1. Sammendrag

    Det vises i dokumentforslaget til at arbeidsledigheten i Norge nå omfatter nesten 200.000 personer. Forslagsstillerne avviser forsøk på å løse ledighetsproblemet gjennom økt vekst og økt privat forbruk. Deling av lønnsarbeid er den eneste muligheten til å sikre full sysselsetting uten en kraftig forverring av miljøet, økte forskjeller og redusert livskvalitet både for de som er i arbeid og de som er arbeidsløse.

       Forslagsstillerne viser til beregninger fra Finansdepartementet som viser at reduksjoner i arbeidstiden vil være et svært effektivt middel mot arbeidsledigheten. Videre vises det til en fransk modell for deling av arbeid som innebærer sterk økning i sysselsettingen, samt en analyse fra FAFO som viser at 10 % reduksjon i arbeidstiden for ca 1 mill. heltidsstillinger, sammen med redusert overtidsbruk, vil gi rundt 110.000 flere heltidsarbeidsplasser.

       I dokumentet drøftes de viktigste innvendingene mot deling av arbeid som strategi for full sysselsetting.

       Det vises til at deling av arbeid vil kunne gi enkeltbedrifter problemer med mangel på arbeidskraft. Men dette kan være et problem også med dagens arbeidstid. Problemet må løses enten fortsatt deling av arbeid gjennomføres eller ikke.

       Forslagsstillerne viser til at deling av arbeid ikke kommer i konflikt med ønsket om å øke den totale mengden arbeid innen visse arbeidsområder, så lenge full sysselsetting ikke er oppnådd.

       Videre pekes det på i dokumentet at tiltak for å redusere normalarbeidstiden vil miste effekt om det ikke også gjøres noe med adgangen til overtidsarbeid og dobbeltarbeid. Økonomiske virkemidler som arbeidsgiveravgift og skatt, samt lovreguleringer nevnes som tiltak for å unngå slikt ekstraarbeid.

       For at ikke kortere arbeidstid uten full lønnskompensasjon skal slå ulikt ut i levekår for høyt- og lavtlønte, må det også gjennomføres fordelingspolitiske tiltak. Inntektsskatten må senkes for lave og middels inntekter, og nettolønnskompensasjon kan sikres gjennom skattepolitiske virkemidler.

       Forslagsstillerne viser til at det vil være et stort behov for omskolering/etterutdanning, og at stadig flere yrker blir livsfaseyrker. Ved å rettighetsfeste retten til 2. gangs utdanning for utsatte yrkesgrupper, kan en viss andel av arbeidsstyrken kontinuerlig holdes utenfor lønnet arbeid. Samtidig vil strukturproblemer i arbeidslivet kunne reduseres som følge av de ekstra kvalifikasjonene denne gruppen har tilegnet seg.

       Forslagsstillerne peker på at deling av arbeid vil kunne undergrave arbeidstakerens rettigheter om arbeidsgivernes gevinst av lavere lønnsutgifter ikke kanaliseres til økt sysselsetting. Derfor må det gjennomføres skatteendringer evt. begrensninger i adgangen til å utbetale utbytte, slikt at gevinsten tas ut i form av økt sysselsetting. I tillegg må arbeidsgiverne pålegges en plikt til nyansettelser ved tiltak for deling av arbeid.

       I dokumentet beskrives ulike modeller for deling av arbeid.

       For det første bør overtidsbruken kunne reduseres gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet. Gjennom innskjerping i Arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser og økte ressurser til Arbeidstilsynet vil overtidsbruken kunne reduseres og kontrolleres. Ved å benytte økonomiske virkemidler som ekstra arbeidsgiveravgift overfor bedrifter som baserer driften på overtidsarbeid, vil slikt arbeid kunne reduseres.

       Forslagsstillerne viser til erfaringer fra Sverige som viser at kortere arbeidstid kan redusere utgiftene til bl.a. sykelønn og dagpenger så mye at kortere arbeidstid blir lønnsomt, selv med full lønnskompensasjon.

