1. Innledning

     Forsvarsdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag til endringer i Hærens regionale og lokale verksted- og lagerorganisasjon. Verksteder og lagre i de områdene der Hæren får liten eller ingen aktivitet, foreslås nedlagt. Den øvrige verksted- og lagerorganisasjonen blir tilpasset den framtidige aktiviteten innen den enkelte distriktskommandoen. I tillegg fremmes forslag om en omlegging av Hærens utdanningsorganisasjon i indre Troms og en vurdering av Hærens krigsstruktur på Sør- og Vestlandet.

       Behovet for tilpasning av Hærens verksted- og lagerorganisasjon, samt omlegging av Hærens utdanningsorganisasjon i indre Troms, ble tatt opp i St.prp. nr. 27 (1993-1994). Der la departementet fram forslag som medfører en betydelig reduksjon av Hærens krigsstruktur, og dens regionale og lokale fredsorganisasjon. De forslagene som fremmes i denne proposisjonen er en oppfølging av St.prp. nr. 27 (1993-1994), og betyr en ytterligere tilpasning av fredsvirksomheten til Hærens framtidige krigsstruktur.

2. Hærens nåværende verksted- og lagerorganisasjon

     I kapittel 3 i proposisjonen redegjør departementet for Hærens nåværende verksted- og lagerorganisasjon.

       Hærens forsyningskommando har det sentrale forvaltningsansvaret for Hærens materiell mht. anskaffelser, vedlikehold og etterforsyning. Dette forvaltningsansvaret utøves gjennom regionale verksteder og lagre. Disse installasjonene dekker materiellforsyning og vedlikehold. Forsvarets sanitet har forvaltningsansvaret for sanitetsmateriell.

       Det lokale forvaltningsnivået består av mindre verksteder og lagre tilpasset den lokale virksomhet ved garnisonene, og depoter som dekker det øvrige lokale materiellbehovet. Den lokale organisasjonen støtter seg til den regionale strukturen, og kan i visse tilfeller være integrert i et regionalt verksted/lager.

       Dagens verkstedstruktur er basert på ett større regionalt verksted innen hver distriktskommando, og en rekke mellomstore verksteder (områdeverksteder) med ansvar for et bestemt område, f.eks. et forsvarsdistrikt. Alle avdelinger hvor det foregår daglig virksomhet har også et eget avdelingsverksted, med ansvar for det enklere vedlikeholdet. Totalt har Hæren i dag 44 verksteder, fordelt på 6 regionale verksteder, 12 områdeverksteder, 23 avdelingsverksteder, 2 landsdekkende eksplosivverksteder og 1 landsdekkende eksplosiv-destruksjonsanlegg. Samtlige verksteder er listet under pkt. 3.2.

       Hovedarsenalet på Lillehammer utgjør Hærens sentrale lager. Intendanturmagasin Østlandet utøver også visse sentrale funksjoner, samtidig som det er et regionalt lager for DKØ.

       Innenfor hver distriktskommando er det etablert regionale lagre med ansvar for å etterforsyne materiell til driftslagre/avdelinger, samt ivareta lagring av reservedeler og intendanturmateriell til den regionale krigsreserven. Hæren har totalt 12 regionale lagre, og samtlige er listet under pkt. 3.3.3.

       Den lokale lagerorganisasjonen består av driftslagre, som er etablert ved alle regionale verksteder og områdeverksteder, samt i materielltunge garnisoner. Driftslagrene lagerfører reservedeler og komponenter tilpasset det reparasjonsnivået som verkstedet/garnisonen er forutsatt å utføre.

3. Hærens framtidige verksted- og lagerorganisasjon

     I kapittel 4 og 5 redegjør departementet for visse utviklingstrekk ved Hærens organisasjon og konsekvensene for Hærens framtidige verksted- og lagerorganisasjon.

       Reduksjoner i Hærens krigsstruktur og fredsorganisasjon tilsier en reduksjon av Hærens verksted- og lagerorganisasjon. Samtidig forutsetter Forsvarets økonomiske innsparingsmål at det legges vekt på rasjonell drift og effektiv forvaltning. Behovet for en slik utvikling er tatt opp allerede i St.meld. nr. 16 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.150 (1992-1993) hvor det bl.a. påpekes at Forsvaret må tilstrebe en virksomhet i tråd med moderne materialadministrative prinsipper og at rasjonaliseringen av materiellforvaltningen i Forsvaret skal fortsette med høy prioritet i perioden.

