kap. 274 |
Statlige høgskoler |
| 01 | Lønn og godtgjørelser, forhøyes med | kr 101.300.000 |
| fra kr 2.274.494.000 til kr 2.375.794.000 |
| 11 | Varer og tjenester, forhøyes med | kr 26.000.000 |
| fra kr 1.556.800.000 til kr 1.582.800.000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å øke innsatsen ved de statlige høgskoler gjennom å øke antall studieplasser på profesjonsstudier innen yrker der det i dag er stor underdekning.
Disse medlemmer vil bevilge 30 mill. kroner til etablering av 500 nye studieplasser ved høgskolene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 274 |
Statlige høgskoler |
| 01 | Lønn og godtgjørelser, forhøyes med | kr 23.300.000 |
| fra kr 2.274.494.000 til kr 2.297.794.000 |
| 11 | Varer og tjenester, forhøyes med | kr 9.000.000 |
| fra kr 1.556.800.000 til kr 1.565.800.000 |
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at utilstrekkelige bevilgninger til de statlige høgskolene setter høgskoleutdanninga i fare. Hvis det ikke sikres tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett, vil kvaliteten på høgskoleutdanninga bli vesentlig svekket og antall studieplasser kan bli redusert. Budsjettsituasjonen kan bl.a. føre til at praksisveiledning må reduseres og at ferdighetstrening i smågrupper må erstattes med forelesninger for store studentgrupper. Ansettelsesstopp i faste stillinger og lavere timelærerbudsjett vil svekke det faglige innholdet i undervisninga. Enkeltfag kan bli redusert eller helt avviklet, og hele studietilbud kan bli lagt på is fra neste høst. Det vil bli svært vanskelig å sette av midler til faglig nyutvikling og nødvendig undervisningsutstyr.
Dette medlem viser til beregningene som er lagt fram av Det norske høgskolerådet, og vil legge fram følgende to forslag:
| a. |
|
Kap. 274 |
Statlige høgskoler |
| 01 | Lønn og godtgjørelser økes med | kr 240.000.000 |
| fra kr 2.274.494.000 til kr 2.514.494.000 |
| b. |
« Stortinget ber om at Regjeringa i framlegget til statsbudsjett for 1996, sikrer de statlige høgskolene en økonomisk ramme som opprettholder standarden fra 1994 og som også gir mulighet til kvalitetsheving for å nå de mål som er satt for høgskolene i oppbyggingsfasen. »
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen har når det gjelder høgskolene merket seg at de statlige høgskolene mener at de er blitt tildelt for lite midler, blant annet ved å vise til at bevilgningene pr. student har gått ned fra 1994 til 1995. Dette medlem vil understreke at det ikke er noen automatikk i at bevilgningene pr. student skal være de samme uavhengig av antall studenter så lenge en stykkprisfinansiering av høyere utdanning ikke er gjennomført. Dette medlem vil også understreke at en økning av antall studenter ikke nødvendigvis vil føre til at alle kostnader øker. Dette medlem er imidlertid opptatt av at studentene ikke skal få et dårlig tilbud - ikke minst når det gjelder praksis - og vil derfor foreslå å øke tilskuddet pr. student med rundt kr 1.000. Dette medlem vil imidlertid understreke at denne økte bevilgningen til høgskolesektoren forutsettes å bli brukt til undervisningsrettede tiltak.
Dette medlem vil for øvrig bemerke at noe av situasjonen høgskolene er komme opp i også ser ut til å skyldes at man ikke i alle sammenhenger lojalt har lagt opp til at sammenslåingen av høgskolene høsten 1994 skulle skje på en så rasjonell måte som mulig, men at også lokale posisjoneringshensyn ser ut til å ha påvirket de enkelte beslutningene som ble foretatt.