       Videre vises det til den danske « Skraldemand »-modellen hvor fire ansatte deler lønna til tre ordinært ansatte og dagpengene til den fjerde sysselsatte, samtidig som de har fri hver fjerde uke. Ordningen gir ingen økte offentlige utlegg, og den enkelte taper bare et lite beløp pr. måned.

       Forslagsstillerne viser til at dagens norske dagpengeregler ikke muliggjør en slik modell. Det bør derfor åpnes adgang til å gi dispensasjon fra de ordinære reglene for dagpenger etter søknad.

       Dokumentet beskriver flere omfattende permisjons- og sabbatsordninger som er gjennomført i Danmark med sikte på å holde flere arbeidsledige i kontakt med arbeidslivet.

       Det gjøres også rede for en avtale som bilprodusenten Volkswagen har inngått med de ansatte om kortere arbeidstid i to år for å unngå ytterligere oppsigelser. Dette eksemplet er fulgt opp av flere andre europeiske bedrifter.

       En tidskontoordning der den enkelte arbeidstaker gis rett til fri med lønn i en viss periode i løpet av arbeidslivet kan være en egnet måte å organisere fordelingen av permisjon på. Ordningen kunne innføres over tid og knyttes til at arbeidsgivere forpliktes til å ta inn vikarer.

       I dokumentet foreslås det gjennomført forsøksprosjekter vedrørende mykere overgang mellom arbeidsliv og pensjonisttilværelse. Begrunnelsen for dette er at en slik overgang vil kunne bedre livskvaliteten for den enkelte arbeidstaker og vil gjøre det lettere å organisere arbeidet slik at arbeidsoppgaver kan overføres til nyansatte.

       Følgende forslag framsettes i dokumentet:

2. Komiteens merknader

   Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, ser på arbeidsledigheten som en av vår tids største utfordringer.

       Flertallet er av den oppfatning at en lavere arbeidsløshet enn det vi i dag har i Norge er en forutsetning for å opprettholde vårt velferdssamfunn.

       Flertallet er samtidig bekymret for at en ved en vedvarende høy arbeidsledighet gir et signal til en stor gruppe mennesker om at samfunnet ikke har bruk for dem. Spesielt alvorlig mener komiteen dette er for ungdom uten yrkeserfaring. Flertallet mener derfor at det er viktig å se på arbeidet med å redusere ledigheten som en del av en helhetlig tenking rundt livskvalitet for den enkelte, og trygghet i samfunnet generelt.

       Flertallet ser at vi i etterkrigstida har hatt en utvikling der effektivisering og rasjonalisering har gjort arbeidsintensive produksjoner om til det motsatte. Flertallet ser det derfor som en naturlig konsekvens at sysselsettingsbildet i dag er annerledes enn hva det tidligere har vært.

       Flertallet er spesielt opptatt av dagens store bruk av overtid. Flertallet ser nødvendigheten av å bruke overtid i enkelte situasjoner, og da særlig ved virksomheter med få ansatte. Flertallet er allikevel av den oppfatning at bruken av overtid i dag er alt for omfattende. og ikke minst innen offentlig forvaltning.

       Flertallet er opptatt av sammenhengen mellom sysselsetting og miljø. Komiteen ser det derfor som en av framtidas store utfordringer å skape arbeidsplasser som tar vare på natur og miljø. Flertallet mener denne utfordringa er av så stor betydning at sammenhengen mellom sysselsetting og miljø må få en overordnet plass i sysselsettingsdebatten. Flertallet er av den oppfatning at arbeidsplasser som skapes, og som samtidig er en belastning på natur og miljø, ikke vil kunne være varige arbeidsplasser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser det som nødvendig å legge til rette for økt sysselsetting uten å øke miljøbelastningen. Disse medlemmer mener derfor at ensidig økonomisk vekst er et for snevert utgangspunkt for å øke sysselsettingen. Arbeidsplasser som bygger på økt forbruk i vår del av verden vil ikke kunne være varige arbeidsplasser.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ser det av samme grunn som særdeles viktig at vi i Norge har en løpende debatt om hvordan vi øker sysselsettinga uten å påføre miljøet større belastninger. I den forbindelse er debatten om deling av arbeid et spørsmål det må tas stilling til.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er likevel av den oppfatning at de arbeidsplasser som i dag er tilgjengelige ikke er tilstrekkelige for å dekke behovet for arbeidsplasser innenfor de bestemmelser som er nedfelt i loven om arbeidslivet og gjeldende tariffavtaler.

