1. Innledning

  Til Stortinget.

       I Dok.nr.5 (1994-1995) fremlegger Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i 1994.

       Ombudsmannsnemnda besto i 1994 av følgende personer:

       Ombudsmannsnemnda avholdt i 1994 7 møter og foretok dessuten befaringer til følgende militære tjenestesteder:

       Nemndas omtale av de enkelte befaringer er referert på sidene 34 til 43 i Dok.nr.5. Protokoll fra nemndas møter og befaringer følger dessuten innberetningen som utrykt vedlegg.

       Nemnda var også i 1994 representert på Landskonferansen for tillitsvalgte i Forsvaret.

       Ombudsmannen og underdirektøren har som vanlig gitt orientering om ombudsmannsordningen ved en rekke av Forsvarets skoler og ved mange av de kurs for tillitsvalgte som er avholdt ved forskjellige avdelinger.

       Orienteringer om ombudsmannsordningen for befal skjer bl.a. ved at Ombudsmannen foreleser ved stabsskoler og på møter i befalsorganisasjonene.

2. Generelle spørsmål

Klagesaker

       Nemnda behandlet i 1994 i alt 110 klagesaker, hvorav 102 ble mottatt i løpet av året. Tilsvarende tall for 1992 og 1993 var henholdsvis 105 (86) og 87 (77). Et stort antall tvistesaker har dessuten også i 1994 kunne løses ved uformell kontakt med partene uten at ordinær saksregistrering har funnet sted. Avgjørelsen er endret i favør av klageren i 30 % av de registrerte klagetilfellene.

       Det har også i 1994 vært en markert nedgang i antallet klagesaker i gruppen « sosiale saker » som omfatter botillegg og stønader, fra ca 40 % i 1991 til ca 10 % i 1994. Nemnda har antatt at denne positive utviklingen må ha sammenheng med at Forsvarets sosialkatalog fra 1. januar 1991 ble endret slik at de militære myndigheter nå har større mulighet til å innvilge stønad på et videre skjønnsmessig grunnlag slik at vanskelige tilfeller kan gis hjelp på rene sosiale kriterier. Det er Ombudsmannens erfaring at Velferdstjenesten utøver et rimelig og betryggende skjønn, ofte under vanskelige avveiningsforhold.

       Nær 30 % av årets klagesaker falt i gruppen « Innkalling, fritaking, utsettelse ». De fleste klagetilfellene i denne gruppen gjaldt søknader om utsettelse med førstegangstjeneste, repetisjons- eller heimevernsøvelse. Det antas at bedrede stønadsordninger har medført en mer restriktiv behandling av søknader om utsettelse med repetisjons- og HV-øvelser som er begrunnet i vedkommendes økonomi.

Gjennomført militær førstegangstjeneste

       Under et informasjonsbesøk i Vernepliktsverket fikk nemnda fremlagt statistikk som viste at 67 % av årskullet gjennomførte sin militære førstegangstjeneste i 1992 og at frafallsandelen ligger relativt stabil. Frafallet på ca 33 % fordelte seg slik:

       Innkallingsrutinene er søkt tilpasset det sivile skoleverk slik at flest mulig kun taper ett skoleår som følge av militærtjenesten.

Repetisjonsøvelser

       Statistikken viser at 19.100 personer ble innkalt til repetisjonsøvelser i 1994. Av disse møtte 11.200 og 10.300 gjennomførte øvelsen som tilsvarte 90 % av rekvirert styrke. Varsel om innkalling sendes ut 6-12 måneder før øvelsen og innkalling normalt 4 måneder før innrykk.

Tjenestetidens lengde

       Nemnda nevner et spesielt tilfelle hvor innrykkskullet i Hæren i januar 1994 først ble meddelt og fikk notert i vernepliktsboken at tjenestetiden ville bli 9 måneder, mens dette senere ble endret til 12 måneder. Etter klage til nemnda ble saken tatt opp med departementet som i samråd med Hærstaben endret tjenestetiden til 9 måneder som først meddelt.