Dette medlem vil fremme følgende forslag:
|
Kap. 274 |
Statlige høgskoler |
| 01 | økes med | kr 70.000.000 |
| fra kr 2.274.494.000 til kr 2.344.494.000 |
Utdanning og rekruttering av samisktalende helsepersonell
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til « Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge, NOU 1995:6 ». Disse medlemmer mener at det må legges vekt på utdanning og rekruttering av samisktalende helsepersonell. Oppstart av desentralisert samisk sykepleierutdanning ved Samisk høgskole i Kautokeino må prioriteres.
3.13 KAP. 287 STATLIGE FORSKNINGSINSTITUTTER
Omorganisering av sosialpolitiske forskningsinstitutter i Oslo
Sammendrag
I St.meld. nr. 36 (1992-1993) Forskning for fellesskapet har Regjeringen signalisert at arbeidet med å skape større enheter i instituttsektoren må videreføres. Kirke- og undervisningskomiteen sluttet seg til dette, jf. Innst.S.nr.192 (1992-1993).
Et utvalg nedsatt av Norges forskningsråd la i 1994 fram en anbefaling om omorganisering av fire sosialpolitiske institutter i Oslo: Institutt for sosialforskning (INAS), Norsk gerontologisk institutt (NGI), Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) og Barnevernets utviklingssenter (BVU). Utvalget foreslo at to eller flere av disse instituttene burde samlokaliseres i et senter. I den påfølgende høringsrunden sluttet de fleste seg til denne konklusjonen. Forskningsrådet anbefalte i sin tilråding til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at INAS og NGI slås sammen til ett institutt og at dette samlokaliseres med de to andre. Forskningsrådet anbefalte også at instituttene ble fristilt. INAS, NGI og SIFA er i dag ordinære statlige virksomheter, mens BVU er en privat stiftelse. Med i utvalgets vurdering var også Ungforsk-programmet, som er et program under Norges Forskningsråd.
I samråd med Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet foreslår Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at INAS, NGI, BVU og Ungforsk-programmet, men ikke SIFA, slås sammen til ett institutt. Departementene mener at en sammenslåing vil ha stor betydning for den faglige utvikling på dette området. Hensikten er å oppnå et større og mer fleksibelt miljø med høy kvalitet, mer tverrfaglighet og mindre fragmentering av ressursene. Instituttet kan lokaliseres i Munthesgate-området.
Det nye instituttet, som forutsettes etablert fra 1. januar 1996, vil utgjøre en juridisk enhet, med felles budsjett, administrasjon og styre. De ulike forskningsområdene vil bli sikret gjennom vedtektene. Det legges opp til en finansieringsstruktur i samsvar med de nye retningslinjene for statlig finansiering av forskningsinstitutter.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til de budsjettmessige og organisatoriske sider av saken i St.prp. nr. 1 (1995-1996). I denne proposisjonen vil Stortinget også få seg forelagt et forslag fra Landbruksdepartementet om omorganisering av landbruksforskningsinstituttene. Samtidig vil det bli lagt fram et forslag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om omorganisering av de utenrikspolitiske instituttene.
Det vises til forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at Regjeringen foreslår at Institutt for sosialforskning (INAS), Norsk gerontologisk institutt (NGI), Barnevernets utviklingssenter (BVU) og Ungforsk-programmet slås sammen til ett forskningsinstitutt. Komiteen mener at dette er en sak av omfattende karakter, og vil be om at Stortinget får seg forelagt dette som egen sak.
Komiteen går på denne bakgrunn mot forslag VII i proposisjonen.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram omorganiseringen av sosialpolitiske forskningsinstitutter i Oslo som egen sak eller i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. »
3.14 KAP. 2410 STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING
3.14.1 Post 01 Lønn og godtgjørelser
Sammendrag
Innføringen av ny bonusordning medfører økt behov for personell til søknadsbehandling i Lånekassen. Det foreslås derfor opprettet ti nye faste stillingshjemler i gruppe II ved Statens lånekasse for utdanning. Utgiftene til dette dekkes innenfor bevilget ramme. Se omtale under post 70.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under pkt. 3.14.3 og går mot opprettelse av de ovenfor nevnte 10 stillinger under kap. 2410.
