2. Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at forbrukerpolitiske spørsmål er en nødvendig del av forhandlingene om EØS-avtalen. Komiteen viser til at EØS-komiteen har forhandlet seg fram til et direktiv som vil beskytte en kjøper i forbindelse med avtaler om deltidsbruksrett til fast eiendom (bruksrett til fritidsbolig som gjelder bestemte uker i året « time-share »).
Komiteen er kjent med at slike avtaler har representert betydelige problemer for forbrukerne, spesielt når avtalene inngås under opphold i utlandet. Avtaler som er undertegnet i en uforberedt situasjon og under sterkt press fra selger, har vært vanskelige å omgjøre. Personer som reiser utenlands kjenner som oftest ikke til hvilke lover og regler som gjelder for angremuligheter i det land de oppholder seg.
Komiteen ser det som svært viktig at kjøper gis en generell angrefrist på 10 dager etter undertegnelse av avtalen. Dette er en minimumsbestemmelse og kan økes for det enkelte land. Komiteen er også enig i at det gis angrefrist på 3 måneder når opplysningsplikten i dokumentene ikke er overholdt. Forbudet mot at selger forlanger forskuddsbetaling og forskjellige krav om informasjon, er blant de viktigste beskyttelsesformål overfor kjøper. Komiteen mener at bestemmelsene om kravet til språk også er svært viktig.
Komiteen er enig i den beskyttelse av kjøper som dette direktivet innebærer og slutter seg til EØS-komiteens beslutning nr. 18/95 av 27. februar 1995.
Komiteen mener at dette direktivet danner et godt grunnlag for den nødvendige endring som også må skje i norsk lov som følge av at Stortinget slutter seg til dette tillegget i EØS-avtalen. Komiteen regner med at endringene i norsk lov skjer i god tid før fristen, dvs. senest 30 måneder etter at det er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende, da denne lovendring også vil være positiv for norske avtaler om deltidsbruksrett til fast eiendom.
Komiteens innstilling har vært forelagt utenrikskomiteen som i brev av 1. juni 1995 meddeler at den ikke har noe å bemerke.