1. Innledning

     Til Stortinget.

       Nærings- og energidepartementet legger i proposisjonen frem forslag til disponering av innretningene på Nordøst Frigg, hvor produksjonen opphørte 8. mai 1993. Videre inneholder proposisjonen forslag om at staten skal selge 5 % av sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) i utvinningstillatelse 094 og 134 til Statoil.

2. Disponering av innretningene på Nordøst Frigg

   Departementet viser i proposisjonen til at når produksjonen på et felt opphører åpner både det internrettslige og det internasjonale regelverk for en rekke ulike måter å disponere innretningene på. Ifølge lov av 22. mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven) § 30, kan myndighetene f.eks. vedta at innretninger skal fjernes eller forlates. Dersom Stortinget vedtar at innretninger skal fjernes, skal staten ifølge lov 25. april 1986 nr. 11 om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen (fjerningsfordelingsloven) yte en del av rettshavernes fjerningskostnader.

       Departementet viser til at Nordøst Frigg er det første feltet på den norske kontinentalsokkelen der produksjonen er avsluttet (8. mai 1993) og spørsmålet om den videre disponeringen har kommet opp. En må imidlertid regne med at spørsmål om fjerning eller annen disponering av langt større innretninger vil bli reist de neste 10 årene. Avgjørelsen om disponering av innretningene på Nordøst Frigg er imidlertid en enkeltstående avgjørelse og skal ikke legge føringer eller skape noen form for presedens for senere disponeringsavgjørelser.

       Det er i proposisjonen gitt en kort oversikt over forholdene på den norske kontinentalsokkelen, og i tillegg er det gitt en omfattende gjennomgang av regelverket på dette området. Det er i proposisjonen også gitt en beskrivelse av synspunktene til høringsinstansene til proposisjonen.

       Nærings- og energidepartementet foreslår i proposisjonen at de to rørledningene og den elektriske kabelen på Nordøst Frigg blir forlatt, mens bunnrammen og de hydrauliske styrekablene blir fjernet og fraktet på land. Videre foreslås det at kontrollstasjonen blir fjernet i en del; stålkolonnen og dekket blir fraktet på land og betongfundamentet dumpes. De totale disponeringskostnadene i forbindelse med denne løsningen vil være om lag 206 mill. kroner. Av denne summen utgjør om lag 175 mill. kroner fjerningskostnader som staten må dekke en del av og 31 mill. kroner vanlige driftskostnader, medregnet administrative kostnader, som rettshaverne på vanlig måte kan få fradrag for i inntekten.

       Den direkte statlige delen av fjerningskostnadene utgjør 58,3574 %. Når fjerningskostnadene utgjør 175 mill. kroner, innebærer dette at statens del av kostnadene ved fjerning av innretningene på Nordøst Frigg blir om lag 102 mill. kroner. Av dette er det i denne proposisjonen foreslått en bevilgning på 14,5 mill. kroner over statsbudsjettet for 1995. Bevilgningene skal dekke statens del av kostnadene knyttet til forprosjektering som rettshaverne allerede har hatt. Den resterende delen på 87,5 mill. kroner vil bli foreslått bevilget i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. Statens del av kostnadene vil bli foreslått bevilget over nytt kap. 2442 Fjerning av innretninger på norsk kontinentalsokkel, post 70 Tilskudd.

       Departementet viser til at forslaget isolert sett vil føre til en reduksjon av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med 14,5 mill. kroner i 1995. Da blir både kapitlet for utgifter og inntekter til og fra Statens petroleumsfond redusert med 14,5 mill. kroner.

3. Salg av eierandeler i statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten i utvinningstillatelse 094 og 134 til Statoil

  Departementet viser til at feltene Smørbukk, Smørbukk sør og Midgard er de aktuelle utbyggingskandidatene på Haltenbanken. Avhengig av hvilken utbyggingsløsning som blir valgt, vil disse feltene ved platåproduksjon kunne levere inntil 12 mrd. Sm³ gass pr. år. I tillegg vil det fra Smørbukkfeltene kunne produseres store mengder olje og kondensat.