3.14.2 Post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår hyppigere terminforfall i Lånekassen i Ot.prp. nr. 38 (1994-1995) Om lov om endringer i lov 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter. I forbindelse med innføringen av hyppigere terminforfall vil det bli økte administrasjonskostnader, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995). Merutgifter til nødvendige omlegginger av EDB-systemet m.v. er anslått til 7 mill. kroner i 1995. Det er nødvendig å sette i gang arbeidet allerede tidlig over sommeren i 1995 for at ordningen med hyppigere innbetaling skal kunne iverksettes fra sommeren 1996.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på statsbudsjettet for 1995 under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 11 Varer og tjenester med 7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.14.3 Post 70 Utdanningsstipend m.v., overslagsbevilgning
Sammendrag
Første trinn av ny bonusordning iverksettes fra høsten 1995. Det ligger i dette at ordningen i første omgang knyttes til fullstendige studieløp. Det vil si at en må ha fullført høgre grads studium, cand.mag.-grad, profesjonsstudium eller fullført høgskolekandidatstudium før bonus blir utløst i form av nedskrivning av lånesaldo. Departementet tar sikte på å differensiere ordningen fra høsten 1996, slik at kortere studiebolker kan gi grunnlag for beregning av bonus.
Grunnen til at ordningen ikke kan gjennomføres fullt ut i 1995 er at institusjonenes studieadministrative systemer ikke er tilstrekkelig utbygd. En arbeider med sikte på at systemene skal være operative i 1996.
En vesentlig del av bonus som blir opparbeidet ett semester, vil føre til nedskrivning av lånesaldo semesteret etter. Dette henger sammen med at eksamen, som dokumenterer krav på bonus, normalt blir avlagt ved semesterslutt. Dette innebærer at en del av bonusrettene som blir opparbeidet høsten 1995 først vil føre til nedskrivning av lånesaldo i 1996.
Ved etablering av nye rettighetsbaserte ordninger i studiefinansieringen er det erfaringsmessig vanskelig å anslå budsjettvirkningen i innføringsperioden før en har fått et erfaringsgrunnlag når det gjelder utnyttelsen av ordningen. Usikkerheten i dette spesielle tilfellet knytter seg bl.a. til:
| - | anslagene over studenttall som vil omfattes av ordningen |
| - | hvilke rettigheter de vil opparbeide i budsjettåret 1995 |
| - | hvilke utgifter som faktisk vil påløpe i 1995 |
Det er knyttet stor usikkerhet til anslagene for bevilgningen til den nye bonusordningen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår at bevilgningen nå nedsettes med 11 mill. kroner for å dekke det økte bevilgningsbehovet til hovedfagsavskrivningen under post 73. En vil komme tilbake til bevilgningsbehovet for øvrig på posten i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet senere i år.
Se også omtale under post 01.
Komiteens merknader
Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader nedenfor og går mot Regjeringens forslag om omdisponering av 11 mill. kroner fra kap. 2410 post 70 til post 73, samt opprettelsen av 10 faste stillinger i forbindelse med ny bonusordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995), der et flertall i Stortinget var positive til en bonusordning for økt gjennomstrømning i høyere utdanning. Disse medlemmer konstaterer at flertallet ikke støtter oppstart av en slik ordning fra høsten -95, og ber Regjeringen komme tilbake til saken i budsjettet for 1996. Under behandlingen av St.prp. nr. 1 (1994-1995) sluttet Stortingets flertall seg til en bevilgning til Lånekassen som blant annet inkluderte 52 mill. kroner til oppstart av den omtalte bonusordningen fra høsten -95. Oppstarten av en slik ordning skyves nå ut i tid, og komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker derfor å redusere den tidligere bevilgningen for 1995 tilsvarende.