Ny praksis vedr. departementets behandling av klager i tilsettingssaker

       Departementet har hittil mottatt og behandlet klagesaker på vedtak om tilsetting for enkeltpersoner til tross for at slike er unntatt fra klage etter forvaltningsloven. Departementet vil for fremtiden ikke behandle slike klagesaker med mindre de følger av behandlingen hos Ombudsmannen eller Stortingets kontrollkomité.

Velferdstjenesten i Forsvaret

       Nemnda refererer de hovedprinsipper for Velferdstjenesten i Forsvaret som er anbefalt av et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av stortingsrepresentant Vidar Bjørnstad og gjengitt i NOU 1994:18 . Innstillingen er sendt på høring med frist 16. mars 1994 og Ombudsmannen er anmodet om uttalelse i saken.

       Utvalget anbefaler bl.a. økt samordning mellom de instanser som ivaretar velferdsmessige oppgaver på alle nivåer, at Velferdstjenesten i Forsvarets overkommandos fellesstab styrkes, at velferdsinspektørstillingene i forsvarsgrenene nedlegges og at velferdsbefalet må gis et utdannings- og karrieremønster som stiller dem på linje med andre befalsgrupper i et eget tjenestefelt « Personellforvaltning ». Utvalget mener for øvrig at de vernepliktige mannskaper bør være den primære målgruppen for velferdstjenesten og at tilbudet bør styrkes for denne gruppen og differensieres i forhold til tjenestetid. Velferdstjenestens psykososiale virksomhet bl.a. for å forebygge selvmord, og tiltak mot arbeidsløshet ved dimisjon bør styrkes. De pågående endringer i Forsvarets organisasjonsstruktur må ikke svekke velferdstilbudet som bør opprettholdes på dagens ressursnivå.

Voksenopplæringen i Forsvaret

       Et hovedmål for Velferdstjenesten i Forsvaret er fortsatt å bidra mest mulig til redusert arbeidsløshet blant nydimitterte soldater. Dette mål synes nådd idet tilnærmet alle vernepliktige har fått tilbud om jobbsøkerkurs og at arbeidsløsheten for nydimitterte er redusert med 30 % fra 1993 til 1994.

       Nemnda vil likevel anbefale at voksenopplæringssektoren gis muligheter til å fortsette sin målrettede virksomhet som har stor betydning for de unge mannskapers framtid, for Forsvarets anseelse og for samfunnet generelt.

Personellforvaltningen i Forsvaret i 1995

       Siden personellforvaltningen i Forsvaret er av særlig interesse for Ombudsmannsnemnda har nemnda i en henvendelse til departementet gitt uttrykk for noen synspunkter i forbindelse med den pågående omstilling i Forsvaret.

       Nemnda understreker spesielt at Forsvaret under den bemanningsmessige omstilling må ta spesielt hensyn til arbeidsmiljøet for det gjenværende personell og nødvendigheten av å sikre en personellstyrke som både tallmessig og kvalifikasjonsmessig trygger sikkerheten for soldatene under opplæringen.

       Departementet har i sitt svar bekreftet at det er lagt opp til en reduksjon på 6.400 årsverk i perioden 1994-2004, hvorav 3.200 i perioden 1994-98. Departementet uttaler videre at det under omstillingsprosessen som ellers vil være innstilt på at arbeidsmiljøbestemmelsene følges og at hensynet til personalets sikkerhet går foran alt annet.

Selvmordsforebyggende tiltak

       Nemnda har fått opplyst at det registreres en økende bruk av den krisetelefonordning som ble etablert fra begynnelsen av 1994 for Forsvarets personell i samarbeid med Kirkens SOS spesielt med sikte på forebyggelse av selvmord blant soldatene.

