I antegnelsen til statsregnskapet 1991 tok Riksrevisjonen opp flere uheldige sider ved NSBs overordnede kontroll og styring med anskaffelse og bruk av edb. Blant annet ble det pekt på at NSB i de senere år har skiftet ut nye edb-systemer kort tid etter igangsettelse, at bedriften ikke hadde en samlet strategi og målsetting for edb-virksomheten og at det vanligvis ikke ble gjennomført kost-/nyttevurderinger og etterkalkyler/-analyser av edb-prosjektene. Videre ble det pekt på at det hadde vært en omfattende egenutvikling av mindre lokale edb-systemer, og at Riksrevisjonen hadde etterlyst rutiner for utveksling av opplysninger om disse systemene, samt for dokumentasjon og godkjenning. Det ble dessuten kritisert at omorganiseringen av edb-funksjonen i NSB, som skulle avklare ansvarsforhold mellom konsernledelsen og divisjoner/staber, foreløpig ikke hadde gitt resultater.

       Riksrevisjonen har foretatt nye undersøkelser med formål å kartlegge og analysere NSBs prosjektstyring ved innføring av nye edb-systemer.

       Fem sentrale prosjekter ble valgt ut.

       Gjennomgående trekk ved de undersøkte prosjektene var:

-	tidsplanene viste seg i ettertid å være for optimistiske. Fire av prosjektene er blitt ca ett år eller mer forsinket

-	kost-/nyttevurderingene ble utarbeidet på grunnlag av uklare retningslinjer, bl.a. ble viktige kostnadselementer utelatt, og beregningene ble derved lite realistiske

-	det ble i liten grad lagt vekt på å foreta kvalitetssikring av prosjektene. Kun i ett av prosjektene har dette fra starten av vært innarbeidet i planen

-	i tre av prosjektene har det på grunn av svak prosjektstyring i NSB oppstått samarbeidsproblemer med leverandørene. Dette har ført til forsinkelser og ekstra kostnader

-	styringen av prosjektene har vært tilfeldig

-	prosjektregnskapene har vært mangelfulle fordi viktige kostnadselementer, f.eks. internt timeforbruk, er utelatt. Det er dermed ikke mulig på en enkel måte å sammenligne kostnadsoverslag med endelig kostnad

-	prosjektdeltakerne har ikke i tilstrekkelig grad blitt fristilt fra sine ordinære arbeidsoppgaver

-	regelverket i forhold til Samferdselsdepartementet og Riksrevisjonen når det gjelder orienteringsplikt, søknad om brukstillatelse, oversendelse av kravspesifikasjon m.v. er ikke blitt fulgt i fire av prosjektene.

IRMA-prosjektet

       IRMA (Informasjonssystem for Rullende Materiell) skal bli NSBs nye styringssystem for funksjonene innkjøp- og lagerstyring, samt planlegging og oppfølging av arbeider i verkstedene, og skal videre holde oversikt over vedlikeholdsbehovet for rullende materiell.

       Prosjektet ble startet høsten 1989, og systemet var opprinnelig planlagt satt i full drift innen 1. mars 1993. Prosjektet er imidlertid blitt forsinket, slik at systemet ikke vil være i full drift før årsskiftet 1994/95. Totalkostnaden for IRMA ble i mars 1990 anslått til 45,8 mill. kroner. I april 1994 anslo NSB at den endelige totalkostnad for prosjektet ville bli på 44,3 mill. kroner. Dersom alle kostnadene forbundet med prosjektet medregnes, vil de totale kostnadene etter Riksrevisjonens oppfatning bli på ca 65 mill. kroner.

       Forsinkelsen og de betydelige kostnadsoverskridelsene ved IRMA-prosjektet skyldes bl.a. at prosjektet ble igangsatt uten at NSB hadde tilført tilstrekkelige og kompetente personellressurser. Den løpende oppfølging av fremdriften i prosjektet og styringen av de eksterne konsulentene har dessuten vært svak. I lange perioder var det ingen ledere i NSBs linjeorganisasjon som ville ta ansvaret for prosjektet. Svak overordnet styring, med utstrakt delegering, førte til at også koordineringen i forhold til leverandøren i liten grad ble gjennomført.

       Igangsetting av IRMA forutsatte opprinnelig at det eksisterende innkjøps- og lagersystem, Fdata, skulle fases ut innen mars 1993. Forsinkelsen med igangsetting av IRMA har umuliggjort dette, og også påført NSB unødige kostnader.

Nytt billettsystem

       Prosjektet går ut på å innføre et nytt elektronisk billettsystem for lokaltrafikken i hovedstadsområdet, NSB, Oslo Sporveier AS og Stor-Oslo Lokaltrafikk AS har sammen opprettet et aksjeselskap (Billettsystemer AS) som har som formål å prosjektere, anskaffe og sette i drift billettsystemet.

