1. Sammendrag

    Regjeringa gjer i proposisjonen framlegg om å omdisponere 181,6 mill. kroner på budsjettet for utviklingshjelp i 1995 for å få til mest mogeleg effektiv bruk av midlane i budsjettåret.

       Forslaga til omdisponeringa har i hovudsak samanheng med at framdrifta for einskilde prosjekt og program av ulike årsaker er blitt forseinka eller at planar og rammevilkår elles er endra, slik at det er blitt ledige midlar.

       Det vert i proposisjonen vist til at det er 8.469 mill. kroner til disposisjon til utviklingshjelp i 1995. Ordinær løyving for 1995 utgjer 7.915 mill. kroner. I tillegg er det overført 480 mill. kroner i ubrukte løyvingar frå 1994, og det er løyvd 74 mill. kroner ekstra til flyktningeføremål i utviklingsland.

2. Komiteen sine merknader

   Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Fridtjof Frank Gundersen fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om en ekstrabevilgning til Midt-Østen på grunn av den vanskelige situasjonen i området.

       Flertallet legger avgjørende vekt på det internasjonale ansvaret for å støtte opp om fredsprosessen også økonomisk.

       Flertallet legger vekt på at det endelige målet med støtten er at de selvstyrte områdene gradvis skal bli mer selvfinansierte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Marit Arnstad, John Dale og Anne Enger Lahnstein, fra Sosialistisk Venstreparti, Erik Solheim, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Magne Bondevik, vil vise til at ordningen med parallellfinansiering i statsbudsjettet for 1995 er definert som « bunden samfinansiering på gavevilkår », og at ordningens mål er å « yte bistand til mottakerlandene ved at leveranser til utviklingsbankenes prosjekter blir 100 % gavefinansiert. »

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) het det videre at

       Disse medlemmer mener det vil være et brudd med ordningens formål og tidligere retningslinjer om ordningen - som det heter i den foreliggende proposisjonen - « no og nyttast i samband med landprogram og regionløyvingar », dersom dette åpner for finansiering av andre tiltak enn samfinansieringsprosjekter i regi av de utviklingsbankene som Norges har parallellfinansieringsavtale med. En slik, eventuell endring av ordningen har prinsipielle og praktiske konsekvenser av et slikt omfang at saken må utredes for Stortinget og ikke bare omtales indirekte i en refererende bisetning i en omfordelingsproposisjon.

       Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Regjeringens definisjon av parallellfinansieringsordningen og dens formål i St.meld. nr. 51 (1991-1992) og til utenrikskomiteens Innst.S.nr.195 (1992-1993). Disse medlemmer forutsetter at ordningen med parallellfinansiering fortsatt skal være en form for samfinansiering av prosjekter i regi av utviklingsbanker som Norge har parallellfinansieringsavtaler med. Disse medlemmer går imot den foreslåtte bevilgningsøkning på 29 mill. kroner til kap. 180 post 73, og vil isteden øke regionbevilgningen til Afrika, kap. 150 post 79, med samme beløp.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kaci Kullmann Five, Jan Petersen og Anders Talleraas, viser til Høyres merknader til statsbudsjettet for 1995. Statens samlede utgifter ligger på et for høyt nivå, samtidig som den offentlige sektors andel av økonomien øker. Disse medlemmer viser til at komiteens flertall bevilget nærmere 8 mrd. kroner til utviklingshjelp for 1995 og at Høyre foreslo å redusere bevilgningene med 1,8 mrd. kroner.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke gå inn for å bruke opp alle de midlene som Regjeringen foreslår innspart på årets budsjett, og foreslår reduksjoner i tilleggsbevilgningene.

       Tilleggsbevilgningen under kap. 150 post 79, til sosiale, politiske og økonomiske reformprosesser i Afrika, foreslås redusert med 12,5 mill. kroner og bevilges med 13,4 mill. kroner.

       Tilleggsbevilgningen under kap. 0151 post 74, til Bangladesh, foreslås redusert med 5 mill. kroner og bevilges med 0.