       Departementet foreslår i proposisjonen at staten selger 5 % av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) i utvinningstillatelsene 094 og 134 til Statoil. Departementet og Statoil er blitt enige om at selskapet skal betale SDØE et kontantvederlag på 303,5 mill. kroner for å overta utvinningsdelen. Den samlede verdien for staten, kontantvederlaget og forventede fremtidige skatteinnbetalinger ved å gjennomføre salget, vil være ca 1 mrd. kroner. Ifølge departementets utregninger er dette høyere enn verdien for SDØE ved å beholde delen. Dersom salget blir gjennomført, vil Statoil, inklusive SDØE, ha en eierdel på 60,5 % i en felles eiergruppering for Smørbukk, Smørbukk sør og Midgard. SDØEs del vil være 46,95 %.

       Departementet viser til at de foreslåtte endringene vil medføre isolert sett en økning av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med 312,5 mill. kroner. I samsvar med dette blir kap. 2800, post 50 Overføring til fondet og kap. 5800, post 50 Overføring fra fondet økt med 312,5 mill. kroner.

4. Statens petroleumsfond

   Departementet viser til at forslagene i denne proposisjonen vil føre til en samlet økning av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med 298 mill. kroner i 1995. I samsvar med dette foreslås det at kap. 2800, post 50 Overføring til fondet og kap. 5800, post 50 Overføring fra fondet blir økt med 298 mill. kroner, fra 36.170 mill. kroner til 36.468 mill. kroner.

5. Komiteens merknader

Disponering av innretningene på Nordøst Frigg

Generelt

       Ved behandlingen av St.meld. nr. 26 (1993-1994) « om utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel » uttalte en enstemmig komité følgende (jf. Innst.S.nr.180):

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Ranveig Frøiland, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna og Karita Bekkemellem Orheim; fra Senterpartiet, lederen, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil; fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R. Finstad; medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson; medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey; og medlemmet Oscar D. Hillgaar, har merket seg at det de siste 25 år er investert om lag 700 mrd. kroner i forbindelse med utbygging og drift på den norske kontinentalsokkelen og at det i alt dreier seg om ca 70 installasjoner. Full fjerning er beregnet å koste mellom 35 og 40 mrd. kroner og delvis fjerning ca 10-15 mrd. kroner. Videre har komiteen merket seg at Staten, som eier og skatteoppkrever, vil måtte dekke det meste av kostnadene ved disponering av innretningene samt at forskjellene i kostnader mellom de forskjellige disponeringsløsningene er svært store. Valg av løsning vil derfor ha store økonomiske konsekvenser for staten.

       Komiteen vil peke på at spørsmål omkring dumping av utrangerte plattformer eller deler av disse, uansett gir viktige signaleffekter. Komiteen vil peke på at det må være en forutsetning at ingen dumping medfører nevneverdige utslipp av miljøgifter eller brudd på den nye Paris-konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav.

       På prinsipielt grunnlag vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, bemerke at installasjonene i utgangspunktet bør fjernes. Dette gjelder spesielt i tilfelle installasjonene vil kunne skape problemer med tanke på miljø og framtidig bruk av havet. I hvert enkelt tilfelle må hensynet til økonomi, miljø og fiskeri vurderes. Flertallet er enig med Miljøverndepartementet i at det i internasjonal sammenheng kan gi uheldige signaleffekter dersom utrangerte installasjoner blir forlatt eller dumpet i for stor grad.

       Komiteens medlem Hillgaar er enig i at alt miljøskadelig avfall og skadelige installasjoner må fjernes. Dette medlem vil allikevel peke på at signaleffekten av et rikt lands ressurssløseri, ved overforbruk av penger og tilrettelegging for ressursødende trålfiske med bunntrål, ikke nødvendigvis følger Miljøverndepartementets logikk.

       Komiteen er enig i departementets avvisning av at de historiske inntektene fra et felt skal være en vesentlig faktor ved vurderingen av disponeringsspørsmålet.

       Når det gjelder fjerning og ilandføring av installasjoner eller deler av disse, er komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, av den oppfatning at hensynet til mulig sysselsetting og gjenbruk av verdier må ivaretas.

       Komiteens medlem Hillgaar vil peke på at hensynet til gjenbruk og sysselsetting er viktig, men ikke slik at det kan reises mistanke om subsidiering. Alternativene må kunne stå på egne ben og eventuelt valg av gjenbruk må skje etter en nøytral helhetsvurdering.

