Klagesaker

       Nemnda behandlet i 1994 i alt 110 klagesaker, hvorav 102 ble mottatt i løpet av året. Tilsvarende tall for 1992 og 1993 var henholdsvis 105 (86) og 87 (77). Et stort antall tvistesaker har dessuten også i 1994 kunne løses ved uformell kontakt med partene uten at ordinær saksregistrering har funnet sted. Avgjørelsen er endret i favør av klageren i 30 % av de registrerte klagetilfellene.

       Det har også i 1994 vært en markert nedgang i antallet klagesaker i gruppen « sosiale saker » som omfatter botillegg og stønader, fra ca 40 % i 1991 til ca 10 % i 1994. Nemnda har antatt at denne positive utviklingen må ha sammenheng med at Forsvarets sosialkatalog fra 1. januar 1991 ble endret slik at de militære myndigheter nå har større mulighet til å innvilge stønad på et videre skjønnsmessig grunnlag slik at vanskelige tilfeller kan gis hjelp på rene sosiale kriterier. Det er Ombudsmannens erfaring at Velferdstjenesten utøver et rimelig og betryggende skjønn, ofte under vanskelige avveiningsforhold.

       Nær 30 % av årets klagesaker falt i gruppen « Innkalling, fritaking, utsettelse ». De fleste klagetilfellene i denne gruppen gjaldt søknader om utsettelse med førstegangstjeneste, repetisjons- eller heimevernsøvelse. Det antas at bedrede stønadsordninger har medført en mer restriktiv behandling av søknader om utsettelse med repetisjons- og HV-øvelser som er begrunnet i vedkommendes økonomi.

Gjennomført militær førstegangstjeneste

       Under et informasjonsbesøk i Vernepliktsverket fikk nemnda fremlagt statistikk som viste at 67 % av årskullet gjennomførte sin militære førstegangstjeneste i 1992 og at frafallsandelen ligger relativt stabil. Frafallet på ca 33 % fordelte seg slik:

Udyktige

15,5 %

Vernepliktsreserven

10 %

Siviltjeneste

6,5 %

Andre grunner

1,5 %

       Innkallingsrutinene er søkt tilpasset det sivile skoleverk slik at flest mulig kun taper ett skoleår som følge av militærtjenesten.

Repetisjonsøvelser

       Statistikken viser at 19.100 personer ble innkalt til repetisjonsøvelser i 1994. Av disse møtte 11.200 og 10.300 gjennomførte øvelsen som tilsvarte 90 % av rekvirert styrke. Varsel om innkalling sendes ut 6-12 måneder før øvelsen og innkalling normalt 4 måneder før innrykk.

Tjenestetidens lengde

       Nemnda nevner et spesielt tilfelle hvor innrykkskullet i Hæren i januar 1994 først ble meddelt og fikk notert i vernepliktsboken at tjenestetiden ville bli 9 måneder, mens dette senere ble endret til 12 måneder. Etter klage til nemnda ble saken tatt opp med departementet som i samråd med Hærstaben endret tjenestetiden til 9 måneder som først meddelt.

Ny praksis vedr. departementets behandling av klager i tilsettingssaker

       Departementet har hittil mottatt og behandlet klagesaker på vedtak om tilsetting for enkeltpersoner til tross for at slike er unntatt fra klage etter forvaltningsloven. Departementet vil for fremtiden ikke behandle slike klagesaker med mindre de følger av behandlingen hos Ombudsmannen eller Stortingets kontrollkomité.

Velferdstjenesten i Forsvaret

       Nemnda refererer de hovedprinsipper for Velferdstjenesten i Forsvaret som er anbefalt av et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av stortingsrepresentant Vidar Bjørnstad og gjengitt i NOU 1994:18 . Innstillingen er sendt på høring med frist 16. mars 1994 og Ombudsmannen er anmodet om uttalelse i saken.