       Ordningen benyttes først og fremst av soldatene og de fleste temaene dreier seg om manglende trivsel, ensomhet, mobbing og kjærlighetssorg, mens 15-20 % av innringerne bringer inn selvmord som tema under samtalene.

       Nemnda betrakter tiltaket som viktig og nødvendig.

Tillitsmannsordningen

       Nemnda har fremmet grunn til å påpeke at det synes å finne sted unødig beordring av tillitsvalgte til annen tjeneste når de deltar på tillitsmannskurs og vil anbefale at en innskjerpelse finner sted.

Tobakk og rusmidler

       En spørreundersøkelse i 1994 om mannskapenes bruk av tobakk og rusmidler viser bare mindre avvik fra tidligere år og undersøkelsene konkluderer med at utviklingen ikke er negativ.

       35,6 % oppgir å være daglige røykere mot 44 % forrige år. Flertallet oppgir å ha redusert både sitt tobakks- og alkoholforbruk under tjenesten. 10 % oppgir å ha brukt narkotika (hasj) før frammøte.

Disiplinærsituasjonen

       Nemnda konstaterer med tilfredshet at den positive utviklingen vedrørende disiplinærsituasjonen fortsetter. Generaladvokatens rapport viser en nedgang på antall refselser fra 1993 til 1994 på hele 32 %. Ulovlig fravær er fortsatt hyppigste refselsesgrunn.

       Klagenemnda for disiplinærsaker har påpekt at saksbehandlingstiden i refselsessaker fortsatt ofte er urimelig lang.

Nemndas befaringer

       Ved sine befaringer ønsker nemnda å holde seg mest mulig informert om utviklingen innen vårt forsvar og ved sine befaringsrapporter å yte bidrag til en utvikling som sikrer mest mulig likeverdige tjenesteforhold på tvers av våpengrener og geografisk beliggenhet.

       Nemnda nevner en del eksempler på saker som er tatt opp med Forsvarsdepartementet og finner å ville uttale tilfredshet med den interesse og oppfølging som finner sted fra departementets side i forbindelse med nemndas befaringsrapporter.

Effektiviseringsutvalgets innstilling

       Nemnda har avgitt uttalelse til Effektiviseringsutvalgets innstilling som tok sikte på å høyne effektiviteten på soldatopplæringen, og har i denne sammenheng noen prinsipielle betraktninger om vår grunnlovsfestede vernepliktsordning og til spørsmålet om Forsvarets bistand overfor sivilsamfunnet.

       Flertallet i nemnda, alle unntatt medlemmet Ivar Johansen, mener at det ikke kan reises grunnlovsmessige innvendinger mot Effektiviseringsutvalgets forslag om at « krigsorganisasjonens størrelse skal være styrende for den styrke som innkalles » og at « Forsvaret ikke bør innkalle flere soldater enn det kan gi god utdanning ».

       Medlemmet Ivar Johansen mener det er grunn til å drøfte om en, hvis Effektiviseringsutvalgets innstilling blir vedtatt, beveger seg på grensen av den alminnelige verneplikt Grunnlovens § 109 forutsetter.

       Nemnda mener at redusert tjenestetid bør kunne vurderes dersom dette skulle vise seg nødvendig for å opprettholde større innrykkskull.

       Effektiviseringsutvalget foreslår at støtten til det sivile samfunn bør begrenses til katastrofer og ulykker. Nemnda mener at støtten til det sivile samfunn ikke bør reduseres i forhold til dagens nivå.

       Nemnda kommenterer for øvrig enkelte av utvalgets øvrige konklusjoner og anbefalinger:

3. Komiteens merknader

    Komiteen har merket seg at antall saker som er behandlet av Ombudsmannen i 1994 er det høyeste antall siden 1990, og at et stort antall saker dessuten fortsatt har latt seg løse ved uformell kontakt mellom partene. 30 % av klagetilfellene er endret i favør av klageren i 1994.