Komiteen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, |
| nedsettes med | kr 52.000.000 |
| fra kr 3.116.200.000 til kr 3.064.200.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995). Disse medlemmer mener at dagens ordning med gjeldsavskriving for lengre studieløp bør opprettholdes og går derfor imot etablering av ny bonusordning. Disse medlemmer mener at en ordning med bonusstipend vil innebære at studiefinansieringssystemet blir mer skjevfordelende. Dette fordi det er de mest økonomisk ressurssterke studentene som gjennomfører studiene på normert tid. Videre er det grunn til å vise til at ordningen med gjeldsavskriving ble innført i en tid da svært få studenter tok lengre utdanninger. Dette er en situasjon som kan oppstå igjen og da har en mistet et viktig incitament for å få studenter til å ta lange utdanninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor Regjeringen blir bedt om å komme tilbake med en nærmere beskrivelse og utdypning av forslag til ny utvidet bonusordning. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har unnlatt å gjøre dette og kan derfor ikke gi sin tilslutning til at dette settes i kraft. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stå fast på at gjeldende ordning med hovedfagsavskrivning videreføres inntil Stortinget har fått seg forelagt en nærmere utredning om den nye bonusordningen til behandling.
Komiteens medlem representanten Bråthen viser til representanten Christiansens merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) og i Innst.S.nr.12 (1994-1995). Dette medlem mener det er prinsipielt betenkelig å premiere studenter som fullfører sitt studium på normert tid, da dette burde være det normale. Dette medlem mener derfor at et riktigere tiltak for å øke gjennomstrømningen i høyere utdanning er det tidligere forslaget fra regjeringen om tap av stipend ved faglig forsinkelse. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot den foreslåtte bonusordningen.
3.14.4 Post 72 Rentestønad
Sammendrag
Stortinget har truffet flg. vedtak, jf. Innst.O.nr.40 (1994-1995) Innstilling fra kirke, utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning), utkast til vedtak pkt. D:
| « Stortinget ber Regjeringen inntil videre praktisere en ordning med utdanningsstøtte til privatister i henhold til merknader i Innst.O.nr.40 (1994-1995). » |
Stortingets vedtak antas å få konsekvenser for utlånet og dermed behovet for rentestønad i 1995. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet anslår behovet for rentestønad i forbindelse med utdanningsstøtte til privatister i 1995 til 2 mill. kroner, og foreslår ut fra dette å øke bevilgningen på kap. 2410 post 72 Rentestønad med 2 mill. kroner i 1995.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte følgende i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):
| « Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen. ser det som urimelig at personer som venter på å komme videre i studiene, f.eks til embetsstudier, og som blir forsinket på grunn av for liten kapasitet ved utdanningsinstitusjonene skal bli økonomisk rammet pga. bestemmelser i Lånekassen. Dette gjelder spesielt psykologistudiet. Flertallet ber departementet vurdere problemene for disse studentene og komme tilbake med forslag senest i Revidert nasjonalbudsjett. Flertallet ber om at man ser spesielt på muligheten til å gi rentefritak i ventetiden. » |
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har vurdert spørsmålet om å innføre en ordning med rentefritak for psykologistudenter som har fått løfte om opptak til psykologistudiet og som står i kø for å bli tatt opp.
Venteperioder kan ha ulike årsaker. Dels kan de bestå av poengsamling, dels kan de skyldes kapasitetsproblemer eller organisering av studiet. I tillegg kommer de som av sosiale, økonomiske eller andre årsaker må ta et avbrudd i studiet.
Ut fra prinsippet om likebehandling kan det være vanskelig å behandle de ulike kategorier av ventestudenter forskjellig. Det vil kunne oppfattes som urettferdig om enkelte kategorier ventestudenter blir behandlet gunstigere enn andre.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil ellers vise til at innsatsen omkring psykologiutdanningen er styrket, bl.a. er opptaket til psykologistudiene i Oslo, Bergen og Tromsø økt. Videre er studiet i Trondheim kommet i gang. I tillegg er det foretatt oppkjøp av studieplasser i Sverige. Nevnte tiltak vil bidra til å redusere køen for å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi i Norge.