       Verksted- og lagerorganisasjonen blir derfor foreslått redusert og tilpasset den framtidige virksomheten i Hæren. Dette fører bl.a. til en konsentrasjon av verksted- og lagervirksomheten til Troms og Østlandet. Virksomheten på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag vil som en følge av ny hærstruktur føre til at vedlikeholdsbehovet i disse områdene reduseres.

       Lagring av mobiliseringsmateriell vil bli regionalt sentralisert. Antall lagersteder for mobiliseringsmateriell vil bli vesentlig redusert, og en utstrakt bruk av containerlagring vil gi en mer rasjonell lagring av materiellet. Innen år 2000 vil Hærens mobiliseringslagret materiell være overført fra ca 1.000 mobiliseringslagre/telthus til ca 30 lagersteder.

4. Forslag til endringer av hærens verksted- og lagerorganisasjon

4.1 Generelt

       Departementet redegjør i kapittel 6 for de konkrete forslag til endringer innenfor de respektive distrikter. Foreløpige utredninger viser et reduksjonspotensiale på i størrelsesorden 550 årsverk og en årlig driftsinnsparing på 160 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen vil dette over en 10-årsperiode utgjøre ca 1,15 mrd. kroner.

       Dagens kommandoordning og forvaltningsmessige ansvar ved verksteder og lagre foreslås generelt avviklet fra 1. august 1996 og den nye verksted- og lagerorganisasjon formelt opprettet fra samme dato såfremt ikke annet tidspunkt er spesielt omtalt. Selve omleggingen forutsettes gjennomført i 1997.

       Ny organisasjon med kommandomessige tilknytninger vil bli utredet i detalj innen den enkelte distriktskommandoen i samarbeid med Hærens forsyningskommando og arbeidstakerorganisasjonene.

       Det opprettes et forsyningslager i hver distriktskommando som får ansvaret for å forvalte alle materielltyper i regionen. Det forutsettes at ansvaret for nødvendig koordinering mellom lager- og verkstedorganisasjonen ivaretas av forsyningslageret. Innen DKSV foreslås at forsyningslager- og verkstedorganisasjonen organiseres som en enhet i et forsyningssenter.

4.2 Forslag til endringer innen Distriktskommando Østlandet (DKØ)

       Følgende endringer foreslås innen DKØ:

       Totalt vil den foreslåtte omstrukturering av verksted- og lagerorganisasjonen innen DKØ kunne gi en innsparing på ca 200 årsverk, en årlig innsparing i driftsutgifter på ca 67 mill. kroner, eller ca 475 mill. kroner eller nåverdimodellen over 10 år.

4.3 Forslag til endringer innen Distriktskommando Sør- og Vestlandet (DKSV)

       Følgende endringer foreslås innen DKSV:

       Den foreslåtte omstrukturering av verksted- og lagerorganisasjonen innen DKSV vil totalt kunne gi en innsparing på ca 175 årsverk, en årlig innsparing av driftsutgifter på ca 44 mill. kroner og ca 310 mill. kroner etter nåverdimodellen over 10 år.

4.4 Forslag til endringer innen Distriktskommando Trøndelag (DKT)

       Følgende endringer foreslås innen DKT:

       Den foreslåtte omstruktureringen innen DKT vil totalt kunne gi en innsparing på ca 170 årsverk, en årlig innsparing i driftsutgifter på ca 49 mill. kroner og ca 345 mill. kroner etter nåverdimodellen over 10 år.

4.5 Forslag til endringer innen Distriktskommando Nord-Norge (DKN)

       Følgende endringer foreslås innen DKN:

       Den foreslåtte omstrukturering innen DKN anslås ikke å få innsparing i årsverk, men vil kunne gi en årlig innsparing i driftsutgifter på ca 3,3 mill. kroner eller ca 23 mill. kroner etter nåverdimodellen over 10 år.

