Til Stortinget.

       I dokumentet fremmes følgende forslag:

I.

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av kostnadene ved vår tids asyl-, flyktning- og innvandringspolitikk.

II.

       Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om de langsiktige konsekvenser og virkninger på det norske samfunn av voksende antall innvandrere med en annen og fremmed kultur. »

       Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstilleren til at de økonomiske konsekvenser av innvandringen har blitt svært omfattende og griper inn i alle samfunnsforhold. Befolkningen bør ha krav på en utredning om kostnadene samt de samfunnsøkonomiske konsekvenser for Norge som antas å bli omfattende, spesielt på noe lengre sikt. Forslagsstilleren viser til at det i dokumentet ikke kan oppgis mange eksakte tall over kostnadene utover de offisielle tall. Hovedhensikten med informasjonen i dokumentet er heller ikke å tallfeste utgiftene, men å peke på at innvandringen medfører utgifter langt utover de offisielle bevilgninger.

       I dokumentet skilles det mellom tradisjonelle innvandrere og asylinnvandrere og økonomiske innvandrere. Den første kategorien innvandrere omtales som et positivt element for Norge. Forslagsstilleren slår fast at det er en alminnelig oppfatning at gruppen innvandrere fra den 3. verden som helhet allerede har blitt en stor økonomisk belastning for Norge, selv om det blant disse selvfølgelig vil være mange som yter både en positiv økonomisk og kulturell innsats.

       Forslagsstilleren redegjør for bevilgninger over statsbudsjettet til mottak av asylsøkere og flyktninger, og gir flere eksempler på det han omtaler som kommunenes råflotthet med hensyn til boligstandard for innvandrere. Videre viser han til at en stadig stigende andel utlendinger mottar sosialhjelp. Forslagsstilleren peker på at støtten til etablering og underhold til flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag ikke har vært behovsprøvet, hvilket har medført at velstående personer har fått støtte, samtidig som dette også er en sterk diskriminering overfor norske hjelpetrengende.

       I dokumentet vises det til at språkproblemene blant innvandrerne er langt større enn antatt, og at dette kan skape store samfunnsmessige problemer. Hvis innvandringen og den manglende integreringen fortsetter, vil ikke bare de økonomiske, men også de sosiale konsekvenser kunne bli alvorlige.

       Forslagsstilleren viser til tall fra Statistisk sentralbyrå som dokumentasjon for at arbeidsløsheten blant innvandrere og flyktninger fra den tredje verden er uforholdsmessig stor. Videre påpekes det at folketrygden har store uttellinger på grunn av at det store antall uføretrygdede blant disse innvandrerne ikke registreres som ekstraordinære utgifter, men går inn som en ordinær utgift for folketrygden. Forslagsstilleren redegjør for hvordan han mener overføringer til utlandet av store pengebeløp fra innvandrere foregår, han viser til at det er mange eksempler på at innvandrere svindler med forsikringer, og at det er mange utestående fordringer på studielån til ungdom fra u-land som må regnes som tapt.

       Forslagsstilleren peker også på at det kan bidra til en synkende skattemoral at en stadig større del av skattene brukes til formål som de fleste skattebetalerne ikke er enige i, som f.eks. økende utgifter i forbindelse med innvandringen. Videre viser forslagsstilleren til eksempler på at u-landsimmigranter tar arbeidsplasser fra nordmenn. Dessuten gir han uttrykk for at utgiftene til denne gruppen beløper seg til så store summer og er en så stor skattemessig belastning på næringslivet at mange arbeidsplasser går tapt på grunn av konkurser eller nedleggelse.

       Av dokumentet framgår det at det ikke er urimelig å anta at turiststrømmen til Norge er påvirket i negativ retning av den eksplosive veksten i kriminaliteten som følge av en lite restriktiv innreisepolitikk. Og uten drastiske endringer i denne politikken, vil en kunne redusere Norges muligheter for fortsatt turisttrafikk. Forslagsstilleren viser til statistikk som grunnlag for påstanden i dokumentet om at det er skremmende stor kriminalitet blant utlendinger i Norge og andre vestlige land. Det pekes på at den langt høyere kriminialiteten blant utlendinger enn i befolkningen for øvrig ikke er et nytt fenomen i Norge, men at dette lenge har vært tabubelagt. Det gis uttrykk for i dokumentet at både organisert og tradisjonell kriminalitet i Norge er under kontroll av utlendinger.

       Forslagsstilleren viser videre til at det er høy risiko for spredning av farlige sykdommer gjennom innvandring, og at det er hans inntrykk at norske myndigheter fører en politikk som direkte kan oppfordre HIV-smittede til å komme til Norge, da deres sjanse for å bli og få god behandling er stor. De økonomiske og helsemessige konsekvenser av en slik politikk kan bli skjebnesvangre.

       Videre peker forslagsstilleren på at det er et lite påaktet fenomen at nordmenn får psykosomatiske sykdommer på grunn av frustrasjon, harme, forbitrelse, frykt og bekymring på grunn av innvandringen.

       Forslagsstilleren viser til at den « humane » innvandringspolitikken har skapt økt risiko for terrorhandlinger i Norge, og at samfunnet stadig preges av mindre humanisme, og mer utrygghet, vold og terror. De totale omkostningene på grunn av dette kan alene beløpe seg til milliarder pr. år i en ikke for fjern fremtid.

       Forslagsstilleren mener også at det har vært en utbredt feilinformasjon med hensyn til innvandrerbefolkningens størrelse. Han mener at det er grunn til å anta at i løpet av 3-4 generasjoner vil antallet av den etniske norske befolkningen være mindre enn immigrantbefolkningen fra u-land, hvilket nødvendigvis vil føre til etniske konflikter som vil forringe den tradisjonelt høye livskvalitet i Norge. Som et ledd i å løse flyktning-, overbefolknings- og fattigdomsproblemene i u-land, mener forslagsstilleren at vår innvandrings- og flyktningepolitikk er urealistisk, inhuman og ressursødende. I dokumentet hevdes det også at en feilslått innvandringspolitikk har ført til masseinnvandring, destabilisering og svekket økonomi i i-land, men ingen løsning på verdens flyktningproblemer. Det står også i dokumentet at Vest-Europas konkurranseevne kan bli svekket som følge av importen av sosialklienter og eksporten av arbeidsplasser til u-landene. Den sviktende konkurranseevnen kan føre til økonomisk katastrofe for Vest-Europa og sammenbrudd av velferdsstaten.

       I dokumentet presenteres en oppstilling med anslag over årlige kostnader for Norge forbundet med innvandring fra den 3. verden på i alt 26.000 mill. kroner.