       Utvalget anbefaler bl.a. økt samordning mellom de instanser som ivaretar velferdsmessige oppgaver på alle nivåer, at Velferdstjenesten i Forsvarets overkommandos fellesstab styrkes, at velferdsinspektørstillingene i forsvarsgrenene nedlegges og at velferdsbefalet må gis et utdannings- og karrieremønster som stiller dem på linje med andre befalsgrupper i et eget tjenestefelt « Personellforvaltning ». Utvalget mener for øvrig at de vernepliktige mannskaper bør være den primære målgruppen for velferdstjenesten og at tilbudet bør styrkes for denne gruppen og differensieres i forhold til tjenestetid. Velferdstjenestens psykososiale virksomhet bl.a. for å forebygge selvmord, og tiltak mot arbeidsløshet ved dimisjon bør styrkes. De pågående endringer i Forsvarets organisasjonsstruktur må ikke svekke velferdstilbudet som bør opprettholdes på dagens ressursnivå.

Voksenopplæringen i Forsvaret

       Et hovedmål for Velferdstjenesten i Forsvaret er fortsatt å bidra mest mulig til redusert arbeidsløshet blant nydimitterte soldater. Dette mål synes nådd idet tilnærmet alle vernepliktige har fått tilbud om jobbsøkerkurs og at arbeidsløsheten for nydimitterte er redusert med 30 % fra 1993 til 1994.

       Nemnda vil likevel anbefale at voksenopplæringssektoren gis muligheter til å fortsette sin målrettede virksomhet som har stor betydning for de unge mannskapers framtid, for Forsvarets anseelse og for samfunnet generelt.

Personellforvaltningen i Forsvaret i 1995

       Siden personellforvaltningen i Forsvaret er av særlig interesse for Ombudsmannsnemnda har nemnda i en henvendelse til departementet gitt uttrykk for noen synspunkter i forbindelse med den pågående omstilling i Forsvaret.

       Nemnda understreker spesielt at Forsvaret under den bemanningsmessige omstilling må ta spesielt hensyn til arbeidsmiljøet for det gjenværende personell og nødvendigheten av å sikre en personellstyrke som både tallmessig og kvalifikasjonsmessig trygger sikkerheten for soldatene under opplæringen.

       Departementet har i sitt svar bekreftet at det er lagt opp til en reduksjon på 6.400 årsverk i perioden 1994-2004, hvorav 3.200 i perioden 1994-98. Departementet uttaler videre at det under omstillingsprosessen som ellers vil være innstilt på at arbeidsmiljøbestemmelsene følges og at hensynet til personalets sikkerhet går foran alt annet.

Selvmordsforebyggende tiltak

       Nemnda har fått opplyst at det registreres en økende bruk av den krisetelefonordning som ble etablert fra begynnelsen av 1994 for Forsvarets personell i samarbeid med Kirkens SOS spesielt med sikte på forebyggelse av selvmord blant soldatene.

       Ordningen benyttes først og fremst av soldatene og de fleste temaene dreier seg om manglende trivsel, ensomhet, mobbing og kjærlighetssorg, mens 15-20 % av innringerne bringer inn selvmord som tema under samtalene.

       Nemnda betrakter tiltaket som viktig og nødvendig.

Tillitsmannsordningen

       Nemnda har fremmet grunn til å påpeke at det synes å finne sted unødig beordring av tillitsvalgte til annen tjeneste når de deltar på tillitsmannskurs og vil anbefale at en innskjerpelse finner sted.

Tobakk og rusmidler

       En spørreundersøkelse i 1994 om mannskapenes bruk av tobakk og rusmidler viser bare mindre avvik fra tidligere år og undersøkelsene konkluderer med at utviklingen ikke er negativ.

       35,6 % oppgir å være daglige røykere mot 44 % forrige år. Flertallet oppgir å ha redusert både sitt tobakks- og alkoholforbruk under tjenesten. 10 % oppgir å ha brukt narkotika (hasj) før frammøte.

