Samferdselsdepartementet syner til brev frå Samferdselskomiteen av 31. mars 1995 der komiteen ber om merknadar frå departementet når det gjeld planar for å byggje lokk over jernbanen i Gamlebyen.

       Saka er lagt fram for NSB som har uttalt seg i brev av 27. april, som følgjer vedlagt.

       Samferdselsdepartementet slutter seg til NSB sine merknadar til dei tekniske, økonomiske og miljømessige konsekvensane av eit lokk over jernbanen. Som det går fram av brevet og utgreiinga frå NSB vil ei slik løysing få store negative konsekvensar for NSB i utbyggingsperioda. Departementet kan heller ikkje sjå at eit slik alternativ har gode miljø- og byplanmessige kvalitetar.

Brev til Samferdselsdepartementet fra NSB av 27. april 1995:

Gamlebyen - utredning av lokk-alternativ

NSB har i samarbeid med Oslo Kommune gjort en utredning av alternative tunneltraseer for jernbanen gjennom Gamlebyen. Utredningen var ferdig i januar 1995, og arbeidsrapport nr. 1 er oversendt Oslo Kommune og Samferdselsdepartementet. Rapporten summerer opp de jernbanetekniske, økonomiske og byplanmessige konsekvenser av ulike tunnelalternativer. Ut fra konklusjonene i rapporten har NSB ikke funnet det aktuelt å gå videre med ytterligere vurderinger av de alternative tunneltraseene.

Vi viser til Samferdselsdepartementets brev av 31. mars 1995 vedlagt Samferdselskomiteens brev av 28. mars 1995, og til senere muntlige avtaler om å utrede lokk over dagens jernbanespor i Gamlebyen, jf. brev av 31. mars 1995 fra Samferdselskomiteen til Samferdselsdepartementet. NSB har i vedlagte rapport (arbeidsrapport nr. 2) summert opp tidligere og fornyede vurderinger av konsekvensene av å bygge lokk over dagens jernbanespor i Gamlebyen.

NSBs vurdering av konsekvensene ved lokk-alternativet er som følger:

Jernbanetekniske forhold.

Dagens jernbanespor kan ligge tilnærmet uendret. I den tidsperioden veggen må bygges, vil som et minimum ytterste spor måtte stenges for togtrafikk. Dette vil redusere kapasiteten betydelig og vil måtte føre til forsinkelser i togtrafikken. Ved bygging av taket må både av anleggsmessige og sikkerhetsmessige grunner alle kontaktledninger med befestigelser fjernes og erstattes av nye. Dette vil medføre full togstans for alle tog i en periode som vil vare minst 1-2 måneder. Nærtrafikktog til/fra Lillestrøm/Eidsvoll/Årnes, IC-tog til/fra Hamar/Lillehammer/Otta, dag- og nattog til/fra Trondheim/Åndalsnes, regiontog til/fra Kongsvinger/Gjøvik og utenlandstogene til/fra Stockholm vil ikke kunne kjøres til/fra Oslo S i denne perioden. De markedsmessige og økonomiske konsekvensene av dette er ikke beregnet, men må påregnes å få betydelig negativ effekt både på kort og lang sikt.

Kostnader.

En grov beregning (usikkerhet i størrelsesorden 35-40%) av den foreslåtte tekniske løsning viser kostnader på 55-60 mill. kroner. Det presiseres at kostnadene bare omfatter selve konstruksjonen med jernbanetekniske installasjoner. Kostnader forbundet med eventuell tilpasning til bymiljøet, arkeologiske forhold m.v. er ikke beregnet. Slike forhold kan imidlertid medføre betydelige tilleggskostnader.

Byplanmessige forhold.

Eventuell bygging av lokk over dagens jernbanespor vil medføre en solid barriere gjennom bydelen. Visuell kontakt mellom bebyggelsen på sidene av jernbanesporene vil forsvinne i lokkets høyde. Konstruksjonen vil medføre at de 2-3 nederste etasjene vil miste solen helt eller delvis gjennom hele året, og medføre at bebyggelsen under dette nivået vil måtte få dagslys via en lyssjakt. Disse forhold vil føre til en betydelig forringelse av kvaliteten på leilighetene. Et lokk over jernbanesporene vil ikke kunne innpasses naturlig i bybildet, men bringe inn en stor konstruksjon som vil være et fremmedelement i Gamlebyen. Lokkløsninger som ikke er naturlig ut fra de fysiske forhold kan vanskelig innpasses i et bymiljø, og vil medføre nye prinsipper for utforming av byer og tettsteder - noe som kan få stor betydning for NSB generelt.