       Disse medlemmer vil vise til at det i utgangspunktet fra forslagsstillerne foreslås at Stortinget fremmer 11 konkrete forslag til Regjeringen, som er tiltak for deling av arbeid for å redusere arbeidsledigheten.

       Disse medlemmer vil vise til at det ifølge OECD ikke finnes enkle løsninger på ledighetsproblemet av typen arbeidsdeling. Disse medlemmer vil vise til at OECD heller anbefaler landene å satse på et bredt spekter av aktive tiltak som kan dra i samme retning. Disse medlemmer vil minne om at dette er Regjeringens strategi gjennom Solidaritetsalternativet, og at dette nå ser ut til å gi resultater.

       Disse medlemmer vil vise til at i innstilling til salderingsproposisjonen for 1995 er Regjeringen bedt om å legge fram en vurdering av forslaget om å utvide ordningen med vikarplass for arbeidsledige til også å omfatte omsorgspermisjon. I mandatet heter det at « utredningen også må inneholde hvordan en slik ordning praktisk kan gjennomføres, og at det gis en vurdering av Danmarks erfaringer på dette området ».

       Disse medlemmer legger til grunn at dette vil bli omtalt i Revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer viser til at man i forslaget i Dok.nr.8:46 ber Regjeringen å legge fram en melding om ulike former for deling av arbeid innenfor ti forskjellige problemstillinger. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til den kommende omtalen i Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser også til et eget Dok.nr.8-forslag vedrørende omsorgspermisjon ( Dok.nr.8:60 (1993-1994)).

       Disse medlemmer mener at myndighetene ikke bør legge opp til generelle ordninger som innebærer at personer som har ordinært arbeid skal redusere sin arbeidstid for å gi plass til arbeidsledige. Disse medlemmer ser imidlertid nødvendigheten av å bekjempe dagens høye overtidsbruk, slik at overtidsarbeid reduseres for å skape flere arbeidsplasser. Spesielt i tider med sysselsettingsvekst og fare for mangel på arbeidskraft mener disse medlemmer at innføringen av slike ordninger kan bidra til å forsterke flaskehalser i arbeidsmarkedet. Spesielt gjelder dette når yrkesgrupper som det er knapphet på benytter seg av ordningen, slik erfaringene er i Danmark.

       Disse medlemmer mener Norge allerede har en målrettet arbeidsmarkedspolitikk som omfatter tiltak der de ledige får arbeidserfaring ved å vikariere i det ordinære yrkesliv. Ordningen med at arbeidsledige tilbys vikarplasser er tiltak som legger vekt på nettopp dette. Hovedformålet er å gi arbeidsledige relevant arbeidspraksis i offentlige og private virksomheter. Samtidig får ansatte permisjon til å ta utdanning som bidrar til å heve kompetansenivået i arbeidsstyrken eller frigjøre til innsats overfor ledige gjennom prosjektvirksomhet. På denne måten mener disse medlemmer at de ledige kan få yrkeserfaring samtidig som de ansatte får økt sine kvalifikasjoner.

       Disse medlemmer vil påpeke at det er en sentral målsetting å øke vikarplasser i privat sektor.

       Disse medlemmer viser til at dagpengene etter nåværende retningslinjer benyttes som inntektssikring for arbeidsledige. Disse medlemmer viser imidlertid til at dagpengeordningen for tiden vurderes revidert og vil derfor komme tilbake til disse spørsmål senere.

       Disse medlemmer vil minne om at arbeidsmarkedsetaten i dag disponerer flere arbeidsmarkedstiltak, bl.a. praksisplasser, arbeidsmarkedsopplæring og lønnstilskudd, som kan hjelpe ufaglært ungdom over i det ordinære arbeidsmarked eller over i ordinær utdanning. Disse medlemmer mener det primære behovet for ufaglært ungdom ofte vil være kompetansegivende opplæring. Disse medlemmer viser dessuten til ungdomsgarantien for de unge under 20 år og prioriteringen av langtidsledige unge i alderen 20-24 år til tiltak. Disse medlemmer viser også til den forsterkede innsatsen for 20-24 åringene som ble vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte, hvor det legges opp til at langtidsledige 20-24 åringer som står uten tilbud om arbeid eller opplæring skal få tilbud om arbeid/opplæring eller arbeidsmarkedstiltak før det har gått 6 måneder.

