Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Johan M. Nyland, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Terje Sandkjær og lederen, Magnus Stangeland, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs, Oddvard Nilsen og Leif J Sevland, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, viser til uttalelse av 18. mai 1995 og notat i brev av 6. juni 1995 fra Samferdselsdepartementet i saken. Dokumentene følger som trykte vedlegg til innstillingen.

       Komiteen vil vise til befaring 14. oktober 1994 på anleggene på strekningen Oslo S - Gardermoen, der komiteen ble informert om framdrift og utfordringer bl.a. når det gjaldt framføringen av Gardermobanen i Skedsmo kommune.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har hele tiden forutsatt at Gardermobanen skal være ferdigstilt ved åpningen av hovedflyplassen. Dette er nødvendig av hensyn til det varige trafikkmønster til flyplassen, lønnsomheten og tilgjengeligheten for brukerne. Den samme forutsetning lå til grunn da Arbeiderpartiet og Høyre tok stilling til løsning for Gamlebyen i Oslo. Ved valg av tunnelløsning gjennom Lillestrøm er denne forutsetningen ikke lenger til stede, da dette medfører at banen ikke kan stå ferdig før tidligst 9 måneder etter at hovedflyplassen står ferdig.

       Flertallet vil vise til at i reguleringsplanvedtaket for Gardermobanen gjennom Lillestrøm inngår det støy- og bomiljøtiltak som er de mest omfattende som noensinne er gjennomført i forbindelse med et samferdselstiltak her i landet.

       Flertallet har merket seg at det vil bli gjennomført støy- og miljøtiltak kostnadsregnet til ca 85 mill. kroner i det aktuelle området. Dette vil medføre at støysituasjonen etter utbyggingen totalt sett vil bli vesentlig bedre enn i dag.

       Flertallet forutsetter at AS Gardermobanen fortsetter samarbeidet med Skedsmo kommune og berørte beboere med sikte på å redusere ulempene ved den valgte løsning i Lillestrøm mest mulig.

       Flertallet er kjent med at gjennomføringen av vedtatt « støysvak daglinje » vil kreve midlertidig ekspropriasjon av grunn for eiendommene langs jernbanelinjen i byggeperioden. Flertallet viser videre til at dette fører til at naboeiendommene til jernbanelinjen vil få sitt krav på erstatning for ekspropriasjon prøvd ved skjønnsretten.

       Flertallet vil understreke at skjønnsretten i den forbindelse også skal/kan idømme erstatning for « skade eller ulempe på attværende eigedom », jf. lov av 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom § 3.

       Flertallet forutsetter at spørsmålet om denne erstatning for ulemper i forbindelse med driften av Gardermobanen først blir prøvd av skjønnsretten når banen er kommet i drift.

       Flertallet vil understreke at det således vil være domstolene som vil foreta en full kvalitetssikring av NSB sine tiltak gjennom Lillestrøm, og at dersom tiltakene ikke blir ansett som tilstrekkelige, vil sørge for at den enkelte borettshaver/boligeier blir satt i stand til å skaffe seg ny bolig.

       Flertallet vil foreslå at forslaget i Dok.nr.8:66 (1994-1995) avvises.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.14 (1994-1995), der disse medlemmene foreslår å øke lånerammen til NSB Gardermobanen AS med 200 mill. kroner for å kunne ta mer miljøhensyn ved bygging av banen.

       Disse medlemmene mener det er nødvendig å legge jernbanen i kort tunnel gjennom Lillestrøm for å bedre miljøforholdene for beboerne langs jernbanen.

       Disse medlemmene går derfor inn for å utvide lånerammen til NSB Gardermobanen med 200 mill. kroner. Målet må være at Gardermobanen skal ferdigstilles samtidig med flyplassen.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

« Kap. 1352	NSB Gardermobanen AS
	90  Lån økes med	kr	200.000.000
	fra kr 755.000.000 til kr 955.000.000 »