Videre har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som et midlertidig tiltak med sikte på å begrense ventetiden på profesjonsstudiet i psykologi i Norge for søkere som har fått løfte om opptak, funnet det riktig å utvide ordningen med gebyrstipend til også å omfatte psykologi med visse begrensninger. Begrensningene er som følger:
| - | ordningen skal være begrenset til profesjonsstudiet i psykologi |
| - | ordningen skal være begrenset til søkere som har fått løfte om opptak og står i kø for å komme inn på profesjonsstudiet i Norge. |
Det er forutsetningen at ordningen skal være begrenset til å gjelde undervisningsårene 1995-96 og 1996-97. De som kommer inn under ordningen, skal likevel ha adgang til å søke gebyrstipend til fullføring av studiet.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ut fra dette ikke funnet å kunne foreslå innført en særordning med rentefritak for studenter som har fått løfte om opptak til psykologistudiet og som står i kø for å bli opptatt til studiet.
Komiteens merknader
Utdanningsstøtte til privatister
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til sine respektive forslag nedenfor som innbefatter bevilgning til utdanningsstøtte med 2 mill. kroner i samsvar med Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under post 72. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning |
| 70 | Rentestønad, forhøyes med | kr 2.000.000 |
| fra kr 2.368.550.000 til kr 2.370.550.000 |
Gebyrstipend for psykologistudenter
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Regjeringens forslag om å utvide ordningen med gebyrstipend for psykologistudenter. Flertallet viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995), og mener at gebyrstipendet også bør gis til de psykologistudenter som studerer i utlandet, ikke bare de som står i kø for å komme inn på profesjonsstudiet i Norge.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Det innføres gebyrstipend for psykologistudenter i utlandet fra studieåret 1995-96. »
Flertallet vil foreslå at kap. 2410, post 72 forhøyes med 2 mill. kroner til dette formålet.
Flertallet viser til forslag nedenfor som innbefatter bevilgning med 2 mill. kroner til gebyrstipend for psykologistudenter.
Flertallet vil be Regjeringen instruere Statens lånekasse til å praktisere ordningen med 8 års maksimal tid for utdanning liberalt for de studenter som kan dokumentere forsinkelse i sitt psykologistudium pga. venteliste og som har studert andre fag i ventetiden.
Fritak for rentebelastning for ventende psykologistudenter
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser videre til at til tross for at det blir etablert nye studieplasser i psykologi og bedret anledning til å studere utenlands er ventetidsproblemet ikke løst. Flertallet mener at kandidater som har oppfylt kriteriene for opptak på embetsstudiet, men ikke har fått plass, bør regnes som studenter og ikke få rentebelastning for denne perioden. Dette medfører et bevilgningsbehov på 1 mill. kroner.
Ordningen gjøres gjeldende fra 1. juli 1995.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at disse medlemmer foran har støttet Regjeringens forslag om utdanningsstøtte til privatister med 2 mill. kroner og gebyrstipend for psykologistudenter med 2 mill. kroner, til sammen 4 mill. kroner. Medregnet 1 mill. kroner til fritak for rentebelastning for ventende psykologistudenter foreslår disse medlemmer en økning under kap. 2410 post 72 med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
| 72 | Rentestønad, forhøyes med | kr 5.000.000 |
| fra kr 2.368.550.000 til kr 2.373.550.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag nedenfor som innbefatter 1 mill. kroner til fritak for rentebelastning for ventende psykologistudenter.