       Selv om enkelte yrkesgrupper er mer utsatt for yrkesbelastning enn andre, mener disse medlemmer likevel at ikke alle personer innenfor en yrkesgruppe vil ha behov for ny yrkesutdanning. Disse medlemmer mener arbeidsmarkedsetatens arbeid med å drive aktiv formidling må forsterkes. Dette vil i stor grad klare å fange opp og tilby service, herunder arbeidsmarkedstiltak til grupper som trenger dette for å opprettholde kontakten med arbeidslivet.

       Disse medlemmer viser til at dagens arbeidsmarkedspolitikk bygger på Sysselsettingsutvalgets solidaritetsalternativ ( NOU 1992:26 ) slik det er beskrevet i Regjeringens Langtidsprogram for 1994-97. Solidaritetsalternativet innebærer en aktiv arbeidsmarkedspolitikk hvor mange aktører bidrar. Staten bidrar bl.a. gjennom en aktiv budsjettpolitikk og en omfattende strategi for å få økt sysselsettingen og redusert ledighet. Disse medlemmer mener vi nå ser resultatene av denne strategien. Ledigheten har falt siden høsten 1993, og vi har hatt en økning i sysselsettingen fra 1993 til 1994 på 31.000. Sysselsettingsveksten fortsetter i høyt tempo.

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette legge stor vekt på at denne linjen videreføres. Dette vil være et klart bedre alternativ enn de foreslåtte tiltakene.

       Disse medlemmer vil med bakgrunn i foranstående ikke kunne gi sin tilslutning til de foreslåtte tiltak i Dok. 8:46, og foreslår forslagene avvist.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser at økt forbruk og økonomisk vekst i den rike del av verden representerer en alvorlig trussel mot natur og miljø og det er derfor en av de største politiske utfordringer vi i dag står overfor.

       Disse medlemmer mener videre at det er nødvendig å gå nye veier for å finne løsninger på arbeidsledighetskrisen, ikke minst for å gi de unge som vokser opp tro på at de kan være til nytte i samfunnet.

       Disse medlemmer ser det som viktig at utredninger med sikte på å få ned arbeidsledigheten også tar i betraktning at det er mye utgjort arbeid i samfunnet, særlig innenfor helse og miljøvern, omsorg, fritidstiltak for barn, vedlikehold av bygninger m.v.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til partiprogrammet hvor en går inn for forsøk med 6-timersdagen. Dette medlem vil peke på at dette bør være aktuelt både for småbarnsforeldre og andre som kan tenke seg å nytte mer av tiden sin til andre ting. Effekten av dette er at flere kan komme ut av ledighetskøen, samtidig som omsorgsoppgavene i hjemmet etter eget ønske kan prioriteres høyere.

       Dette medlem vil generelt støtte forslag om større fleksibilitet i å « dele » arbeid forutsatt at forkortet arbeidstid ikke skal kompenseres på en usolidarisk måte.

       Dette medlem viser for øvrig til eget forslag om innføring av « Omsorgsvikariat », Dok.nr.8:60, som vil kunne gi en form for deling av arbeid kombinert med økt innsats for hjemmeomsorg.

       For øvrig mener dette medlem at de ulike forslagene som foreligger i Dok.nr.8:46 inneholder både positive og mindre positive elementer, men ønsker ikke ta stilling til disse før nærmere utredning er foretatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at det ikke er arbeid som i dag er minimumsfaktoren, men derimot muligheten til å utbetale lønn. Disse medlemmer ser det derfor som uaktuelt å gå inn for en generell arbeidstidsreduksjon med full lønnskompensasjon.

       Disse medlemmer mener imidlertid at forsøk med redusert arbeidstid vil gi oss interessante opplysninger om sammenhengen mellom livskvalitet, sykdomsfravær og arbeidstid.