5. Framtidig fredsorganisasjon i 6. divisjon

   Departementet redegjør i kapittel 7 for den framtidige fredsorganisasjon i 6. divisjon. Departementet viser til redegjørelsen i St.meld. nr. 16 (1992-1993) hvoretter 6. divisjon, med sine tre divisjonsbrigader og en selvstendig brigade, ett av hovedelementene i Hærens krigsstruktur, og som del av invasjonsforsvaret i krise og krig skal løse oppdrag som operativ enhet med et avgrenset operasjonsområde.

       I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 27 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.141 (1993-1994), ble det vedtatt at 6. divisjon skulle overta det territorielle ansvaret som Troms Landforsvar/6. divisjon tidligere har hatt. 6. divisjon får dermed et territorielt ansvar på linje med det de territorielle regimentene har i resten av landet. I tillegg får den en sentral funksjon i driften av Hærens fredsorganisasjon ved at den får alminnelig kommando over de tre utdanningsgarnisonene i indre Troms (Heggelia, Skjold og Setermoen).

       I St.prp. nr. 27 (1993-1994) redegjorde Forsvarsdepartementet også bl.a. for betydningen av fortsatt å ha en omfattende utdanningsvirksomhet knyttet til de etablerte garnisonene i indre Troms. Denne utdanningen har til nå foregått i regi av Brigaden i Nord-Norge.

       Brigaden i Nord-Norge foreslås avviklet som stående avdeling pr. 1. januar 1996. Ansvaret for utdanning av personell inne til førstegangstjeneste i indre Troms overføres fra samme tid til 6. divisjon.

       Utdanningsorganisasjonen i indre Troms omorganiseres ved at Brigaden i Nord-Norge, Elektronisk krigsføringskompani og Sambandsavdelingen/Div. 6 legges ned fra 1. august 1996. Det opprettes samtidig en divisjonskadre til 6. divisjon bestående av en divisjonskommando lokalisert til Heggelia og tre utdanningsgarnisoner lokalisert til Heggelia, Skjold og Setermoen.

       Det tas sikte på en sterk samordning av forvaltningsmessige funksjoner på garnisonsnivå. Den samlede personellrammen for fast ansatte vil ikke endre seg nevneverdig, men det kan bli en del forflytninger av personell både internt i garnisonene og mellom disse. Personalrammen ved divisjonen vil måtte vurderes når erfaringer med kadreorganisasjonen er innhentet.

       Divisjonens framtidige krigsorganisasjon vil være en meget kompleks operativ enhet med så stor personellstyrke at det vil være uhensiktsmessig å øve denne samlet i fredstid.

6. Hærens krigsstruktur innen distriktskommando Sør- og Vestlandet

   Departementet la i St.prp. nr. 27 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.141 (1993-1994), fram forslag om Hærens framtidige krigsstruktur. Ved behandlingen sluttet Stortinget seg til departementets forslag, men vedtok samtidig at departementet skulle vurdere en økning av hærstrukturen med 2 feltbataljoner innen Distriktskommando Sør- og Vestlandets ansvarsområde i forhold til den strukturen som ble foreslått.

       Forsvarsdepartementet har bedt om Forsvarssjefens vurdering av spørsmålet. Forsvarssjefen har gjennomført kostnadsberegninger både med hensyn til drifts- og investeringskostnader for eventuelt to nye bataljoner som i perioden 1996-2012 vil utgjøre hhv. 99 og 818 mill. kroner. Basert på denne vurderingen har Forsvarssjefen ikke anbefalt at det etableres ytterligere to feltbataljoner innen Distriktskommando Sør- og Vestlandets område.

       Departementet slutter seg til Forsvarssjefens syn, og anbefaler derfor at det ikke opprettes to ekstra feltbataljoner innen Distriktskommando Sør- og Vestlandets område.

7. Økonomiske og administrative konsekvenser

    I kapittel 9 i proposisjonen redegjør departementet for de økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Forslagene til organisasjonsendringer omfatter i denne proposisjonen tiltak innen Hærens fredsorganisasjon. Tiltakene berører i hovedsak en omstrukturering av Hærens verksted- og lagerorganisasjon. Tiltakene er i tråd med St.meld. nr. 16 (1992-1993). De foreslåtte endringene er tilpasset en redusert krigsstruktur og fredsorganisasjon i Hæren (ref. St.prp. nr. 27 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.141 (1993-1994)).