Nedsettelse av studielånsrenten
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader til B.innst.S.nr.IV (1994-1995). Disse medlemmer mener at studielånsrenta er urimelig høy, og viser til at nivået ligger over renta i markedet. Disse medlemmer mener at renta skal settes ned med 1 prosentpoeng på alle lån, til 6,5 % på nyere lån og 7,5 % på eldre lån fra 1. juli 1995. Dette innebærer et bevilgningsbehov på 180 mill. kroner.
Disse medlemmer støtter forslagene ovenfor om gebyrstipend for psykologistudenter i utlandet som krever merbevilgning på 2 mill. kroner, fritak for ventende psykologistudenter med 1 mill. kroner, samt Regjeringens forslag om utdanningsstøtte til privatister med 2 mill. kroner. Disse medlemmers forslag om generell rentenedsettelse gir et bevilgningsbehov på 180 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår at post 72 forhøyes med i alt 185 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2410 |
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
| 72 | Rentestønad, økes med | kr 185.000.000 |
| fra kr 2.368.550.000 til kr 2.553.550.000 |
Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget foran fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til disse medlemmers forslag til ny metode for fastsettelse av studielånsrenten, i tråd med Statbankutvalgets innstilling i B.innst.S.nr.IV (1994-1995) Revidert nasjonalbudsjett 1995.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at partiet prioriterer å heve stipendandeler for å bedre studiefinansieringsordningen. Disse medlemmer vil fremme forslag om dette i statsbudsjettet for 1996.
Disse medlemmer har også merket seg uttalelser fra styret i Statens lånekasse for utdanning som ber om lavere rente. Disse medlemmer mener fortsatt renten må bestemmes politisk, men at nivået på markedsrenten i dag er klart under renten i Statens lånekasse. Disse medlemmer ser ingen gode argumenter for at renta i dag skal være klart over markedsrenta, og ber Regjeringen vurdere forslag om senket rente i Statsbudsjettet for 1996.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil når det gjelder studielånsrenten vise til sine merknader i B.innst.S.nr.IV (1994-1995).
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
3.14.5 Post 73 Avskrivninger
Sammendrag
Ved Stortingets behandling av Innst.S.nr.110 (1994-1995) ble følgende vedtak fattet:
| « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for ettergivelse av utdanningslån (hovedfagsavskrivningsordningen) for kandidater som fullfører langvarig universitets- og høyskoleutdanning i høstsemesteret 1994 eller i vårsemesteret 1995, de satser som var fastsatt for 1994. » |
| « Regjeringen bes komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med eventuelle nødvendige budsjettendringer. » |
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har anslått budsjettvirkningen for 1995 av dette vedtaket til 11 mill. kroner.
En foreslår ut fra dette at bevilgningen under kap. 2410 post 73 Avskrivninger, blir forhøyet med 11 mill. kroner for 1995.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å endre forskriftene om tildeling av utdanningsstøtte for 1995-96 så snart Stortinget har truffet et nytt bevilgningsvedtak i saken.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknad under post 70 foran, jf. pkt. 3.14.3.
3.15 KAP. 297 NIDAROS DOMKIRKE M.M.
Ny post 45 Store nyanskaffelser, kan overføres
Sammendrag
En gjenreist Erkebispegård skal stå ferdig til 1997. Kostnadsrammen for byggeprosjektet er på vel 60 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995), men inkluderer ikke den museale innredning av Erkebispegården. Den samlede kostnadsrammen for den museale innredning er beregnet til 18,2 mill. kroner. Av hensyn til den stramme tidsplanen som gjelder for gjenreisningssaken, må forberedelser til den museale innredning påbegynnes i 1995, og det er aktuelt å inngå avtaler om oppdrag som forplikter staten for kommende budsjettermin. Det foreslås derfor at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet får en bestillingsfullmakt i 1995 på 3,0 mill. kroner. Det er Statsbygg som er gitt i oppdrag å forestå gjenreisningen av Erkebispegården, og som i tilfelle også vil få i oppdrag å forestå den museale innredning.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VIII.