       Disse medlemmer synes dette er viktig fordi det den senere tid er presentert undersøkelser som kan tyde på at en stor del av det norske folk er interessert i å gå ned i lønn for på den måten å få mer fritid og tid til familie. Disse medlemmer mener det er nødvendig å ta denne problemstillingen alvorlig sett i forhold til de utfordringene vi sammen står overfor. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram en melding om deling av arbeid. Meldinga bør spesielt ta opp problemstillinger knyttet til fremtidig sysselsettingsvekst basert på økt forbruk. Regjeringa bør i ei slik melding legge vekt på de erfaringer andre land har omkring deling av arbeid. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, vil subsidiært støtte dette forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, vil minne om at Høyre i forbindelse med de årlige budsjetter har fremmet en rekke forslag for å stimulere arbeidsmarkedet gjennom bedre rammebetingelser for bedriftene, - særlig i form av lavere skatt og avgifter. Disse forslagene har ikke oppnådd flertall. Regjeringen og stortingsflertallet har i stedet pålagt næringslivet 6,9 milliarder kroner siden statsbudsjettet for 1994.

       Disse medlemmer vil også minne om at Høyre har fremmet forslag til endringer i arbeidsmiljølovgivningen. Disse ville i praksis ha gitt bedriftene større mulighet til å tilpasse antall ansatte til bedriftenes arbeidskraftbehov, bl.a. ved toppbelastninger, gjennom større fleksibilitet og mindre risiko ved ansettelser. I sum ville Høyres forslag ha gitt næringslivet bedre utviklings- og vekstvilkår. De ville også ha gitt unge uerfarne arbeidssøkere lettere tilgang til arbeid og arbeidserfaring, og de ville ha bidratt til å redusere arbeidsledigheten. Disse medlemmer viser i den forbindelse til tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland som i en kronikk i Aftenposten 25. februar 1995 skrev følgende:

       Disse medlemmer har merket seg at representanter for partier som i Stortinget stemmer mot forslag som kunne gitt unge og andre arbeidssøkere større muligheter til ordinært arbeid, samtidig er de som ivrigst fremmer forslag til kostbare ekstraordinære sysselsettingstiltak, slik som i Dok.nr.8:46. Ekstraordinære sysselsettingstiltak kan aldri erstatte en helhetlig økonomisk og næringslivsrettet politikk.

       Høyres alternativ og helhetlige politikk er den som best er egnet til å avhjelpe arbeidsledigheten gjennom ordinært arbeid på mer varig basis, fordi denne politikken tar tak i strukturproblemene i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener at forslagene som fremmes i dokumentet først og fremst kommer som en konsekvens av flertallets politikk. Denne politikken har gitt Norge et varig høyt arbeidsledighetsnivå av tidligere ukjent karakter, noe de 168.000 uten ordinært arbeid viser. Arbeidsledigheten har under Arbeiderpartiregjeringen steget, og fra 1989 vært høyere enn noensinne.

       Disse medlemmer viser til at det i dagens arbeidsmarked foregår en utstrakt deling av arbeid bl.a. ved ulike former for permisjoner, vikariater og deltidsarbeid. Disse medlemmer stiller seg positivt til disse mulighetene for deling av arbeid, og viser også til at Høyre har tatt initiativ til, og støtter muligheten for, avtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om frivillig arbeidsdeling uten lønnskompensasjon. Slike avtaler kan være svært ønskelig især for arbeidstakere med omsorg for småbarn. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Willoch-regjeringen gjennom endringer i arbeidsmiljøloven ga småbarnsforeldre utvidede rettigheter til slik permisjon.

       Disse medlemmer viser til at privat arbeidsformidling vil kunne bidra til å skaffe flere arbeidsledige arbeid. Regjeringen og stortingsflertallets avvisning av private arbeidsformidlere forhindrer en mulig reduksjon i arbeidsledigheten. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 36 (1994-1995) om den 81. internasjonale arbeidskonferanse i Genève 1994 hvor det blant annet står:

       Disse medlemmer viser til at Høyre i Dok.nr.8:78 (1994-1995) har foreslått at Regjeringen legger frem forslag om å praktisere sysselsettingslovens § 26 slik at det i større grad blir tillatt å drive privat arbeidsformidling, et forslag som altså er i tråd med nevnte enstemmige komitéinnstilling nedsatt av ILO.