       Tilleggsbevilgningen under kap. 173 post 70,2 (ny), til særskilte miljøtiltak i Asia, foreslås redusert med 25 mill. kroner og bevilges med 25 mill. kroner.

       Tilleggsbevilgningen under kap. 180 post 73, til parallellfinansiering, foreslås redusert med 14,5 mill. kroner og bevilges med 14,5 mill. kroner.

       Tilleggsbevilgningen under kap. 180 post 90, til låneordningen, foreslås redusert med 14,5 mill. kroner og bevilges med 14,5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Fridtjof Frank Gundersen, går inn for å spare penger på u-hjelpsbudsjettet og vil votere i overensstemmelse med det. Dette medlem går mot alle økninger og vil støtte alle forslag til besparelser.

3. Forslag frå mindretal

Forslag frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

Forslag 1

       På statsbudsjettet for 1995 gjøres følgende endringer:

Forslag frå Høgre:

Forslag 2

       På statsbudsjettet for 1995 gjøres følgende endringer:

4. Komiteen si tilråding

    Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt

       På statsbudsjettet for 1995 vert det gjort følgjande endringar:

I.

Utgifter:

Auke

Reduksjonar

Reduksjon i ubrukt løyving 1995, overførast frå 1994

Reduksjon i ordinær løyving (S. III) 1995

II.

III.

       Utanriksdepartementet vert gitt fullmakt til å treffe vedtak om bruk av opptente renter på tilskot som er overførde frå Noreg til multi-bi og samfinansieringsprosjekt etter avtale med den enkelte multilaterale organisasjon.

Vedlegg 1: Brev frå utanrikskomiteen i Stortinget til statsråden for utviklingshjelp, datert 18. mai 1995:

       I samband med handsaminga av ovannemnde proposisjon i Utanrikskomiteen, vil ein be om ei nærare utgreiing om kva konkrete prosjekt eller prosjekttypar i kva land, løyvinga på 50 mill. kr. til særskilde miljøtiltak skal nyttast til.

Vedlegg 2: Brev frå statsråden for utviklingshjelp til utanrikskomiteen i Stortinget, datert 23. mai 1995:

       Det vises til spørsmål fra lederen for Stortingets Utenrikskomite om Miljøpakken for Asia, herunder spørsmål om hvorledes den foreslåtte bevilgningen på 50 mill. kr i 1995 skal benyttes.

       Dimensjonen på miljø- og forurensningsproblemene i Asia, gjør at Regjeringen ønsker å gjennomføre en særlig satsning på miljøproblemene i denne regionen. Norge har idag en betydelig kompetanse på miljøsektoren, både når det gjelder teknologi, forskning og utvikling. Miljøsektoren er likeledes den sektoren som har høyeste prioritet i forbindelse med den såkalte Asiaplanen, som er en del av Regjeringens næringspolitiske strategi.

       Miljøpakken vil i prinsippet kunne benyttes i alle land i Asia som tilhører gruppen av lavere middelinntektsland og under, basert på OECDs gruppering av inntekt pr innbygger. Indo-kina, India og de andre SAARC-landene (Nepal, Bhutan, Pakistan, Maldivene og Sri Lanka) vil imidlertid ved siden av Kina og Indonesia trolig være sentrale land.

       Som oppfølging av Rio-konferansen for miljø og utvikling har Kina som det første land i verden iverksatt en nasjonal Agenda 21-plan. Prosjektene som støttes i Kina må sees i forbindelse med deres oppfølging av denne planen. Det vurderes dessuten for tiden å inngå en bilateral miljøavtale med Kina, i likhet med den vi i dag har for Indonesia.

       Gjennom Asiapakken kan man blant annet bidra til:

       Utenriksdepartementet anslår at det idag foreligger søknader om miljøprosjekt til de aktuelle landene for et betydelig høyere beløp enn bevilgningen på 50 mill kr i 1995. De aktuelle prosjektene består av institusjons- og forskningssamarbeid, samarbeid gjennom private organisasjoner, foruten næringslivssamarbeid herunder forstudier og kompetanseoverføring samt leveranser.