       Komiteen deler departementets antakelse om at markedet for fjerning av innretninger på norsk sokkel ikke vil få et stort omfang i inneværende tiår og at det neppe vil være behov for å etablere en ny industri på dette området på det nåværende tidspunkt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil peke på den nye forretningsmulighet som dette feltet representerer for norske industribedrifter, f.eks.i form av tilleggsvirksomhet på eksisterende anlegg. I framtida vil det bli nødvendig å ta stilling til hvordan innretningene i petroleumsvirksomheten skal disponeres.

       Dette tilsier at en allerede nå søker å samle erfaring og kompetanse på dette området både når det gjelder praktisk arbeid, økonomi og marked for resirkulering/gjenbruk av komponenter.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ber derfor departementet vurdere om det kan være hensiktsmessig å se på de første disponeringssakene som en form for pilotprosjekter, hvor erfaringene samles i et nettverk som kan være tilgjengelig for alle aktører på dette området.

       Dette flertallet ber departementet om at en ved oppbygging av nettverk søker å bidra til utviklinga av norsk næringsliv og ivareta nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser, natur- og miljøvern.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til departementets brev av 28. april 1995 til komiteen og er enig i at offshoreverkstedene har den nødvendige kapasitet og kompetanse til å kunne innpasse slike oppdrag i sin totale virksomhet de nærmeste år. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at flere enkeltbedrifter og grupper av samarbeidende bedrifter har nedlagt mye planarbeid for å kunne være i posisjon til å kunne konkurrere om aktuelle fjernings-/opphuggingsoppdrag. Disse medlemmer er enig i at hensynet til miljø, ressursforvaltning og fiskeriinteresser tilsier et høyt ambisjonsnivå når det gjelder opprydding på nedstengte olje- og gassfelt. Et slikt ambisjonsnivå innebærer at fjerningskostnadene for berørte selskaper og for staten blir relativt høye. Disse medlemmer forutsetter derfor at vanlige anbudsprosedyrer vil bli fulgt, slik at den aktuelle eiergruppen kan velge de beste og billigste løsninger innenfor de pålegg som blir gitt fra Stortinget - og at ikke oppryddingskostnadene presses ytterligere oppover f.eks. gjennom at konkurransen om oppdragene indirekte begrenses.

       Komiteens medlem Hillgaar vil peke på at departementets løsning er dyrere enn selskapenes og at økonomiske ressurser derved kan bli sløst bort.

       Dette medlem har ikke de store prinsipielle problemer ved å tilrettelegge for et helt spesielt pilotprosjekt som et ledd i industriell utvikling og forskning. Men utgiftene til dette må i så fall tallfestes og bevilges særskilt, ikke presses ut av rettighetshaverne.

Nordøst Frigg-feltet

       Komiteen har merket seg at disse installasjonene anses som spesielle fordi de er relativt små og lette og er plassert på nokså grunt vann. Komiteen er enig med departementet i at denne saken ikke skal danne presedens for framtidige saker verken når det gjelder valg av disponeringsløsning heller endringer i gjeldende lovgivning. Komiteen har for øvrig merket seg at departementet arbeider med et endringsforslag til § 30 i petroleumsloven og at dette vil bli fremmet i løpet av 1995.

       Komiteen har videre merket seg at departementet har prioritert ilandføring noe høyere enn rettighetshaverne. Dette vil bli noe dyrere, men departementet har foretatt en samlet vurdering av de forskjellige alternativene, der kostnadene er vurdert i forhold til petroleumspolitiske faktorer, internasjonale retningslinjer, konsekvenser for miljøet, mulige virkninger for sysselsettingen, hensynet til fiskeriene og skipsfarten.

       Etter komiteens flertalls, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, skjønn har departementet foretatt en fornuftig avveining av de forskjellige hensyn og interesser. Flertallet gir derfor sin tilslutning til departementets forslag. I denne sammenheng vil flertallet understreke at en har tatt særlig hensyn til forurensningsmyndighetene og Miljøverndepartementets vurderinger. Ved vurderingen av ilandføring av de ulike feltinnretningene vil flertallet vise til at både Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet mener at rørsystemene kan forlates såfremt de tildekkes på en tilfredsstillende måte. Løsningen for de elektriske kablene og rørsystemene må etter Oljedirektoratets vurdering sees i sammenheng. Flertallet har lagt vekt på dette, samt den lave gjenvinningsgrad som kablene representerer.