       De foreslåtte endringene i Hærens verksted- og lagerorganisasjon har et betydelig innsparingspotensiale. Foreløpige beregninger viser et reduksjonspotensiale i størrelsesorden 550 årsverk. Den årlige driftsinnsparingen er beregnet til ca 160 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen vil dette over en 10-årsperiode utgjøre ca 1,5 mrd. kroner.

       Reduksjonspotensialet målt i årsverk er basert på estimater, og tar utgangspunkt i et forventet bemanningsbehov fra 1996. Ny organisasjon for det enkelte verkstedet og lageret vil bli utredet i detalj innen den enkelte distriktskommandoen i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Som en følge av disse utredningene vil den eksakte bemanningen på hvert sted bli fastsatt.

       I forbindelse med tilpasningen av verksted- og lagerorganisasjonen til Hærens krigsstruktur og fredsorganisasjon er det så langt klarlagt et investeringsbehov på ca 257 mill. kroner. Øvrige investeringer vil departementet komme tilbake til senere.

       Det er i de økonomiske beregningene ikke kalkulert med kostnader eller inntekter av eiendommer, bygg og anlegg (EBA) som kan kasseres eller avhendes. Dette fordi det foreløpig ikke er gjennomført fullstendige analyser av hvordan eksisterende EBA kan utnyttes for å dekke Forsvarets framtidige behov på beste måte. Det er igangsatt undersøkelser for å avklare disse forholdene, og som også skal avklare framtidig anvendelse av de EBA Forsvaret ikke lenger har behov for.

       All avhending av ledig EBA vil skje i samsvar med de fullmaktene som tidligere er gitt av Stortinget, ref. bl.a. St.prp. nr. 1 (1993-1994), jf. B.innst.S.nr.7 (1993-1994), og St.prp. nr. 27 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.141 (1993-1994).

8. Komiteens merknader

      Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Brudevoll, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Næss, og fra Fremskrittspartiet, lederen, viser til at forslaget til ny verksted- og lagerorganisasjon i Hæren er en oppfølging av St.prp. nr. 27 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.141 (1993-1994), hvor Hærens framtidige krigsstruktur samt endringer i den regionale og lokale fredsorganisasjon ble fastlagt. Med de foreslåtte endringer i denne proposisjonen vil hovedelementene i Hærens fredsorganisasjon være på plass tilpasset Hærens reduserte krigsstruktur og fredsorganisasjon.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis innstilling i Forsvarskommisjonen av 1990 og til merknader i Innst.S.nr.150 (1993-1994) hvor Sosialistisk Venstreparti gikk inn for et territorialforsvar med tilstedeværelse i hele landet. For i størst mulig grad å opprettholde og styrke de menneskelige ressurser i Forsvaret, går partiet inn for å begrense investeringene til maksimalt 25 % av det løpende forsvarsbudsjett. Dette vil endre prioriteringene bort fra en altfor stor og lite fleksibel konsentrasjon av de totale forsvarsressurser i Indre Troms til å sikre en forsvarsmessig tilstedeværelse fordelt over hele landet.

       Komiteen vil peke på at det er omfattende endringer som foreslås i denne proposisjonen med konsekvenser for så vel ansatte, ikke minst sivilt personell, som for en rekke kommuner og lokalsamfunn.

       Komiteen har merket seg at så vel Forsvarsdepartementet som Kommunal- og arbeidsdepartementet, i forbindelse med utarbeidelsen av proposisjonen, har orientert de fylkeskommunene og kommunene som blir mest berørt av reduksjonene, og at departementene er innstilt på å bidra til å dempe de negative virkningene for de sterkest berørte lokalsamfunn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Forsvaret spiller en betydelig rolle som arbeidsgiver i mange kommuner og at det vil få store konsekvenser når antall ansatte i Forsvaret i løpet av en 10-års periode skal redusere med 25 %, eller ca 6.400 årsverk. Utfra dette har Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med de årlige budsjettinnstillinger foreslått 100 mill. kroner til omstilling i spesielt forsvarsavhengige kommuner.