       Totalkostnaden for NSBs andel av prosjektet ble høsten 1992 anslått til 64 mill. kroner, hvorav 35 mill. kroner var tenkt finansiert over Samferdselsdepartementets budsjett. Riksrevisjonen kan ikke se at Samferdselsdepartementet på dette tidspunkt hadde gitt tilsagn om en bevilgning av nevnte størrelsesorden. Likevel ga Styret i NSB 1. september 1992 administrasjonen fullmakt til å bestille elektronisk billettutstyr innenfor en ramme på 31 mill. kroner. Prosjektet ble for NSBs del dermed igangsatt uten at en fullstendig finansiering var brakt i orden.

       I statusrapport datert den 27. november 1992 ble det anslått at prosjektet for NSB vil gi en negativ nåverdi på 20,5 mill. kroner.

       Styret i NSB ga 1. september 1992 administrasjonen fullmakt til å inngå opsjon på resterende utstyr for inntil 29 mill. kroner under forutsetning av at dette beløpet kunne stilles til disposisjon som tilskudd fra departementet. 23. april 1993 ble det inngått en rammeavtale om videre leveranser og utvikling av systemet. I og med at tilsagn om tilskudd ikke er gitt, må inngåelse av denne avtalen oppfattes som en overskridelse av den fullmakt NSBs styre ga administrasjonen.

       Endrede fremdriftsplaner utarbeidet i mai 1994 viste at de totale kostnadene for NSBs del av prosjektet er økt med 18,8 mill. kroner til 82,8 mill. kroner. Riksrevisjonen kan ikke se at NSB har brakt i orden finansiering av kostnadsøkningen. Av de 35 mill. kroner som NSB forventet å motta som tilskudd fra Samferdselsdepartementet, er dessuten kun 4,5 mill. kroner mottatt pr. juni 1994. NSB har derfor et udekket finansieringsbehov for prosjektet på totalt 49,3 mill. kroner.

       I brev av 22. juli 1994 konstaterte Samferdselsdepartementet at de forhold som Riksrevisjonens undersøkelse avdekket, viser at NSBs kontroll og styring av slike prosjekter ennå ikke er god nok. Departementet viste til de tiltak NSB har satt i verk for å bedre bedriftens prosjektstyring og at det fortsatt arbeides aktivt med å forbedre dette.

       Hva angår IRMA-prosjektet, har NSB til departementet opplyst at bedriften fortsatt arbeider etter budsjettrammen på 45,8 mill. kroner, og at denne rammen gir et realistisk og korrekt uttrykk for prosjektets kostnader. På grunnlag av det foreliggende materialet, er det vanskelig for Samferdselsdepartementet å ha noen klar oppfatning av om prosjektets kostnader er overskredet eller ikke.

       NSB har til departementet opplyst at etter gjeldende planer skal IRMA være i drift på alle verkstedene i desember 1994. Departementet antar at en forsinkelse av prosjektet på ett år, og en derpå følgende utvikling av et eget produksjonsstyringssystem for Verkstedet Grorud, vil medføre økte kostnader som må knyttes til prosjektet.

       Når det gjelder « Nytt Billettsystem » uttalte departementet:

« NSB fikk i 1992 betinget tilsagn om 6 mill. kroner til prosjektets innføring av elektronisk billettsystem for lokaltrafikken i hovedstadsområdet. Av dette beløpet er 4,5 mill. kroner utbetalt. Resten vil bli utbetalt dersom NSB oversender en tilfredsstillende rapportering.

Vi har merket oss at NSB anser det nødvendig å redusere prosjektets målsetting hvis den forutsatte finansiering ikke lar seg realisere, men da dette vil innebære en kvalitativ reduksjon for de reisende, vil NSB arbeide aktivt for utvikling av alternative finansieringsmodeller.

Samferdselsdepartementet forutsetter at NSB sørger for å tilpasse sin delaktighet i prosjektet i forhold til sitt finansieringsgrunnlag. Videre vil departementet vise til de vilkår som styret fastsatte for NSBs engasjement i prosjektet, og legger til grunn at styret på dette grunnlag tar denne saken opp med administrasjonen. »

       Etter Riksrevisjonens oppfatning er helhetsinntrykket at NSBs prosjektstyring ved innføring av nye edb-systemer ikke har vært tilfredsstillende.

       NSB arbeider fortsatt etter budsjettrammen til IRMA-prosjektet på 45,8 mill. kroner. De totale kostnadene vil etter Riksrevisjonens beregninger bli vesentlig høyere.

       Når det gjelder « Nytt Billettsystem », fremgår det av departementets svar at NSB har et udekket finansieringsbehov for prosjekter på totalt 30,2 mill. kroner. De kost- /nyttevurderinger som er forelagt Riksrevisjonen, senest i mai 1994, viser at finansieringsbehovet kan være betydelig større. Samferdselsdepartementet forutsetter at NSB sørger for å tilpasse sin delaktighet i prosjektet i forhold til sitt finansieringsgrunnlag og de vilkår som styret fastsatte for NSBs engasjement i prosjektet.

