Nærings- og energidepartementet mottok 24. februar 1995 søknad om godkjennelse av plan for utbygging og drift (PUD) av Njordfunnet fra Norsk Hydro på vegne av samtlige rettighetshavere.

       Njord inneholder hovedsakelig olje, men også noe gass. Funnet er lokalisert omlag 30 km vest for Draugenfeltet og ca 130 km nord for Kristiansund. Norsk Hydro, som er operatør, har beregnet de utvinnbare reservene til 32 mill. Sm³ olje og 6-10 mrd. Sm³ gass. Oljedirektoratets anslag er 37,5 mill. Sm³ olje og 14 mrd. Sm³ gass.

       Departementet viser til at Njordfunnet vil bli bygget ut med undervannsbrønner koblet opp til en flytende bore-, bolig- og produksjonsplattform i stål. Oljen vil bli lastet til transportskip via et fast oppankret lagringsfartøy. All gass som produseres vil bli reinjisert i reservoaret for å øke uttaket av oljeressurser. Gassen kan senere eksporteres dersom en eventuell avsetningsløsning foreligger. Samlede investeringer er anslått til 5,9 mrd. 1995 NOK. Oppstart for oljeproduksjonen er planlagt i oktober 1997. Produksjonen vil på platå være ca 70.000 fat pr. dag. Produksjonsavslutningen for oljefasen er av operatøren anslått til å være ca år 2013.

       Departementet viser videre til at Njordprosjektet vil medføre betydelige oppdrag for norsk industri og bidra til å styrke sysselsettingen i petroleumsrettede næringer.

       Med departementets basisbane for oljeprisutviklingen og med Oljedirektoratets anslag for oljeproduksjon og driftskostnader samt operatørens anslag for investeringskostnader, har Njordprosjektet en nåverdi og en internrente før skatt på hhv. 6,79 mrd. 1995 NOK og 27,8 %. Prosjektets balansepris er beregnet til 72 1995 NOK pr. fat. Departementet vurderer lønnsomheten for Njordfunnet som tilfredsstillende.

       Statoils deltakerinteresser i Njordfunnet er fordelt med 30 % på Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og 20 % på Statoils økonomiske andel.

       I henhold til konsesjonsvilkårene for utvinningstillatelse 107 og 132 kan Statoils deltakerinteresse økes til 65 % på det tidspunkt departementet godkjenner plan for utbygging og drift. De øvrige rettighetshaveres (Norsk Hydro, Mobil og DEMINEX Norge) deltakerinteresser blir da forholdsmessig redusert.

       Departementet viser til St.prp. nr. 1 (1994-1995), der det ble foreslått å frafalle retten til økt statlig deltakerinteresse i utvinningstillatelser med funn der antatt utvinnbare oppdagede ressurser er mindre enn i størrelsesorden 50 mill. tonn oljeekvivalenter (toe), og som Stortinget ga sin tilslutning til, jf. B.innst.S.nr.I (1994-1995). Ettersom de antatt utvinnbare ressursene på Njordfunnet på det tidspunkt var anslått til 35 mill. toe, frafalt staten således sin rett til å øke sin eierandel i utvinningstillatelse 107 og 132.

       Departementet viser videre til at de bevilgningsmessige konsekvenser for 1995 som følge av Njordutbyggingen knytter seg til kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten og kap. 2880/5800 Statens petroleumsfond.

       Kap. 2440, post 24 Driftsresultat, overskuddet reduseres med 22 mill. kroner som følge av at driftsutgiftene øker med 15 mill. kroner og kalkulatoriske renter øker med 7 mill. kroner.

       Kap. 2440, post 30 Investeringer, øker med 180 mill. kroner.

       Kap. 5440, post 80 Renter, øker med 7 mill. kroner.

       Departementet viser til at de ovennevnte endringer isolert sett vil medføre en reduksjon av statens samlede kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på 195 mill. kroner. I samsvar med dette reduseres kap. 2800, post 50 Overføring til fondet, og kap. 5800, post 50 Overføring fra fondet, med 195 mill. kroner.

