1. Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm

   Til Stortinget.

       I dokumentet fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av kostnadene ved vår tids asyl-, flyktning- og innvandringspolitikk.

       Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om de langsiktige konsekvenser og virkninger på det norske samfunn av voksende antall innvandrere med en annen og fremmed kultur. »

       Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstilleren til at de økonomiske konsekvenser av innvandringen har blitt svært omfattende og griper inn i alle samfunnsforhold. Befolkningen bør ha krav på en utredning om kostnadene samt de samfunnsøkonomiske konsekvenser for Norge som antas å bli omfattende, spesielt på noe lengre sikt. Forslagsstilleren viser til at det i dokumentet ikke kan oppgis mange eksakte tall over kostnadene utover de offisielle tall. Hovedhensikten med informasjonen i dokumentet er heller ikke å tallfeste utgiftene, men å peke på at innvandringen medfører utgifter langt utover de offisielle bevilgninger.

       I dokumentet skilles det mellom tradisjonelle innvandrere og asylinnvandrere og økonomiske innvandrere. Den første kategorien innvandrere omtales som et positivt element for Norge. Forslagsstilleren slår fast at det er en alminnelig oppfatning at gruppen innvandrere fra den 3. verden som helhet allerede har blitt en stor økonomisk belastning for Norge, selv om det blant disse selvfølgelig vil være mange som yter både en positiv økonomisk og kulturell innsats.

       Forslagsstilleren redegjør for bevilgninger over statsbudsjettet til mottak av asylsøkere og flyktninger, og gir flere eksempler på det han omtaler som kommunenes råflotthet med hensyn til boligstandard for innvandrere. Videre viser han til at en stadig stigende andel utlendinger mottar sosialhjelp. Forslagsstilleren peker på at støtten til etablering og underhold til flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag ikke har vært behovsprøvet, hvilket har medført at velstående personer har fått støtte, samtidig som dette også er en sterk diskriminering overfor norske hjelpetrengende.

       I dokumentet vises det til at språkproblemene blant innvandrerne er langt større enn antatt, og at dette kan skape store samfunnsmessige problemer. Hvis innvandringen og den manglende integreringen fortsetter, vil ikke bare de økonomiske, men også de sosiale konsekvenser kunne bli alvorlige.

       Forslagsstilleren viser til tall fra Statistisk sentralbyrå som dokumentasjon for at arbeidsløsheten blant innvandrere og flyktninger fra den tredje verden er uforholdsmessig stor. Videre påpekes det at folketrygden har store uttellinger på grunn av at det store antall uføretrygdede blant disse innvandrerne ikke registreres som ekstraordinære utgifter, men går inn som en ordinær utgift for folketrygden. Forslagsstilleren redegjør for hvordan han mener overføringer til utlandet av store pengebeløp fra innvandrere foregår, han viser til at det er mange eksempler på at innvandrere svindler med forsikringer, og at det er mange utestående fordringer på studielån til ungdom fra u-land som må regnes som tapt.

       Forslagsstilleren peker også på at det kan bidra til en synkende skattemoral at en stadig større del av skattene brukes til formål som de fleste skattebetalerne ikke er enige i, som f.eks. økende utgifter i forbindelse med innvandringen. Videre viser forslagsstilleren til eksempler på at u-landsimmigranter tar arbeidsplasser fra nordmenn. Dessuten gir han uttrykk for at utgiftene til denne gruppen beløper seg til så store summer og er en så stor skattemessig belastning på næringslivet at mange arbeidsplasser går tapt på grunn av konkurser eller nedleggelse.

       Av dokumentet framgår det at det ikke er urimelig å anta at turiststrømmen til Norge er påvirket i negativ retning av den eksplosive veksten i kriminaliteten som følge av en lite restriktiv innreisepolitikk. Og uten drastiske endringer i denne politikken, vil en kunne redusere Norges muligheter for fortsatt turisttrafikk. Forslagsstilleren viser til statistikk som grunnlag for påstanden i dokumentet om at det er skremmende stor kriminalitet blant utlendinger i Norge og andre vestlige land. Det pekes på at den langt høyere kriminialiteten blant utlendinger enn i befolkningen for øvrig ikke er et nytt fenomen i Norge, men at dette lenge har vært tabubelagt. Det gis uttrykk for i dokumentet at både organisert og tradisjonell kriminalitet i Norge er under kontroll av utlendinger.

       Forslagsstilleren viser videre til at det er høy risiko for spredning av farlige sykdommer gjennom innvandring, og at det er hans inntrykk at norske myndigheter fører en politikk som direkte kan oppfordre HIV-smittede til å komme til Norge, da deres sjanse for å bli og få god behandling er stor. De økonomiske og helsemessige konsekvenser av en slik politikk kan bli skjebnesvangre.

       Videre peker forslagsstilleren på at det er et lite påaktet fenomen at nordmenn får psykosomatiske sykdommer på grunn av frustrasjon, harme, forbitrelse, frykt og bekymring på grunn av innvandringen.

       Forslagsstilleren viser til at den « humane » innvandringspolitikken har skapt økt risiko for terrorhandlinger i Norge, og at samfunnet stadig preges av mindre humanisme, og mer utrygghet, vold og terror. De totale omkostningene på grunn av dette kan alene beløpe seg til milliarder pr. år i en ikke for fjern fremtid.