Disiplinærsituasjonen

       Nemnda konstaterer med tilfredshet at den positive utviklingen vedrørende disiplinærsituasjonen fortsetter. Generaladvokatens rapport viser en nedgang på antall refselser fra 1993 til 1994 på hele 32 %. Ulovlig fravær er fortsatt hyppigste refselsesgrunn.

       Klagenemnda for disiplinærsaker har påpekt at saksbehandlingstiden i refselsessaker fortsatt ofte er urimelig lang.

Nemndas befaringer

       Ved sine befaringer ønsker nemnda å holde seg mest mulig informert om utviklingen innen vårt forsvar og ved sine befaringsrapporter å yte bidrag til en utvikling som sikrer mest mulig likeverdige tjenesteforhold på tvers av våpengrener og geografisk beliggenhet.

       Nemnda nevner en del eksempler på saker som er tatt opp med Forsvarsdepartementet og finner å ville uttale tilfredshet med den interesse og oppfølging som finner sted fra departementets side i forbindelse med nemndas befaringsrapporter.

Effektiviseringsutvalgets innstilling

       Nemnda har avgitt uttalelse til Effektiviseringsutvalgets innstilling som tok sikte på å høyne effektiviteten på soldatopplæringen, og har i denne sammenheng noen prinsipielle betraktninger om vår grunnlovsfestede vernepliktsordning og til spørsmålet om Forsvarets bistand overfor sivilsamfunnet.

       Flertallet i nemnda, alle unntatt medlemmet Ivar Johansen, mener at det ikke kan reises grunnlovsmessige innvendinger mot Effektiviseringsutvalgets forslag om at « krigsorganisasjonens størrelse skal være styrende for den styrke som innkalles » og at « Forsvaret ikke bør innkalle flere soldater enn det kan gi god utdanning ».

       Medlemmet Ivar Johansen mener det er grunn til å drøfte om en, hvis Effektiviseringsutvalgets innstilling blir vedtatt, beveger seg på grensen av den alminnelige verneplikt Grunnlovens § 109 forutsetter.

       Nemnda mener at redusert tjenestetid bør kunne vurderes dersom dette skulle vise seg nødvendig for å opprettholde større innrykkskull.

       Effektiviseringsutvalget foreslår at støtten til det sivile samfunn bør begrenses til katastrofer og ulykker. Nemnda mener at støtten til det sivile samfunn ikke bør reduseres i forhold til dagens nivå.

       Nemnda kommenterer for øvrig enkelte av utvalgets øvrige konklusjoner og anbefalinger:

-	Nemnda er enig i at det bør utvikles bedre systemer for måling av kvalitet og resultatoppnåelse, men i hovedsak mest enheter og ikke personer.

-	Nemnda vil sterkt anbefale at tiden mellom sesjon/klassifisering og frammøte blir kortest mulig for best mulig tilpasning mellom sivile behov og tjenestlige hensyn.

-	Nemnda finner grunn til å advare mot en utstrakt differensiering av førstegangstjenestens lengde.

-	Nemnda understreker betydningen av at Forsvaret sikres tilstrekkelig erfarent instruktørpersonell for den grunnleggende soldatopplæring.

-	Nemnda mener effektiviseringskravene ikke må medføre reduserte hensyn til mannskapenes sikkerhet under våpenopplæringen.

-	Nemnda er enig med utvalget at det ligger en betydelig effektiviseringsgevinst i en bedre samordning av soldatutdanningen mellom våpengrenene.

-	Nemnda mener at velferdstilbudene bør opprettholdes og at forpleiningstilbudene kan bedres ved bedre kontroll med avdelingenes kjøkkentjeneste.

-	Nemnda advarer mot utvalgets anbefaling om at det må bli lettere å frita eller dimittere mannskaper av sosiale og økonomiske årsaker.

-	Nemnda støtter forslaget om at sikkerhetsklarering av soldater bør forenkles og desentraliseres.