       Departementet har innhentet uttalelser fra Oljedirektoratet vedrørende reservoarmessige, tekniske, miljømessige og økonomiske forhold, og fra Kommunal- og arbeidsdepartementet vedrørende arbeidsmiljø- og sikkerhetsmessige forhold. Det er også innhentet uttalelser fra berørte departementer, fylkeskommunale- og kommunale myndigheter samt nærings- og miljøorganisasjoner på grunnlag av en utredning vedrørende samfunnsøkonomiske, miljø- og fiskerimessige konsekvenser av utbyggingen. Det er i proposisjonen gjort rede for konsekvensutredningene.

       Nærings- og energidepartementet viser til at Njordfunnet ligger 30 km vest for Draugenfeltet. Drifts- og basevirksomheten for Draugenfeltet er lokalisert til Kristiansund. Departementet vil også vise til at Vestbase i Kristiansund har ledig kapasitet. En løsning slik som rettighetshaverne legger opp til er etter departementets oppfatning i tråd med prinsippene og konklusjonene som nylig har fremkommet i NORSOK-arbeidet. Samtidig er departementet opptatt av at lokalisering av drifts- og basefunksjoner for petroleumsforekomster på norsk sokkel i størst mulig grad kommer de landsdelene hvor utbygging skal finne sted til gode. Nærings- og energidepartementets oppfatning er at rettighetshavernes anbefalte løsning, der driftsorganisasjonen for Njordfunnet deles mellom Bergen og Kristiansund og basevirksomheten legges til Kristiansund, både tar vare på distriktsmessige hensyn og behovet for kostnadseffektive løsninger. Departementet slutter seg således til rettighetshavernes forslag til lokalisering av drifts- og basefunksjonene for Njordfunnet.

Komiteens merknader

Utbygging og driftsplan for Njord

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Breimo, Frøiland, Gaundal, Gjul, Hegna og Bekkemellem Orheim; fra Høyre, Fatland og Finstad; fra Kristelig Folkeparti, Frafjord Johnson; og medlemmet Hillgaar, har merket seg at det er valgt en ny utbyggingsløsning med halvt nedsenkbar flytende produksjonsplattform. Flertallet er tilfreds med at operatøren har funnet fram til ny og mer kostnadseffektiv utbyggingsløsning og at dette i framtida kan gjøre flere små felt drivverdige.

       Flertallet har også merket seg at operatøren har funnet fram til et nytt konsept for lagring og lasting av oljen. Løsningen innebærer at oljen fra Njord blir lagret i et lagerskip som knyttes opp til plattformen via et rør.

       Flertallet vil peke på at oljeproduksjonen fra Njordfunnet blir faset inn på et tidspunkt der den totale oljeproduksjonen fra norsk sokkel forventes å vise en fallende tendens.

       Flertallet har merket seg at den totale sysselsettingseffekten i utbyggingsfasen vil bli rundt 4-5.000 årsverk, mens den totale sysselsettinga i driftsfasen blir i størrelsesorden 2.000 årsverk. Dette vil etter Norsk Hydros vurderinger gi en sysselsettingsandel for Midt-Norge på om lag 15 % Flertallet konstaterer at valg av leverandør av plattformen gir denne landsdelen store arbeidsoppdrag i utbyggingsfasen.

       Flertallet har merket seg at det legges opp til at den produserte gassen reinjiseres i reservoaret for å bidra til økt oljeproduksjon. Flertallet har videre merket seg at i sluttfasen av oljeproduksjonen kan det være en mulighet for salg av den reinjiserte gassen. Flertallet har forståelse for at rettighetshaverne vil vente med en eventuell eksportløsning for gassen inntil forhold som gassallokering og rørledning fra Haltenbanken, gasspriser og tariffer for bruk av infrastruktur er avklart.

