3.1 Innkreving av kystgebyr

       Med bakgrunn i et ettersyn ved Bergen loskontor og undersøkelser ved ytterligere fire loskontorer i Sør-Norge, ble det i antegnelsene til statsregnskapet for 1986 redegjort for problemer med innkreving av kystgebyr fra fartøyer som ikke hadde los om bord. Det ble antydet et etterslep i innkrevingen på ca 10 mill. kroner ved Bergen loskontor.

       Undersøkelsen viste bl.a. at forskriftene ble praktisert forskjellig fra loskontor til loskontor. Morarenter ble sjelden innkrevd, regelverk for innkreving av morarenter manglet og det var problemer med innkreving av kystgebyr fra fartøyer uten los.

       I antegnelsene til statsregnskapet for 1987 tok Riksrevisjonen saken opp på nytt med spesiell vekt på å få klarlagt:

-	hva som er gjort for å løse etterslepsproblemet for kystgebyrregninger for fartøyer uten los ved Bergen loskontor

-	om omfanget av etterslep med innkreving av kystgebyr var undersøkt ved landets øvrige loskontor slik Riksrevisjonen forutsatte i forbindelse med antegnelsene til statsregnskapet for 1986.

       I antegnelsene til statsregnskapet for 1992, ble saken tatt opp på ny. Riksrevisjonen hadde sammen med Kystdirektoratet gjennomført ettersyn ved fem av åtte loskontorer. Det ble fastslått at det var problemer med innkrevingen av kystgebyr fra fartøyer som gikk uten los. Bare unntaksvis ble skipperbevis fylt ut og sendt loskontorene. Forskriftene gir hjemmel til bøtelegging etter straffelovens § 339. Riksrevisjonen hadde merket seg at det i en rekke tilfeller ikke var innkrevd morarenter ved for sen betaling. Foretatte ettersyn ga grunn til å anta at relativt store gebyrinntekter fortsatt gikk tapt.

       I 1993 (fire år etter at ny loslov ble vedtatt) var lovens kap. IV om gebyrer fortsatt ikke satt i kraft. Departementet hadde overfor Riksrevisjonen tidligere gitt uttrykk for at den nye losloven ville løse problemene med gebyrinntektene for fartøy uten los.

       Fiskeridepartementet viste til at det totale gebyrprovenyet for kystgebyrene fastsettes av Stortinget ved de årlige budsjettvedtakene. Med unntak av enkeltstående tilfeller har Kystverket oppnådd de budsjetterte inntektene. Det betyr at i den grad betalingspliktige skip ikke fanges opp, vil den manglende innbetaling veltes over på de fartøyer som betaler.

       I forbindelse med nytt kystgebyrsystem som skulle settes i kraft i løpet av 1994, ville mulighetene for en bedre samordning av kontrollrutinene bli vurdert. Det ville også bli vurdert endringer i betalingsbetingelsene, herunder straffegebyr for fartøyer som ikke melder seg frivillig og forslag om gjeninnføring av straffebestemmelsene ved gebyrunndragelse i losloven.

       Loslovens kap. IV, gebyrer er fortsatt ikke trådt i kraft.

       Departementet har i brev av 7. november 1994 opplyst at det tar sikte på at et nytt gebyrsystem skal tre i kraft 1. januar 1995. Det arbeides med en odelstingsproposisjon hvor det foreslås innført hjemmel for å kreve inn administrasjons-/oppsøkingsgebyr fra fartøyer som unndrar seg gebyr. Gebyret skal dekke de utgifter lostjenesten påføres ved å avdekke betalingsunndragelse. Saken står fortsatt til observasjon.

3.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Riksrevisjonens påpekning av sendrektigheten med å sette loslovens kap. IV om gebyrer i kraft. Departementet har overfor Riksrevisjonen tidligere gitt uttrykk for at den nye losloven (av 16. juni 1989) ville løse de store problemene med å få inn gebyrinntektene for fartøy uten los.

       Loslovens kap. IV er i dag (seks år etter at loven ble vedtatt) fortsatt ikke satt i kraft. Den siste lovnaden Riksrevisjonen har fått fra departementet angående dette spørsmålet, fremkommer i brev av 7. november 1994 da det het at nytt gebyrsystem skulle tre i kraft 1. januar 1995. Men heller ikke dette løftet er overholdt. På forespørsel fra flertallet har departementet 29. mars 1995 opplyst at dette skal skje pr. 1. mai 1995.

       Flertallet viser til Riksrevisjonens påpekning av at i den grad betalingspliktige skip ikke fanges opp - noe som synes å skje i betydelig grad - vil den manglende innbetaling veltes over på de fartøyer som betaler. Dette er etter flertallets oppfatning et forkastelig prinsipp som ikke bare oppfattes som urettferdig og urimelig, men som også er med på å undergrave respekten for lov og regelverk.

       Flertallet forutsetter at departementet nå påser at det blir ordnet opp i disse forholdene og at loslovens kap. IV blir iverksatt 1. mai 1995 og at øvrige nødvendige tiltak for å oppnå formålet iverksettes.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader innledningsvis.

       Komiteen slutter seg til at saken fortsatt står til observasjon.