       Disse medlemmer mener forslagene om diverse tiltak for å redusere ledigheten som er satt fram i dokumentet, ikke er egnet til varig å redusere arbeidsledigheten, og at flere av tiltakene både på kort og lang sikt vil virke mot sin hensikt. I en oppgangskonjunktur vil slike tiltak samtidig som stortingsflertallets innstramming av arbeidsmiljølovgivningen blir virksom, gi flere bedrifter problemer med å skaffe seg nødvendig og kompetent arbeidskraft.

       Disse medlemmer viser til Høyres politikk for å styrke budsjettbalansen og forhindre budsjettunderskudd samt Høyres forslag til en lovgivning som oppmuntrer arbeidsgivere til å ansette folk og de ledige til å søke arbeid.

       Disse medlemmer mener en slik politikk er langt å foretrekke fremfor en tiltakspolitikk av den typen som dokumentet fremmer. Disse medlemmer avviser på dette grunnlag forslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at deling av arbeid i løpet av 90-årene har blitt en av de viktigste debattene om tiltak for å redusere ledigheten i Norge. Dette medlem viser i den forbindelse til de erfaringer som er gjort i Norge og andre land med former for deling av arbeid. Det totale antall arbeidstimer i Norge er omtrent uendret fra 1970 til 1990, samtidig som ca 400.000 nye arbeidstakere har fått arbeid. Dette har kun vært mulig ved at den gjennomsnittlige arbeidstiden i Norge er redusert med ca 20 % fra 1970 til 1990.

       Dette medlem viser i den forbindelse til at det land i Europa som har hatt den største reduksjonen i generell arbeidstid på 80-tallet, Nederland, har hatt en vesentlig bedre ledighetsutvikling enn de andre landene. EU-kommisjonen konkluderer i sin « hvitbok » om vekst, konkurranseevne og sysselsetting at mer enn halvparten av veksten i Nederlands 30 % vekst i sysselsettingen over åtte år kan tilskrives den reduserte arbeidstiden.

       Dette medlem vil påpeke at deling av arbeid kan gjennomføres på en rekke måter, bl.a. ved kortere normal arbeidstid, utvidede permisjonsrettigheter (tidskontoordningen, studiepermisjoner etc), redusert overtidsbruk og gradvis innfasing av unge arbeidssøkende sammen med en gradvis nedtrapping for eldre arbeidstakere.

       Dette medlem viser i den forbindelse til andre forslag fra representanter for Sosialistisk Venstreparti hvor tiltak for deling av arbeid inngår, bl.a. Dok.nr.8:57 (1994-1995) fra Erik Solheim og Paul Chaffey, hvor det foreslås at staten i lønnsoppgjørene skal tilby de ansatte mer tid framfor økt lønn, og Dok.nr.8:71 (1994-1995) fra Øystein Djupedal, hvor det foreslås en lovfesting av rettigheten til etterutdanning.

       Dette medlem viser til at Landsorganisasjonen i Norge våren 1995 har kommet med positive innspill om deling av arbeid. I forbindelse med lønnsoppgjøret har LO satt seg som målsetting at 30.000 av overtidsårsverkene skal frigjøres til ordinære arbeidsplasser. I tillegg har LO krevd at retten til etterutdanning skal lovfestes, slik at alle får et reelt tilbud. Dette vil komme både de ansatte og arbeidsgiverne til gode, ved at de ansattes kompetanse til enhver tid vil være høyere, noe som vil øke produktiviteten og sette bedriftene bedre i stand til å gjennomføre nødvendige omstillinger.

       Dette medlem viser også til at flere LO-forbund og enkelte foreninger har engasjert seg i spørsmålet. Holmestrand Jern og Metall har gjennomført tiltak for mindre overtidsbruk ved Hydro Aluminium Holmestrand. På denne måten har bedriften fått plass til 25 nye lærlinger. Det vises også til at bl.a. Norsk Grafisk Forbund, Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund skal utrede deling av arbeid.