       Komitémedlemmene frå Senterpartiet, leiaren, Enoksen og Giil, og frå Sosialistisk Venstreparti, Chaffey, meiner at det norske oljeutvinningstempoet er altfor høgt etter det som er forsvarleg utfrå ei langsiktig ressursforvaltning. Dersom det i tillegg no vert bygd ut mange nye oljefelt, medverkar dette til ein kraftig auke i norsk oljeproduksjon i åra som kjem, og ein risikerer ein relativt stor nedgang i produksjonen om 15-20 år. Det høge utvinningstempoet medverkar også til å halde oljeprisen nede på verdsmarknaden.

       Desse medlemmene har merka seg at Njord vil få eit gjennomsnittleg platånivå på 11.000 Sm³ i om lag 3 år frå 1998. Etter år 2001 vil produksjonen være raskt avtakande. Sjøl om oljeproduksjonen frå Njordfunnet vert fasa inn når den totale oljeproduksjonen venteleg vil vise ein veikt minkande tendens, vil platåproduksjonen falle saman med eit historisk toppnivå for norsk oljeproduksjon. Desse medlemmene ser det som viktig at investeringane i nye felt vert føretekne slik at dei medverkar til eit jamnare investerings-, produksjons- og sysselsettingsnivå.

       Desse medlemmene viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har teke til orde for ei « køordning » for utbygging av nye felt, slik det vart gjennomført i Noreg på 1980-talet. Dette vil kunne medverke til ei meir stabil utvikling innan norsk oljeproduksjon.

       Desse medlemmene vil også peike på at det ikkje er utarbeidd ei heilskapleg løysing for avsetnad av både oljen og gassen frå Njord-feltet. Det er så langt ikkje planar om å byggje ein infrastruktur som gjer at også gassen frå feltet kan nyttast. Dersom ein ventar i nokre år med utbygging av Njord-feltet, vil ein venteleg kunne ta stilling til prosjektet ut frå meir konkrete planar om korleis dei samla petroleumsressursane kan nyttast.

       Desse medlemmene konstaterer at fleirtalet i Stortinget i 1994 gav sin tilslutnad til at staten skal fråfalle retten til å utøve glideskala på Njord-feltet. Dette gjer at dei framtidige inntektene staten vil få frå dette feltet, vil bli monaleg mindre enn dei hadde vore dersom staten hadde nytta retten til å auke eigardelen i feltet.

       Desse medlemmene vil også konstatere at i høve til dei store summane som skal investerast, vil ikkje Njord-feltet skape mange nye arbeidsplassar. Ei investering på 5,9 mrd. kroner vil i driftsfasen gje om lag 2000 arbeidsplassar i heile landet, av desse om lag 800 i Midt-Noreg. Det betyr at kvar arbeidsplass i driftsfasen tilsvarar ei investering på om lag 3 mill. kroner.

Konsekvensutredninger

       Komiteen vil vise til at en eventuell utblåsing på Njordfunnet vil kunne bli langvarig og at et større oljeutslipp lett kan ramme områder som miljømessig er svært sårbare. Dette gjelder ikke minst naturreservatet i Froan. I tillegg er dette området i startfasen for en framtidig omfattende olje- og gassproduksjon. På grunnlag av disse forhold er det viktig at oljevernberedskapen styrkes. Komiteen viser til sine respektive merknader i Innst.S.nr.152 (1993-1994) om norsk oljevern, og herunder til spørsmålet om oljevernstasjon på Rørvik.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, har merket seg at utslippene av produsert vann vil øke til ca 2.000 m³ pr. dag mot slutten av feltets levetid og at de beregninger og vurderinger operatøren har gjennomført viser at det ikke vil kunne medføre akutte miljøeffekter ut fra de kunnskaper en har i dag.

       Flertallet er oppmerksom på at med dagens teknologi vil drift av Njord medføre gjennomsnittlig utslipp av CO₂ tilsvarende 0,6 % av Norges totale utslipp.

       Flertallet er kjent med at operatøren tilrettelegger for bruk av lav-NO_x-brennere og forutsetter at dette tas i bruk så snart teknologien er kommersielt tilgjengelig.