       Komiteen har videre merket seg at det fortsatt er tilbakegang i antall klagesaker i gruppen « sosiale saker » ned til 10 % i 1994, mens 30 % av klagesakene nå faller i gruppen « Innkalling, fritaking, utsettelse » og de fleste gjelder søknader om utsettelse med førstegangstjeneste, repetisjons- og HV-øvelser.

       Komiteen vil peke på at den nye stønadsordning for selvstendig næringsdrivende og bedrede ordninger for repetisjons- og HV-øvelser synes å ha hatt sin tilsiktede virkning.

       Komiteen har merket seg at 67 % av årskullet i 1992 gjennomførte sin førstegangstjeneste og at frafallet holder seg relativt konstant. Frafallet til repetisjonsøvelser er etter komiteens mening betenkelig stort idet kun 10.300 gjennomførte øvelser i 1994 av 19.100 innkalte.

       Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementet i samsvar med Forvaltningsloven, ikke lenger vil behandle klager fra enkeltpersoner i tilsettingssaker, men at klager som blir framsendt gjennom Ombudsmannen og Stortingets kontrollkomité vil bli behandlet etter samme prosedyre som i dag.

       Komiteen viser til at innstillingen fra det regjeringsoppnevnte utvalg for utredning av velferdstjenesten i Forsvaret for tiden er til høring hos Ombudsmannen og at innstillingen inneholder en rekke forslag både av organisasjonsmessig og annen natur. Komiteen avventer departementets standpunkt til forslagene.

       Komiteen konstaterer med glede at arbeidsløsheten blant dimitterte soldater har gått ned med 30 % fra 1993 til 1994, men er enig med Ombudsmannsnemnda i at voksenopplæringen bør fortsette sin målrettede virksomhet bl.a. ved jobbsøkerkurs.

       Komiteen har merket seg departementets uttalelse om at det under omstillingsprosessen, som ellers, vil være innstilt på at arbeidsmiljøbestemmelsene følges i forhold til det personell som til enhver tid tjenestegjør i Forsvaret, og at personellets sikkerhet går foran alt annet.

       Komiteen har merket seg at det har vært en økende bruk av den krisetelefonordning som ble etablert fra begynnelsen av 1994 i samarbeid med Kirkens SOS og at nemnda betrakter dette tiltaket som en viktig og nødvendig utvidelse av velferdstilbudet overfor soldatene og det øvrige personell.

       Komiteen viser til at Ombudsmannen peker på at det synes å finne sted en unødig beordring av tillitsvalgte til annen tjeneste når de skal delta på tillitsmannskurs. Komiteen mener det bør være tungtveiende grunner til at slikt skal kunne skje.

       Komiteen viser til en spørreundersøkelse om bruk av tobakk og rusmidler under militærtjenesten, og er tilfreds med at det kan fastslås at utviklingen er positiv.

       Komiteen har også merket seg at den positive utviklingen i disiplinærsituasjonen fortsetter og at det fra 1993 til 1994 har vært en nedgang i antall refselser på 32 %

       Komiteen har merket seg at nemnda under sine befaringer er opptatt av at det sikres mest mulig likeverdige tjenesteforhold på tvers av våpengrener og geografisk beliggenhet og at mange av sakene går på standard i bomiljø og flyreisemuligheter mellom hjem og tjenestested.

       Komiteen viser til nemndas referanse til Effektiviseringsutvalgets innstilling. Komiteen viser i denne forbindelse til St.prp. nr. 98 (1991-1992) om militær verneplikt og endringer i tjenestetid og tjenestemønster for personell til førstegangstjeneste, jf. Innst.S.nr.222 fra samme år.

4. Komiteens tilråding

  Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til Dok.nr.5 og rår Stortinget til å fatte slikt

       Dok.nr.5 (1994-1995) - Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar - 31. desember 1994 - vedlegges protokollen.