Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim om å be Regjeringen vurdere innføring av regler som stiller krav til offentliggjøring av de politiske partiers inntekter.

Innhold

  Til Stortinget.

       Representanten Sponheim foreslår i dokumentet å be Regjeringen vurdere å innføre regler som stiller krav til offentliggjøring av de politiske partiers inntekter. Representanten sier i dokumentet at opplysningene om dette bør være tilgjengelig for hver enkelt borger som skulle ønske å få denne informasjonen. Representanten sier videre at det forutsettes at reglene ikke gjør det vanskeligere for partiene å motta støtte.

     Komiteen deler forslagsstillerens ønske om en større åpenhet omkring politiske partiers inntekter. Komiteen viser i denne sammenheng til at Stortinget ved flere anledninger har gjort vedtak om at organisasjoner skal offentliggjøre sine inntekter, jf. Innst.S.nr.200 (1993-1994) og Innst.O.nr.28 (1993-1994).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, deler videre forslagsstillerens syn om at offentliggjøring av inntektene vil kunne fjerne spekulasjoner omkring partistøtte fra andre kilder enn staten, og om det eventuelt stilles « betingelser » for en slik støtte.

       Flertallet vil også vise til at det er andre land som har lovfestet offentliggjøring av politiske partiers inntekter, bl.a. har Danmark hatt en slik lov fra 1991.

       Flertallet vil derfor be Regjeringen i inneværende stortingsperiode fremme forslag til en lov som sikrer full offentliggjøring av de politiske partiers inntekter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at partienes regnskap skal offentliggjøres, men at dette for inntektenes vedkommende må dreie seg om totaltall. Disse medlemmer mener at privat finansiering av de politiske partier fortsatt må være mulig, og å stille krav om offentlighet av slike bidrag bryter også med et personvernhensyn. Det må være mulig for enkeltpersoner, foreninger, sammenslutninger eller bedrifter å kunne gi økonomisk støtte til et politisk parti uten at dette skal eksponeres f.eks. i massemedia.

       Disse medlemmer vil peke på at det ligger en rekke prinsipielle og praktiske problemstillinger knyttet til finansieringen av de politiske partier i fremtiden som krever en bredere gjennomgang enn det forslaget legger opp til. Forslaget berører bare en del av de samlede problemstillinger som er aktuelle.

       Disse medlemmer finner det ikke naturlig at ett parti skal utrede og foreslå endringer som vil ha konsekvenser for de andre partienes inntektsforhold. Derfor vil disse medlemmer gå mot forslaget om å be Regjeringen drøfte og utforme regler for partifinansieringen.

       Disse medlemmer mener at det bør nedsettes en parlamentarisk kommisjon som kan foreta en totalgjennomgang av alle sider av finansieringen av politiske partier - direkte og indirekte. Kommisjonen bør drøfte følgende spørsmål:

1. Er det ønskelig at partiene også i fremtiden delvis finansieres av medlemmer, sympatisører, bedrifter eller nærings- og interesseorganisasjoner, eller bør partiene utelukkende finansieres av det offentlige?
2. Bør støtte til den frivillige sektor i samfunnslivet - også inkludert politiske partier - i fremtiden kunne skje ved fratrekk av et beløp på inntekten til enkeltpersoner slik at denne støtten ikke blir beskattet?
3. Bør partier i opposisjon få relativt høyere statsstøtte enn partier i regjeringsposisjon som kan benytte seg av regjeringsapparatet?
4. Det har utviklet seg ordninger med punktstøtte til de politiske partier over enkeltdepartementers budsjetter (Eksempler: Europa-spørsmål, NORAD/u- hjelpsinformasjon, pressestøtte til medlemsavisutgivelser, Barne- og familiedepartementets støtte til de politiske ungdomsorganisasjoner). Bør alle disse punktstøtteformene saneres slik at den offentlige støtte til partiene kun skjer gjennom en støtteform, nemlig statsstøtten til partiene?

       I tilknytning til kravet om offentliggjøring av navn på private bidragsytere, bør følgende drøftes spesielt:

1. Skal det være en grense for beløp som skal offentliggjøres?
2. Skal regelverket gjelde for enkeltpersoner såvel som bedrifter og foreninger?
3. Skal det være samme regelverk for disse kategoriene?
4. Skal offentliggjøring bare gjelde for sentralleddet eller for fylkes- og lokalleddene i tillegg?
5. Skal det bare gjelde for økonomiske kontantbidrag til partiene - eller skal indirekte bidrag også oppgis - som f.eks. at stillinger i en organisasjon stilles til disposisjon for et parti?
6. Voksenopplæringsorganisasjonene mottar betydelig offentlig støtte. Skal disse regnskapene også offentliggjøres for å kartlegge de økonomiske relasjoner og mulig kryssubsidiering mellom voksenopplæringsorganisasjonene og partiene?
7. Et strengt regelverk for partiene kan føre til at bidrag kanaliseres til spesialopprettede saksorganisasjoner eller politiske aksjonsgrupper som påtar seg ansvar for saksmarkedsføringen. Bør finansieringen av denne type organisering også offentliggjøres på samme måte som partienes?

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Det nedsettes en parlamentarisk kommisjon som skal foreta en gjennomgang og drøfting av alle sider ved finansieringen av politiske partier. »

       Komiteens medlem Roy N Wetterstad mener at offentliggjøring av partienes inntekter er av stor prinsipiell betydning. I et land hvor politikerne har stor innflytelse i forhold til det private næringsliv er det særlig viktig å ha full åpenhet rundt de politiske partienes inntekter. Enkelte andre land har strenge regler om offentliggjøring, for å hindre uheldige interessekonflikter.

       Dette medlem vil understreke behovet for å få en klarere definering av hva som skal regnes som partiinntekter. For å få et riktig totalbilde er det ikke nok bare å offentliggjøre inntektene til partienes hovedorganisasjoner. Støtte, tilskudd og gaver til folkevalgte grupperinger må også være offentlige. Det hjelper for øvrig lite med krav om offentliggjøring hvis man kan omgås dette ved å kanalisere støtten til ulike virksomheter som har indirekte tilknytning til partiene. Opplysningsorganisasjoner, partiaviser, utredningsorganisasjoner o.l, som er knyttet til partiene, bør derfor også omfattes av et krav om offentliggjøring. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov som sikrer full offentliggjøring av inntektene til de politiske partiene og deres tilknyttede virksomheter. »

Forslag fra Høyre:

Forslag 1

       Det nedsettes en parlamentarisk kommisjon som skal foreta en gjennomgang og drøfting av alle sider ved finansieringen av politiske partier.

Forslag fra representanten Wetterstad:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov som sikrer full offentliggjøring av inntektene til de politiske partiene og deres tilknyttede virksomheter.

    Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I.

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov som sikrer full offentliggjøring av de politiske partiers inntekter.

II.

       Dok.nr.8:17 (1994-1995) - Forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim om å be Regjeringen vurdere innføring av regler som stiller krav til offentliggjøring av de politiske partiers inntekter - vedlegges protokollen.

Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 30. mai 1995.

Grethe G Fossum, Grethe Fossli, Eli Sollied Øveraas,
leder. ordfører. sekretær.