       Komiteen har videre merket seg at departementet har gjennomført drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene som i hovedsak er enig i de forslag som fremmes i proposisjonen.Komiteen viser til at de foreslåtte endringer i Hærens verksted- og lagerorganisasjon har et betydelig innsparingspotensiale idet foreløpige beregninger viser et reduksjonspotensiale på om lag 550 årsverk. Årlig driftsinnsparing er beregnet til 160 mill. kroner som etter nåverdimodellen vil kunne utgjøre 1,15 mrd. kroner over en 10-års periode.

       Komiteen har merket seg den hovedstruktur som er foreslått for verkstedorganisasjonen med to større verksteder, ett i henholdsvis Nord-Norge og Sør-Norge.

       Komiteen har merket seg at forslaget om å plassere det større verkstedet i Sør-Norge på Trandum (Romerike tekniske verksted) bryter med tidligere stortingsvedtak om å plassere dette i den nye Rena leir, jf. St.prp. nr. 90 (1991-1992) og Innst.S.nr.1 (1992-1993).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Gardermoen-utbyggingen, jf. St.prp. nr. 90 (1991-1992), gikk inn for at hele verksteddriften ved Trandum tekniske verksted (TTV) sammen med Søndenfjeldske dragonregiment (SDR) skulle flyttes til Rena i Åmot kommune. Flertallet vil understreke at dette vedtaket er lagt til grunn bl.a. for Åmot kommunestyres behandling av Forsvarets relokalisering av SDR/TTV til Rødsmoen i Åmot.

       Flertallet er klar over at en del av forutsetningene for Stortingets vedtak er endret som en konsekvens av den nye hærstrukturen som bl.a. innebærer en noe sterkere konsentrasjon av Hærens virksomhet til Romeriks-området enn opprinnelig forutsatt. Flertallet mener allikevel at det fortsatt er sterke grunner som taler for å opprettholde Stortingets vedtak om å flytte hele TTV til Rena. Militærfaglig sett vil det være rasjonelt å samle pansermateriell og verkstedet på ett sted. SDR går således inn for det opprinnelige vedtak om verkstedetablering på Rena.

       Flertallet vil dessuten legge vekt på at Åmot kommune som vertskommune hadde grunn til å forvente at Stortingets vedtak om å flytte hele TTV til Rena, var et endelig lokaliseringsvedtak. Flertallet viser til at de økonomiske konsekvensene av en delt løsning i forhold til Stortingets opprinnelige vedtak er sterkt sprikende, dette gjelder i særlig grad verdsettingen av TTV som i Gardermoen-utredningen ble anslått til ca 200 mill. kroner, et beløp som i St.prp. nr. 34 (1994-1995) er redusert til 42 mill. kroner. Det er også knyttet usikkerhet til andre kostnadsfaktorer, bl.a. kostnadene ved mertransport av vogner og komponenter mellom Trandum og Rena. Flertallet mener det ikke er presentert sterke nok økonomiske grunner til at Stortinget bør endre sitt vedtak om å flytte hele TTV til Åmot.

       Flertallet innser imidlertid at den endrede hærstruktur fordrer en styrking av verkstedkapasiteten på Romerike og ber om at departementet kommer tilbake til Stortinget med et konkret opplegg for hvordan det nødvendige verkstedbehov skal dekkes. Flertallet forutsetter at både Årnes og Sessvollmoen blir vurdert som aktuelle steder for å dekke Forsvarets behov for teknisk verkstedkapasitet på Romerike, og at behovet for et teknisk verksted i Elverum også blir vurdert i lys av at hele TTV flyttes til Rena.

       Flertallet vil fremme forslag til vedtak om at Stortinget opprettholder vedtak av 8. oktober 1992 om at Søndenfjeldske dragonregiment (Kavalleriet), Hærens jegerskole og Trandum tekniske verksted relokaliseres til Rødsmoen i Åmot kommune, jf. Innst.S.nr.1 (1991-1992).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer i tillegg følgende forslag:

       « Stortinget ber departementet komme tilbake til Stortinget med et revidert opplegg for hvordan Hærens verkstedbehov i det indre Østlandsområdet skal dekkes, herunder en oppdatering av de økonomiske konsekvensene av Stortingets vedtak om å flytte hele TTV til Åmot kommune. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til de endringer som har funnet sted i Hærens struktur i Romeriksområdet siden det siterte stortingsvedtak ble fattet og til de endrede økonomiske forutsetninger, særlig med hensyn til hva en regner med å få ved eventuell avhendelse av TTV. På dette grunnlag slutter disse medlemmer seg til departementets forslag:

       « Systemvedlikeholdskompetansen for Leopard stridsvogn flyttes til Rena. Trandum tekniske verksted opprettholdes som komponentoverhalingsverksted for Sør-Norge. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Kavalleriet ser på at det tekniske verkstedet som en integrert del av Kavalleriet som våpensystem og at departementet i St.prp. nr. 90 (1991-1992) hevdet det samme. Dette var hovedbegrunnelsen for relokaliseringen til Rena.