       Flertallet forutsetter at langtidseffektene av de kjemikalier som besluttes anvendt på Njord-feltet blir vurdert i samarbeid med SFT i forbindelse med utarbeidelse av søknad om utslippstillatelse slik at eventuelle miljøeffekter på lang sikt kan begrenses så mye som mulig.

       Flertallet vil understreke betydningen av at følgende avbøtende tiltak søkes gjennomført:

-	redusert fakling som følge av resirkulering av spylegass

-	bruk av rent vann som hydraulikkvæske for ventilstyring på sjøbunnen

-	gjenvinning av VOC-damp fra lagerskip.

       Flertallet legger også stor vekt på at utbygger i den videre planlegging tar særlig hensyn til fiskerinæringen i området. I denne sammenheng vil en spesielt vise til det økende transportbehov som feltutbyggingen vil representere gjennom fiskeriintensive områder. Flertallet vil derfor be utbygger vurdere tiltak som kan iverksettes for å hindre eventuelle konflikter mellom fiskeriinteressene og transport av olje fra Njord-funnet.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag om en løsning med delt driftsorganisasjon mellom Bergen og Kristiansund. Flertallet slutter også opp om forslaget om å lokalisere basefunksjonene til Kristiansund.

       Komitémedlemmene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i 1989 vedtok ei målsetting om å stabilisere CO₂ -utsleppa i Noreg på 1989-nivå innan år 2000. Vanleg drift av Njord vil auke dei årlege utsleppa av CO₂ med 223.000 tonn pr. år i gjennomsnitt, ca 0,63 % av Noregs totale utslepp. Dette vil stå i strid med Stortingets føresetnader om å balansere CO₂ -utsleppa. Desse medlemmene ser det som viktig at det vert framlagt ei nærare vurdering av varmeattvinning frå turbingassane kombinert med kraftproduksjon og reinjisering av CO₂ i reservoaret før produksjonen vert starta opp. Desse medlemmene meiner vidare at før produksjonstart må mellom anna følgjande avbøtande tiltak vurderast nærare: Reinjeksjon av resirkulert injeksjonsvatn, ilandføring eller injeksjon av boreslam/kaks, redusert fakling som følge av resirkulering av spylegass, bruk av reint vatn som hydraulikkvæske for ventilstyring på sjøbotnen og attvinning av VOC-damp frå lagerskip. Desse medlemmene ser det som viktig at det vert tilrettelagt for bruk av låg-NO_x-brennarar slik at denne teknologien om mogleg kan takast i bruk alt ved produksjonsstart. Desse medlemmene viser til at Fiskeridepartementet etterlyser ei nærare utdjuping i konsekvensutgreiinga av tiltak som kan setjast i verk for å hindre moglege konfliktar mellom fiskeriinteresser og transport av oljen frå Njord. Desse medlemmene har merka seg at både Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet etterlyser ei nærare vurdering av langtidsverknadene av kjemikaliane som vert nytta i produksjonsfasen på olje- og gassfelt.

       Desse medlemmene vil utfrå ei heilskapsvurdering gå mot at Njord-feltet vert bygd ut no, og vil mot denne bakgrunnen fremje følgjande framlegg:

       « Njord-feltet vert ikkje bygd ut no. Feltet vert sett i ei køordning slik at det kan fremjast framlegg om utbygging og drift av feltet om om lag 4-5 år. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti gjentatte ganger har gitt uttrykk for bekymring for dagens høye utvinningstempo og fremmet forslag i tråd med dette. Dette medlem vil særlig vise til merknader i Innst.S.nr.180 (1993-1994) i forbindelse med behandlingen av petroleumsmeldingen, der det ble understreket at det først og fremst er gjennom letevirksomheten og konsesjonspolitikken at utvinningstempoet bør endres. Dette innebærer en restriktiv holdning til åpning av leteområder, slik Kristelig Folkeparti har foreslått, og tilbakeholdenhet når det gjelder antall felt som legges ut i forbindelse med den enkelte konsesjonsrunde. Motstand mot enkeltutbygginger bør etter dette medlems vurdering først og fremst markeres når Stortinget behandler drivverdighetserklæringen for det enkelte felt, dvs. før det er nedlagt store investeringer i prosjektering og utbyggingsplaner.