       Samferdselsdepartmentet har på antegnelsen bl.a. svart:

« NSB opplyser at prosjektet « Nytt Billettsystem » har vært behandlet i styret på nytt. På bakgrunn av nye kost-/nytteanslag og utarbeidet revidert budsjett, godkjente styret i møte 4. oktober 1994 videreføring av prosjektet under forutsetning av at det er dekning på investeringsbudsjettet for NSB trafikkdelen. NSB viser i den forbindelse til sitt brev av 15. september 1994 til Riksrevisjonen hvor det bl.a. går fram at det reviderte kostnadsoverslaget er på 82,3 mill. kroner. »

       Riksrevisjonen uttaler:

       NSBs prosjektstyring ved innføring av nye edb-systemer har generelt ikke vært god nok. Styringen kan bedres blant annet når det gjelder utarbeiding av tidsplaner og kost- /nyttevurderinger. Det bør i større grad legges vekt på kvalitetssikring og føring av prosjektregnskaper inneholdende alle kostnadselementer.

       Riksrevisjonen har merket seg at NSB har måttet endre planene for finansieringen av sin deltakelse i prosjektet « Nytt Billettsystem ». Det har vist seg at NSB selv må stå for en betydelig større del av finansieringen enn det som var forutsatt i de opprinnelige planene. Dette medfører at lønnsomheten i prosjektet vil bli ytterligere svekket. Riksrevisjonen vil følge nøye med i den videre utvikling av det nye billettsystemet.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen:

       « Til observasjon. »

Komiteens merknader

       For å bringe klarhet i to uavklarte forhold sendte komiteen den 24. mars 1995 følgende brev til Samferdselsdepartementet:

« Vedrørende Riksrevisjonens Dok.nr.3:02 (1994-1995) - Antegnelser vedrørende NSB

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til Dok.nr.3:02 (1994-1995), hvor det i tilknytning til IRMA-prosjektet, som tidligere har blitt forsinket, er vist til at NSB overfor departementet har opplyst at dette styringssystemet skulle bli satt i drift på alle NSBs verksteder fra desember 1994. Komiteen er interessert i å få klarhet i om dette systemet er kommet i drift i henhold til den angitte plan.

I tilknytning til innføring av « Nytt billettsystem » fremgår av departementets svar til Riksrevisjonen at NSB har et udekket finansieringsbehov for prosjektet på totalt 30,2 mill. kroner, inkludert budsjettmidler som det ikke er gitt tilsagn om. De kost-/nyttevurderinger som er forelagt Riksrevisjonen, senest i mai 1994, tyder imidlertid på at finansieringsbehovet kan være betydelig større. På denne bakgrunn bes opplyst om det er foretatt ajourførte kostnadsberegninger som kan vise status for NSBs udekkede finansieringsbehov når det gjelder dette prosjektet. »

       Samferdselsdepartementet sendte følgende svar av 29. mars 1995 til kontroll- og konstitusjonskomiteen:

« Riksrevisjonens Dok.nr.3:02 (1994-1995) - Antegnelser vedrørendFFe NSB

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 24. mars 1995.

Når det gjelder IRMA-systemet, kan jeg opplyse at systemet i løpet av høsten 1994 ble satt i drift på de verkstedene som er forutsatt å bruke systemet.

I Dok.nr.3:02 går det fram at NSBs reviderte kostnadsoverslag for « Nytt billettsystem » er på 82,3 mill. kr. Bl.a. på grunn av at NSB hadde forutsatt større bevilgninger fra Samferdselsdepartementet enn det departementet hadde gitt tilsagn om, måtte NSB revidere planene for prosjektet og utarbeide ny kost-/nytte-analyse. Saken ble fremmet for NSBs styre på nytt i oktober 1994. Det ble da gitt fullmakt til å foreta bestillinger på elektronisk billettutstyr innenfor en samlet ramme på 83 mill. kr. Fullmakten ble gitt under forutsetning av at det er dekning innenfor vedtatte investeringsrammer. NSBs andel av prosjektets kostnader i 1995 er derfor dekt ved omprioritering innenfor vedtatte budsjettrammer.

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at NSB siden 1992 har hatt frihet til selv å bestemme prioriteringer og bruken av investeringsrammene til trafikkdelen, med unntak av prosjekter av politisk eller prinsipiell karakter. »

       Komiteen har registrert store svakheter ved NSBs rutiner rundt nye edb-prosjekter. Komiteen vil særlig peke på det faktum at NSB under arbeidet med « Nytt billettsystem » har basert seg på statlige tilskudd Samferdselsdepartementet ikke har gitt tilsagn om. Komiteen ser det derfor nødvendig å påpeke betydningen av å forholde seg til de budsjettmessige rammer som foreligger. Det er også i høyeste grad utilfredsstillende å budsjettere med ekstraordinære midler man ikke har fått tilsagn om.

       Komiteen forutsetter at NSB tar kritikken alvorlig, og bringer orden i de omtalte forhold.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.