       Disse medlemmer viser også til at dersom det tekniske verkstedet skal deles mellom Romerike tekniske verksted og Rena tekniske verksted, må Elverum tekniske verksted utbedres. Kostnaden er ikke klarlagt.

       Disse medlemmer er særlig opptatt av at Trandum tekniske verksted ligger tett opp til den nye hovedflyplassen og at miljø- og støyproblemene etter at flyplassen åpner ikke er fyldestgjørende vurdert.

       I tillegg til disse uavklarte forholdene rundt Hærens tekniske verksteder på Østlandet, har disse medlemmer merket seg at Forsvarets samlede verkstedbehov ikke er beskrevet. Disse medlemmer antar det ligger en betydelig besparelse i en samlokalisering av verkstedene til de andre våpengrenene, samt Heimevernet, og ber om at dette blir utredet.

       Disse medlemmer vil be om at kjøp av tjenester i private verksteder løpende vurderes som alternativ til drift i egen regi der dette er mulig.

       På grunnlag av komitéhøringen ber disse medlemmer videre om at spesielt forholdene rundt Rakkestad tekniske verksted og Munkvold tekniske verksted blir vurdert, sammen med eventuelle andre verksteder som egner seg for samlokalisering.

       Disse medlemmer fremmer i tråd med dette følgende forslag:

       « Stortinget ber departementet komme tilbake til Stortinget med en egen proposisjon som inneholder et samlet opplegg for hvordan Forsvarets fremtidige verkstedbehov skal organiseres, herunder en grundig gjennomgang av vedtaket om å flytte TTV til Åmot kommune. »

       Komiteen har videre merket seg at det i den nye forsvarsstrukturen bare vil være behov for et landsdekkende eksplosivverksted som skal gjennomføre alt vedlikehold, kontroll og demontering av ammunisjon for Hæren og Heimevernet. Etter at ammunisjonen er demontert ved eksplosivverkstedet (på Hofstad i Trøndelag), vil ammunisjonen ble destruert ved Hærens destruksjonsanlegg (i Lærdal).

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at eksplosivverkstedet på Løten allikevel bør vurderes opprettholdt, blant annet i tilknytning til et eventuelt nytt skytefelt i området og ber om at dette hensyn blir ivaretatt i den nye proposisjonen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil peke på at selv om den fremtidige verksted- og lagerorganisasjon i DKSV vil bli konsentrert om Evjemoen, vil det også i framtiden være behov for verkstedtjenester på Vestlandet.

       Det vil være et vedlikeholdsbehov i området Voss/Ulven i sammenheng med daglig drift av Bergenhus og Fjordane regiment, Kommandantskapet Bergenhus, HV 09 og HV 10 og drift av Mjølfjell skytefelt.

       Det kan videre pekes på reparasjon/vedlikehold på lagret materiell, kjøretøy, våpen og samband. Det er også aktuelt med reparasjon/støtte i sammenheng med øvinger i området i tillegg til vedlikehold av administrative kjøretøy og annet teknisk materiell.

       Flertallet vil peke på de geografiske forhold som tilsier at fjellovergangene kan bli stengt i vinterhalvåret og dermed vanskeliggjøre reparasjonsstøtte fra Sør- eller Østlandet.

       Flertallet viser også til at lokalitetene ved VTV Voss/Ulven ikke skal avhendes, dette fordi de ligger på militært område som skal beholdes. På VTV Voss vil også bygget bli nyttet til fyringsanlegg for bl.a. kontorbygg tiltenkt Fjordane regiment som er lokalisert i bygget.

       Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor vil flertallet foreslå at det blir opprettet et verksted/lagerfilial på Voss/Ulven for å ta seg av den daglige driften og vedlikeholde lagret materiell.