       Dette medlem vil understreke at det er mange former for deling av arbeid og at partene i arbeidslivet, som inkluderer staten og kommunene, må bidra til å finne de riktige løsningene for hvert enkelt tilfelle. Slike ordninger bør gjennomføres i samarbeid med, og ikke på tvers av partene i arbeidslivet.

       Dette medlem vil likevel understreke at deling av arbeid skal være en samfunnsreform, og omfatte alle arbeidstakere i de bransjer og områder som er aktuelle. Norsk arbeidsliv preges i dag i stor grad av « fleksibilisering » og andre press på arbeidstakerne, som en følge av den høge arbeidsledighet. Dette medlem mener at økt sysselsetting i seg selv bedrer arbeidstakernes vilkår. Imidlertid vil dette medlem presisere at ordninger med deling av arbeid må komme alle arbeidstakere til gode, samtidig som arbeidsgivere forpliktes til å ta inn ny arbeidskraft.

       Dette medlem har merket seg at ISF, på oppdrag fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, har lagt fram en rapport om deling av arbeid. Dette medlem viser til at rapporten er positiv til de fleste former for deling av arbeid, bl.a. redusert overtidsbruk, utvidede permisjonsordninger, lokale løsninger for kortere arbeidstid m.m.

       Dette medlem vil understreke at det er en rekke former for deling av arbeid; overtidsreduksjoner, utvidede permisjonsordninger, generasjonskontrakt, generell arbeidstidsforkorting m.m. Dette medlem mener det må åpnes for å prøve ut ulike former, og vil fremme forslag i tråd med en slik strategi. Nedenfor kommer en kort gjennomgang av de viktigste formene for deling av arbeid.

       ISFs rapport om deling av arbeid, som er utført på oppdrag av Kommunal- og Arbeidsdepartementet, uttaler om generell arbeidstidsforkortelse:

       Dette medlem vil understreke at deling av arbeid først og fremst er et middel for å gi flere atdgang til et trangt arbeidsmarked. Deling av arbeid er også et velferdstiltak fordi tidsknapphet er et større problem for mange med omsorgsoppgaver enn økonomisk knapphet. Dette medlem erkjenner imidlertid at kortere arbeidstid uten full lønnskompenasjon vil slå ulikt ut i levekår for høyt- og lavtlønte. For å kunne gjennomføre deling av arbeid som en bred samfunnsstrategi må det derfor også foretas fordelingspolitiske tiltak. Dette medlem mener at skattepolitiske virkemidler er best egnet til å sikre de fordelingspolitiske sider ved en slik reform. Gjennom bruk av skattepolitiske virkemidler kan nettolønnskompensasjon sikres.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa ta initiativ overfor partene i arbeidslivet for å få fram hvilke behov for tilretteleggelse fra statens side som er nødvendig for at en generell arbeidstidsreduksjon kan skje for å gi flere plass på arbeidsmarkedet. »

       Dette medlem viser til Dok.nr.8:71 (1994-1995) om lovfestet rett til utdanning. Dette forslaget er først og fremst en utdanningsreform, men vil også ha stor betydning for å sikre flere arbeidsplass i permisjonstiden. Dette medlem mener videre det kan være aktuelt med andre permisjonsordninger f.eks. knyttet til omsorg.

       Dette medlem vil med dette fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å tilby utvidede permisjonsrettigheter og andre former for overtidsreduksjoner i de forhandlinger der staten er arbeidsgiver. »

       Erfaring viser at lavere pensjonsalder i seg selv i liten grad bidrar til å få flere inn på arbeidsmarkedet. Samtidig er det behov for ordninger med en mykere overgang fra arbeidsliv til pensjonisttilværelse, f.eks. kortere arbeidstid. Dette vil bidra til å bedre livskvaliteten til den enkelte, og gjøre det lettere å organisere arbeidet slik at arbeidsoppgaver kan overføres til nyansatte.

