I dokumentet vises det til Stortingets beslutning høsten 1992 om å bygge ny hovedflyplass på Gardermoen. Samtidig besluttet man å satse på tog som tilbringertjeneste, ved å bygge ut Eidsvollsbanen til 3 spors høyhastighetsbane til Gardermoen. Stortingets beslutningsgrunnlag var Hovedrapporten for Gardermobanen.

       Skedsmo kommunestyre vedtok i juni 1994 enstemmig et forslag om at jernbanelinjen burde legges i tunnel gjennom Lillestrøm, men i september samme år besluttet Miljøverndepartementet ikke å ta hensyn til kommunens vedtak. Miljøverndepartementets vedtak kunne ikke påklages.

       Traseen er tenkt lagt i tunnel fra Bryn til Nitelva ved Lillestrøm, og derfra videre « i dagen » frem til Gardermoen. Parsellen Nitelva-Åråsen gjennom Lillestrøm er imidlertid Gardermobanens tettest befolkede område. Banen ble bygget rundt 1850, og den ligger oppe på en 1-3 meter høy stenfylling. Her ligger både blokkbebyggelse og villabebyggelse tett inn på linjen, som derved danner en barriere som deler Lillestrøm i to. Togtrafikken vil dessuten medføre sterk støyplage.

       Det kan imidlertid ikke aksepteres at Lillestrøms beboere må bære de miljømessige plagene som banen fører med seg, i form av ødeleggelse av gode bomiljøer. Investeringer til miljøtiltak i en slik utbyggingssak bør komme som følge av gjeldende retningslinjer, og ikke ved at man utvanner retningslinjene for å rettferdiggjøre manglende budsjettmidler.

       Banen må gis en miljømessig utforming som Lillestrøms beboere kan leve med.