       Flertallet vil fremme forslag til vedtak om at verksted/lager på Voss/Ulven videreføres som filial under Forsyningssenter Sør/Vestland på Evjemoen i tråd med komitéflertallets merknader.

       Komiteen har videre merket seg at departementet foreslår å legge ned Rakkestad tekniske verksted (RATV) med begrunnelse i at mobiliseringslagret materiell flyttes og at grunnlaget for å opprettholde verkstedet dermed faller bort. Samtidig vurderer departementet å opprettholde en viss virksomhet ved RATV med sikte på å dekke Forsvarets totale behov for kjøretøyvedlikehold i Østfoldområdet. Komiteen mener derfor at den samordning som skal være dimensjonerende for verkstedet i det foreslåtte nye Fredrikstad tekniske verksted bør foretas samtidig som de økonomiske konsekvensene av dette blir fremlagt. Komiteen mener at RATV må opprettholdes til disse vurderingene er foretatt. Komiteen er også kjent med at DKØ anbefaler opprettholdelse av RATV ut fra økonomiske hensyn.

       Med bakgrunn i det som er nevnt foran går komiteen inn for at Rakkestad tekniske verksted opprettholdes som kjøretøyverksted inntil Forsvarets totale behov for verkstedtjenester i Østfoldområdet er klarlagt og det er dokumentert hvilke økonomiske konsekvenser en samordning av disse tjenestene vil få for bl.a. dimensjoneringen av Fredrikstads tekniske verksted.

       Komiteen slutter seg også til hovedstrukturen for den foreslåtte lagerorganisasjon i Hæren med regionale forsyningslagre innen hver distriktskommando som vil forvalte alle typer materiell og være utførende element innen forvaltning og forsyningstjeneste, samt moderlager for avdelingenes driftslagre som er det lokale nivå.

       Komiteen har merket seg at lagring av mobiliseringsmateriell vil bli regionalt sentralisert og at antall lagre vil bli redusert fra ca 1.000 mobiliseringlagre/telthus til ca 30 innen år 2000. Utstrakt bruk av containerlagring vil gi en mer rasjonell lagring.

       Komiteen ber om at departementet kommer tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for prosjektet containerlagring med oversikt over prosjektets totale omfang og hvor lagrene er planlagt lokalisert.

       Komiteen har merket seg at dagens kommandoordning og forvaltningsmessige ansvar ved verksteder og lagre foreslås avviklet fra 1. august 1996 og at den nye verksted- og lagerorganisasjonen formelt blir opprettet fra samme dato, mens omleggingen forutsettes gjennomført i løpet av 1997 dersom annet tidspunkt ikke er spesielt omtalt.

       Komiteen har videre merket seg at ny organisasjon med kommandomessige tilknytninger vil bli utredet i detalj innen den enkelte distriktskommando i samarbeid med Hærens forsyningskommando og arbeidstakerorganisasjonene. Komiteen har også merket seg at ansvaret for nødvendig koordinering mellom lagerorganisasjonen og verkstedsorganisasjonen vil bli ivaretatt av forsyningslageret, og at de to organisasjoner vil kunne smelte sammen til en organisasjon under felles ledelse i krise og krig.

       Komiteen har merket seg at en ytterligere formalisering av samordningen av vedlikeholdsressursene mellom forsvarsgrenene er under utredning og at det også er mulig å se for seg en viss samordning av vedlikeholdstjenesten med andre statsetater.

       Komiteen slutter seg til forslaget om framtidig fredsorganisasjon for 6. divisjon og har merket seg at Brigaden i Nord-Norge foreslås avviklet som stående avdeling pr. 1. januar 1996 og at 6. divisjon samtidig overtar ansvaret for utdanning av personell som er inne til førstegangstjeneste i indre Troms.

       Komiteen har videre merket seg at det opprettes en divisjonskadre til 6. divisjon fra 1. august 1996 bestående av en divisjonskommando lokalisert til Heggelia og tre utdanningsgarnisoner lokalisert til Heggelia, Skjold og Setermoen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forsvarskonsept med et territorialforsvar med tilstedeværelse i hele landet slik det er beskrevet i Innst.S.nr.150 (1993-1994) og Innst.S.nr.141 (1993-1994).