       Forslagsstilleren mener også at det har vært en utbredt feilinformasjon med hensyn til innvandrerbefolkningens størrelse. Han mener at det er grunn til å anta at i løpet av 3-4 generasjoner vil antallet av den etniske norske befolkningen være mindre enn immigrantbefolkningen fra u-land, hvilket nødvendigvis vil føre til etniske konflikter som vil forringe den tradisjonelt høye livskvalitet i Norge. Som et ledd i å løse flyktning-, overbefolknings- og fattigdomsproblemene i u-land, mener forslagsstilleren at vår innvandrings- og flyktningepolitikk er urealistisk, inhuman og ressursødende. I dokumentet hevdes det også at en feilslått innvandringspolitikk har ført til masseinnvandring, destabilisering og svekket økonomi i i-land, men ingen løsning på verdens flyktningproblemer. Det står også i dokumentet at Vest-Europas konkurranseevne kan bli svekket som følge av importen av sosialklienter og eksporten av arbeidsplasser til u-landene. Den sviktende konkurranseevnen kan føre til økonomisk katastrofe for Vest-Europa og sammenbrudd av velferdsstaten.

       I dokumentet presenteres en oppstilling med anslag over årlige kostnader for Norge forbundet med innvandring fra den 3. verden på i alt 26.000 mill. kroner.

2. Komiteens merknader

     Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen, Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian, Morten Lund, fra Høyre, Tore A Liltved, Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, viser til at Norge hadde liten tilstrømming av flyktninger fram til midten av 1980-årene. Da det på den tiden ble en markert økning i antall asylsøkere til landet, var man av den grunn lite forberedt, og mottaksapparat og prosedyrer var lite utviklet. Komiteen viser til at mottaksapparatet nå er langt bedre og mer effektivt organisert. Mye måtte improviseres de første årene og ressursanvendelsen bar naturlig nok preg av det. Den største andel innvandrere til Norge har imidlertid sin bakgrunn fra vestlige industriland. De er kommet hit i årene etter krigen, i hovedsak som et resultat av arbeidskraftinnvandring.

       Også i perioder med nødsår og krig i Norge, har det vært til stor hjelp at det var andre land som tok imot dem som så seg nødt til å emigrere eller flykte. Dette skjedde lenge før vi fikk internasjonale konvensjoner, som Norge i likhet med de fleste utviklede land senere har sluttet seg til. Disse forhold må også ligge til grunn for Norges handlinger i dag.

       Komiteen mener at tankegangen bak representanten Øystein Hedstrøms forslag i Dok.nr.8:29 er preget av mangel på forståelse for at Norge er en del av et internasjonalt samfunn og at vår velstand skaper naturlige forventninger om at man påtar seg visse forpliktelser for medmennesker som er sterkt truet.

       Komiteen viser til svarbrev fra statsråd Gunnar Berge til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe datert 28. april 1995, på bakgrunn av en anmodning om å få vurdert de tallopplysninger som er gitt i Dok.nr.8:29. Der framgår det at de direkte statlige utgifter til asylsøkere, flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og innvandrere over statsbudsjettet beløper seg til 4.020 mill. kroner for 1995. Utgifter knyttet til asylsøkere, flyktninger og innvandrere dekket over Sosial- og helsedepartementets samt Folketrygdens budsjett er ikke tatt med i departementets oversikt, fordi disse er vanskelig å skille ut fra utgifter knyttet til den øvrige befolkningen. Utgifter til sosialhjelp i de ulike kommuner er heller ikke medregnet.

       Komiteen mener det er ønskelig å forsøke å få fram de mest mulig dekkende tall for alle økonomiske forhold som gjelder asylsøkere, flyktninger og innvandrere i Norge. Komiteen vil imidlertid understreke at de fleste politiske spørsmål er omtalt i St.meld. nr. 17 (1994-1995) Om flyktningpolitikken, og ser derfor ikke noe behov for at det nå legges fram en ny stortingsmelding. Forslaget bør derfor avvises.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er uheldig at samfunnsregnskapet brytes ned på enkeltgrupper. Dette gjelder såvel flyktninger som grupperinger basert på geografi, utdanning på sosial bakgrunn, alder o.l. Slike regnskaper mener flertallet må være beheftet med store metodiske usikkerheter og gir således i beste fall mangelfull informasjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil be om at det i forbindelse med fremleggelse av neste års stats- og nasjonalbudsjett så langt som mulig legges frem tall for kostnader og verdiskaping knyttet til flyktninger og innvandrere som er kommet til Norge.

       Disse medlemmer legger vekt på at disse analysene må være grundige da tallene vil bli brukt som grunnlag for beslutninger og opinionsdanning.

       Komiteen mener at mest mulig saklig informasjon om flyktningpolitikken vil være et vern mot overgrep mot mennesker med annen kulturell, rasemessig eller religiøs bakgrunn, og at alle partier og organisasjoner må ta disse spørsmål alvorlig.

       Komiteen vil framheve de positive momenter ved innvandring. I et ressursperspektiv er det viktig, slik også den nevnte meldingen gjør, å påpeke den verdiskapning flyktninger og innvandrere bidrar til i Norge, og at denne kan økes ved målrettet bruk av deres kompetanse og ved bedre tilrettelegging av mulighetene for at de kan bli selvforsørget.

       Komiteen viser til utdypende merknader i innstillingen til St.meld. nr. 17 (1994-1995).

3. Komiteens tilrådning

      Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til Dok.nr.8:29 (1994-1995) og rår Stortinget til å treffe slikt

       Dok.nr.8:29 (1994-1995) - Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm om å be Regjeringen foreta en utredning av kostnadene ved vår tids asyl-, flyktning- og innvandringspolitikk og legge frem en stortingsmelding om de langsiktige konsekvenser og virkninger på det norske samfunn av antall innvandrere med en annen og fremmed kultur - avvises.