       Utfra hensynet til de omfattende investeringer som er gjort når den enkelte utbyggingssak kommer til Stortinget, vil dette medlem først gå inn for utsettelse av utbygginger eller stemme imot utbyggingsvedtak når svært tungtveiende hensyn tilsier dette. Det vil særlig gjelde utbygginger i svært sårbare økologiske områder, for eksempel de områder Kristelig Folkeparti foreslo ikke åpnet for letevirksomhet i forbindelse med behandlingen av petroleumsmeldingen (Skagerrak, Nordland IV, V og VI og den kystnære delen av Mørebassenget øst for 3 grader Øst). Dette medlem vil vise til at de samme hensyn også lå til grunn for Kristelig Folkepartis stemmegivning om utsettelse av Norne-feltet (jf. Innst.S.nr.89 (1994-1995)), som er lokalisert i nærheten av ovennevnte områder. Til grunn for Kristelig Folkepartis holdning i denne forbindelse lå også de store mangler som ble påvist i konsekvensutredningene.

       Når det gjelder Njord-feltet vil dette medlem vise til feltets marginale lønnsomhet, noe som innebærer at utsettelse av utbyggingen er et svært lite realistisk alternativ. Det kan i denne sammenheng vises til at prosjektet tidligere er blitt skrinlagt (1991) på grunn av manglende lønnsomhet. Likeledes løser ikke en utsettelse problemene knyttet til økte CO₂ -utslipp.

       Dette medlem vil vise til at det utover prosjekteringskostnadene (plan for utbygging og drift) er blitt investert i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner i lete- og feltutviklingskostnader for Njord-feltet. Utbygging av Njord-feltet vil skje i områder som er økologisk sårbare i likhet med det som er tilfelle for øvrige felt i Midt-Norge. Etter dette medlems vurdering foreligger det imidlertid ikke tilstrekkelig tungtveiende hensyn av økologisk karakter som tilsier at en går imot utbygging av Njord-feltet, noe som også fremgår av høringsrunden i forbindelse med konsekvensutredningene. Av denne fremgår det også at slike spesielle hensyn heller ikke synes å være gjeldende for fiskerinæringen. Dette medlem vil imidlertid vise til Fiskarlagets høringsuttalelse der en ber om en konsekvensutredning for alle utbyggingene i området generelt og spesielt når det gjelder utslipp til sjø. Dette medlem vil be om at et slikt utredningsarbeid igangsettes.

       Når det gjelder konsekvensene for det totale produksjonsnivået har Njord-feltet relativt liten virkning i lys av feltets størrelse. Likeledes blir produksjonen faset inn på et tidspunkt der den totale oljeproduksjonen fra norsk sokkel forventes å vise en fallende tendens. Det er de økte CO₂ -utslippene i størrelsesorden 223.000 tonn årlig eller 0,6 % av Norges totale utslipp som etter dette medlems vurdering er det største problemet med en utbygging av Njord-feltet. Dette vil dessverre også være tilfelle for alle utbygginger på norsk sokkel.

       Dette medlem vil vise til at Kristelig Folkeparti tidligere har fremmet forslag som ville innebære flere begrensninger i CO₂ -utslippene enn det Regjeringen og stortingsflertallet har gått inn for. Kristelig Folkeparti vil også med sin godkjennelse av utbygging av Njord-feltet i forbindelse med behandlingen av klimameldingen (St.meld. nr. 41 (1994-1995)) fremme forslag om begrensninger i CO₂ -utslippene i andre sektorer som kan kompensere for den økning som Njord-feltet representerer. Etter dette medlems vurdering er det svært kritikkverdig at Regjeringen ikke har fremmet stortingsmeldingen om klima og NO_x-utslipp før. Det hadde på en helt annen måte gjort det mulig å få til en enhetlig klimapolitikk som kunne begrense CO₂ -utslippene totalt sett.