       Komiteen har merket seg at verken Forsvarssjefen eller departementet har funnet å kunne anbefale en økning av hærstrukturen med to bataljoner innen distriktskommando Sør- og Vestlandets ansvarsområde pga. de store kostnader som er involvert og fordi det kun vil gi en marginal økning av stridsevnen på bekostning av andre høyere prioriterte avdelinger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget i Innst.S.nr.141 (1993-1994) slo fast at to bataljoner innen DKSV's område ikke skulle tas ut av troppelisten.

       Flertallet har merket seg at departementet i St.prp. nr. 34 legger til grunn at en øking av Hærens krigsstruktur med to selvstendige feltbataljoner i perioden 1996-2012 vil medføre utgifter på 818 mill. kroner til investeringer, 60 mill. kroner til repetisjonsøvelser og 39 mill. kroner til drift. Flertallet har merket seg at det bl.a. på denne bakgrunn er at Forsvarssjefen ikke finner å anbefale en øking med to feltbataljoner innen DKSV.

       Flertallet legger til grunn at det vil være utstyr tilgjengelig til personlig utrustning for 2 ekstra bataljoner og at befalskadre fortsatt er intakt. Det forutsettes videre at det ikke legges til grunn den høyeste materiellstandard, men at en aksepterer en basis lik den som bataljonene tidligere hadde. Videre legges det til grunn at kjøretøysanskaffelse begrenses til sambandsbærere.

       Flertallet har videre merket seg at det fortsatt vil være tilgang på 105 mm tauet artilleri, samt 20 mm luftvernkanoner og 12,7 mm mitraljøser. Når det gjelder annet materiell som panservernvåpen, samband, bombekaster og ABC verneutstyr, antas det at dette må anskaffes.

       Flertallet forutsetter at oppdrag tilpasses den materielle standard som etableres. Flertallet viser til at det bl.a. i Finland er etablert hæravdelinger av ulike kategorier.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.150 (1993-1994), og vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i sin alternative forsvarsmodell har disponert følgende til forsvaret av Vestlandet: Øvingsavdeling for Infanteriet opprettet på Voss, hvor mannskapene ble forutsatt fordelt til stående bataljon på Voss. Mannskapene er forutsatt mobilisert i ny luftvernforsterket og motorisert Brigade Vest.

9. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:

Forslag 1

       Systemvedlikeholdskompetansen for Leopard stridsvogn flyttes til Rena. Trandum tekniske verksted opprettholdes som komponentoverhalingsverksted for Sør-Norge.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 2

       Stortinget ber departementet komme tilbake til Stortinget med et revidert opplegg for hvordan Hærens verkstedbehov i det indre Østlandsområdet skal dekkes, herunder en oppdatering av de økonomiske konsekvensene av Stortingets vedtak om å flytte hele TTV til Åmot kommune.

Forslag fra Høyre:

Forslag 3

       Stortinget ber departementet komme tilbake til Stortinget med en egen proposisjon som inneholder et samlet opplegg for hvordan Forsvarets fremtidige verkstedbehov skal organiseres, herunder en grundig gjennomgang av vedtaket om å flytte TTV til Åmot kommune.

10. Komiteens tilråding

    Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringene i Hærens regionale og lokale organisasjon som beskrevet i kapittel 6 i St.prp. nr. 34 (1994-1995) med de endringer som følger av Innst.S.nr.193 (1994-1995).

       Stortinget opprettholder vedtak av 8. oktober 1992 om at Søndenfjeldske dragonregiment (Kavalleriet), Hærens jegerskole og Trandum tekniske verksted relokaliseres til Rødsmoen i Åmot kommune, jf. Innst.S.nr.1 (1992-1993).

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringer i utdanningsvirksomheten i indre Troms som beskrevet i kapittel 7 i St.prp. nr. 34 (1994-1995).

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide et revidert kostnadsoverslag basert på tilpasset « 78 » standard, for etablering av to selvstendige feltbataljoner under DKSV i tråd med komitéflertallets merknader i Innst.S.nr.193 (1994-1995).

       Verksted/lager på Voss/Ulven videreføres som filial under forsyningssenter Sør-Vestland på Evjemoen i tråd med komitéflertallets merknader i Innst.S.nr.193 (1994-1995).