       Når det gjelder kontrollstasjonen er flertallet enig i departementets forslag om ilandføring av stålkolonnen, dekket og styringskablene, og dumping av betongfundamentet. I vurderingen av spørsmålet om sluttdisponering av betongfundamentet har flertallet lagt vesentlig vekt på Miljøverndepartementets uttalelse. Ut fra en miljøfaglig vurdering har Miljøverndepartementet ikke innvendinger mot verken dumping eller etterlatelse av betongfundamentet. Av hensyn til fiskerinæringen vil imidlertid flertallet understreke betydningen av at etterlatelse unngås. Flertallet forutsetter at de delene som blir etterlatt, blir sikret på en forsvarlig måte slik at de ikke blir til hinder for fiskerinæringen verken på kort eller lang sikt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementets tilråding, å fjerne betongfundamentet, er betinget av at det er mulig å fjerne kontrollstasjonen i ett løft. Dersom dette ikke er mulig, tilrår departementet at fundmentet blir forlatt og dekket med grus. Disse medlemmer mener at en slik løsning vil medføre fare for erstatningsansvar for skade på fiskeredskap. Disse medlemmer går inn for separat fjerning dersom det viser seg at dette er nødvendig for å få fjernet og dumpet betongfundamentet.

       Disse medlemmer ber departementet om å vurdere å ta forbehold overfor rettighetshaverne om eventuelt senere pålegg om fjerning av rørledningene dersom nedbrytingen av innretningene skulle medføre fare for skade på fiskeredskap.

       Disse medlemmer går inn for å fjerne den elektriske kabelen, og fremmer forslag om dette.

       Disse medlemmer forutsetter at de delene som blir forlatt, blir sikret på en forsvarlig måte slik at de ikke blir til hinder for fiskerinæringen, og viser til Miljøverndepartementets uttalelse om at dumping av fundamentet kan forsvares ut fra en miljøfaglig vurdering.

       Komiteens medlem Hillgaar anser det som viktig at det innenfor rammen av internasjonale avtaler (GATT/EØS m.v.) utvikles en konkurransedyktig norsk industri som er i stand til å konkurrere om fjernings- og resirkuleringsoppdrag i fremtiden.

       Dette medlem vil for øvrig peke på at pålegg om fjerning av tunge konstruksjoner som for øvrig ikke representerer noen forurensingsfare, må underlegges en streng økonomisk vurdering før evt. pålegg utferdiges. Dette medlem vil, hva angår ankepunktene fra fiskeriene med krav om full fjerning av absolutt alle installasjoner, hevde at det største problem knyttet til fortsatt ressursrikdom innen fiskeriene er overfiske. Hypereffektive fartøyer støvsuger havet og innen denne næringskultur som er opplært til å høste, men ikke å så, anses plattformene som et hinder. Dette medlem ser det som svært positivt at enkelte installasjoner som blir utrangerte evt. gjøres om til kunstige rev. Derved kan fiskeriressursene få en del små « reservater » hvor oppvekst av enkelte små stammer kan finne sted. Dette medlem finner ikke argumentet fra fiskerhold om at evt. store fiskeforekomster ved slike rev skulle friste fartøysjefer til å gå for nære og således risikere garn og redskap, som særlig tungtveiende argumenter mot å legge til rette for fiskevernområder i form av kunstige rev.

Salg av eierandeler i Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten i utvinningstillatelse 094 og 134 til Statoil.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at en samordning av Smørbukk, Smørbukk sør og Midgard vil gi en mer effektiv utnytting av ressursene i de tre feltene og at en samordnet utbygging vil redusere investeringsbehovet med flere milliarder kroner. Stortingsflertallet har tidligere gitt sin tilslutning til at allokeringen av nåværende og nye gassforpliktelser ble utsatt til høsten 1995, jf. behandlingen av St.prp. nr. 54 (1993-1994). Dette ble gjort for at det skulle bli mulig å vurdere feltene på Haltenbanken på lik linje med felt i Nordsjøen når neste allokeringsavgjørelse skal tas. Flertallet ser det som svært positivt at de forskjellige aktørene har kommet fram til en avtale om samordnet utbygging. Dette vil gjøre en sammenligning mellom Nordsjøen og Haltenbanken mer reell. I denne sammenheng finner flertallet det naturlig at også staten, gjennom SDØE, bidrar til en best mulig løsning. Flertallet har for øvrig merket seg at dersom feltene på Haltenbanken ikke blir utpekt som leveringsfelt ved neste allokeringsavgjørelse, vil tidspunktet for utbygging av feltene bli skjøvet ut i tid.