       Dette medlem mener derfor det bør settes i verk forsøksprosjekter med en form for generasjonskontrakt, der eldre og yngre deler arbeid. På denne måten beholder de eldre arbeidstilknytningen og kan bidra med sin erfaring, og yngre slipper til på arbeidsmarkedet.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag om en « generasjonskontrakt » som innebærer rett til nedtrapping av arbeidstiden fram mot pensjonsalder for eldre arbeidstakere, kombinert med arbeidsdeling med ungdom uten tidligere arbeidserfaring. »

       Dette medlem viser til anslag fra bl.a. Landsorganisasjonen i Norge som indikerer at omfanget overtidsarbeid utgjør omlag 100.000 årsverk. Dette medlem mener at uønsket overtid og dobbeltarbeid kan unngås ved hjelp av økonomiske virkemidler og gjennom lovverk og kontroll. Blant mulige økonomiske virkemidler er økt arbeidsgiveravgift for alt overtidsarbeid eller lavere skatt for lavere inntekter og høyere progresjon i skatten.

       Dette medlem vil i denne forbindelse fremme forslag knyttet til lovverket og kontroll med overtidsarbeidet. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag til reduksjon i betalt og ubetalt overtidsarbeid i statlig virksomhet og styrking av arbeidstilsynet for å overholde arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. »

       « Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven som sikrer arbeidstakere rett til å avspasere overtidsarbeid. »

       Dette medlem mener det må stimuleres til forsøk med deling av arbeid både i offentlig og privat sektor. Det vises forøvrig til forslagsstillernes gjennomgang av ulike former for deling av arbeid i Dok.nr.8:46 (1993-1994).

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å gjennomføre statlige forsøk med ulike former for kortere arbeidstid i staten og/eller i bedrifter som eies av staten, kombinert med skatteendringer for dem som omfattes av forsøket. »

       « Stortinget ber Regjeringa opprette en tilskuddsordning for kommunale forsøk med deling av arbeid. »

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag om tilskudd og rådgivningstjeneste til private bedrifter som ønsker å innføre eller drive forsøk med ulike former for arbeidsdeling, knyttet til at bedriftene plikter å evaluere og rapportere om sine erfaringer. »

       Dette medlem vil subisidiært støtte forslag framsatt av Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om at Regjeringen legger fram en melding om deling av arbeid.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringa legge fram en melding om deling av arbeid. Meldinga bør spesielt ta opp problemstillinger knyttet til fremtidig sysselsettingsvekst basert på økt forbruk. Regjeringa bør i ei slik melding legge vekt på de erfaringer andre land har omkring deling av arbeid.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringa ta initiativ overfor partene i arbeidslivet for å få fram hvilke behov for tilretteleggelse fra statens side som er nødvendig for at en generell arbeidstidsreduksjon kan skje for å gi flere plass på arbeidsmarkedet.

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringa om å tilby utvidede permisjonsrettigheter og andre former for overtidsreduksjoner i de forhandlinger der staten er arbeidsgiver.

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringa om å legge fram forslag om en « generasjonskontrakt » som innebærer rett til nedtrapping av arbeidstiden fram mot pensjonsalder for eldre arbeidstakere, kombinert med arbeidsdeling med ungdom uten tidligere arbeidserfaring.

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag til reduksjon i betalt og ubetalt overtidsarbeid i statlig virksomhet og styrking av arbeidstilsynet for å overholde arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.

Forslag 6

       Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven som sikrer arbeidstakere rett til å avspasere overtidsarbeid.

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringa om å gjennomføre statlige forsøk med ulike former for kortere arbeidstid i staten og/eller i bedrifter som eies av staten, kombinert med skatteendringer for dem som omfattes av forsøket.

Forslag 8

       Stortinget ber Regjeringa opprette en tilskuddsordning for kommunale forsøk med deling av arbeid.

Forslag 9

       Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag om tilskudd og rådgivningstjeneste til private bedrifter som ønsker å innføre eller drive forsøk med ulike former for arbeidsdeling, knyttet til at bedriftene plikter å evaluere og rapportere om sine erfaringer.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å treffe slikt

       Dok.nr.8:46 (1993-1994) - Forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Øystein Djupedal, Jorunn Hageler, Børre Rønningen og Reidar Johansen om tiltak for deling av arbeid for å redusere arbeidsledigheten - avvises.