       Ut fra ovennevnte forhold gir flertallet sin tilslutning til departementets forslag om salg av SDØE-andeler.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har gått inn for at nye gasssalgsforpliktelser ikke dekkes ved ny produksjon på Haltenbanken. Dette medlem vil også understreke at staten gjennom SDØE og Statoil skal være den dominerende eier av lisenser på norsk sokkel. Dette medlem støtter Regjeringens forslag til endringer i eierskap i lisensene på Haltenbanken fordi forslaget virker noe mer rasjonelt i forhold til eventuell olje- og gassutvinning en gang i fremtiden, og fordi staten har eiermajoritet i de aktuelle feltene. Dette medlem har fortsatt det syn at Haltenbanken ikke bør videreutbygges nå.

       Komiteen viser for øvrig til sine respektive merknader i Innst.S.nr.204 (1994-1995) Inngåelse av nye gassalgskontrakter.

Kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond

       Komiteen har merket seg at departementets tilråding fører til en økning av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med 298 mill. kroner i 1995. Komiteen har ingen merknader.

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Det vert om naudsynleg føreteke separat fjerning og dumping av betongfundamentet på Nordaust Frigg. Den elektriske kabelen vert fjerna og ilandført.

7. Komiteens tilråding

     Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 gjøres følgende endringer:

       Stortinget samtykker i at innretningane på Nordaust Frigg blir disponert i tråd med tilrådinga i St.prp. nr. 36 (1994-1995).

       Stortinget samtykker i at staten sel 5 % i utvinningsløyva 094 og 134 til Statoil på dei vilkår som Nærings- og energidepartementet og Statoil er blitt samde om.

Vedlegg 1: Brev fra Nærings- og energidepartementet, v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 28. april 1995:

       Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens brev av 27. april d.å. vedrørende St.prp. nr. 36.

       Norsk offshore leverandørindustri, og da først og fremst verkstedindustrien, gjør de nødvendige forberedelser til å kunne påta seg fjerningsoppdrag på sokkelen. Offshoreverkstedene har den nødvendige kapasitet og kompetanse til å kunne innpasse slike oppdrag i sin totale virksomhet. Markedet for fjerning av innretninger på norsk kontinentalsokkel antas ikke å få et stort omfang i inneværende tiår.

       Departementet antar at det ikke vil være behov for å etablere en ny industri på dette området, slik vi nå vurderer markedet for disponering av innretning på kontinentalsokkelen.

Vedlegg 3: Brev fra Nærings- og energidepartementet til energi- og miljøkomiteen, også datert 5. mai 1995:

       Jeg viser til brev fra energi- og miljøkomiteen 5. mai vedrørende kostnadsforskjellen mellom regjeringens forslag og dumping av stålkonstruksjonene.

       Følgende oppstilling viser kostnadsforskjellene mellom ilandføring og dumping av stålkonstruksjonene på Nordøst Frigg:

(Figur utelatt.)

       Alternativet « ilandføring » beløper seg til 98 mill. kroner, hvorav 88,5 mill. kroner knytter seg til dumping av betongfundamentet og ilandføring av stålkolonnen og dekket mens 9,5 mill. kroner er kostnader som påløper i forbindelse med avhending, opphugging og omsmelting.

       Alternativet « dumping » beløper seg til 58,1 mill. kroner, og innebærer at kontrollstasjonen dumpes i sin helhet. Nærings- og energidepartementet understreker at miljøvernmyndighetene har frarådet en slik løsning.

       Kostnadsforskjellen mellom de to alternativene er således ca 40 mill. kroner. Av dette skal staten dekke 23,35 mill. kroner (58,3754 % statlig andel), mens 16,65 mill. kroner dekkes av rettighetshaverne. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 36 (1994-1995) kap 7.2.

       Nærings- og energidepartementet har ikke her beregnet kostnadsforskjellen mellom ilandføring og dumping av bunnrammen, som også er en stålkonstruksjon. Bakgrunnen for dette er at rettighetshaverne ikke har søkt om dumping av bunnrammen, men vil foretrekke å etterlate denne på feltet i overgruset tilstand. Etter Nærings- og energidepartementets beregninger vil kostnadene ved dette alternativet beløpe seg til ca 36 mill. kroner, mens ilandføring er beregnet til 35,5 mill. kroner, jf St.prp. nr. 36 (1994-1995) kap. 7.3.