Forholdet til Tyrkia

       Jeg viser til Utenrikskomiteens brev av 23. ds. vedrørende Norges forhold til Tyrkia, og vil i det følgende gi en kort oppdatering av min redegjørelse i Stortinget 21. oktober i fjor.

       Menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia gir fortsatt grunn til alvorlig bekymring. En ny rapport fra Amnesty International og den årlige rapport fra det amerikanske utenriksdepartementet bekrefter fortsatte, omfattende og alvorlige brudd på menneskerettighetene og beskriver situasjonen som forverret.

       Den tyrkiske regjering har lagt fram forslag til visse lovreformer, herunder til endringer i antiterrorloven, som bl.a. skal sikre styrket ytrings- og pressefrihet. Disse forslagene er fortsatt til behandling i parlamentet.

       I desember i fjor falt det som kjent dom i saken mot de åtte kurdiske parlamentarikerne som var tiltalt bl.a. for separatisme. Leyla Zana og fem andre ble dømt til lange fengselsstraffer og sitter fengslet, mens to fikk kortere fengselsstraffer og ble løslatt. Dommene er anket til en appellrett. På norsk side ble det uttrykt sterk beklagelse over dommene. De norske synspunktene er også framført direkte overfor tyrkiske myndigheter.

       Regjeringen har fortsatt å gi uttrykk for sin bekymring over situasjonen i Tyrkia i ulike multilaterale sammenhenger, særlig i Europarådets Ministerkomité i november i fjor og i OSSE. Innenfor OSSE har vi stått fast på vår oppfordring til Tyrkia om å invitere en ekspert-misjon til landet, men dette avvises fortsatt av Tyrkia. En delegasjon fra OSSEs parlamentarikerforsamling vil imidlertid etter planen besøke Tyrkia i løpet av våren. I det norske hovedinnlegg i FNs MR-kommisjon i inneværende måned ble det - i likhet med i fjor - framført norsk bekymring over situasjonen i Tyrkia. Det ble særlig vist til domfellelsen av de åtte parlamentarikerne.

       EU og Tyrkia kom 6. mars i år fram til enighet om en avtale om å inngå en tollunion med virkning fra 1.1.1996. Politisk dialog inngår som del av avtalen, og menneskerettighetsspørsmål vil være et viktig element i denne dialogen. Det er forøvrig klart at menneskerettighetssituasjonen vil stå sentralt når Europaparlamentet skal behandle avtalen. Det er alminnelig antatt at med mindre konkrete forbedringer kan påvises, vil avtalen vanskelig kunne bli godkjent av Europaparlamentet.

       EU har gjennom tollunionsavtalen gitt konkret uttrykk for en politisk tilnærming som innebærer vilje til å holde Tyrkia fast i vestlig samarbeid, med sikte på fortsatt politisk dialog og fortsatt tyrkisk forpliktelse på det verdigrunnlag som det vestlige samarbeid bygger på. Dette anses å være av stor betydning både for den videre utvikling i menneskerettighetsspørsmålene og ut fra en bredere strategisk vurdering.

       De mer vestlig og sekulært orienterte krefter er under et økende press i Tyrkia. De nylige opptøyene i Istanbul, knyttet til strid mellom ulike islamske grupper og hvor den voksende islamske fundamentalisme spiller en viktig rolle, er en illustrasjon av de omfattende spenninger som finnes i det tyrkiske samfunn i dag.

       Når det gjelder den innenrikspolitiske situasjon i Tyrkia, kan det ellers nevnes at sammenslåingen nylig av de to sosialdemokratiske partiene til ett parti under ledelse av tidligere utenriksminister Cetin, også innebærer at det føres forhandlinger innad i regjeringskoalisjonen om en ny plattform for det videre regjeringssamarbeid mellom sosialdemokratene og statsminister Cillers DYP (True Path Party). Sosialdemokratene legger i disse forhandlingene stor vekt på at demokratisering av konstitusjonen og reform av antiterrorloven må være en hovedoppgave, ikke minst for å sikre reell ytringsfrihet. Det er imidlertid ennå vanskelig å ha noen klar formening om utfallet av disse forhandlingene.

       En ny og alvorlig utvikling i konflikten mellom tyrkiske myndigheter og den kurdiske gerilja- og terroristbevegelsen PKK fant sted da Tyrkia den 20. mars i år innledet en større militær aksjon inn i Nord-Irak. Tyrkiske tropper med ca 35.000 mann, ledsaget av stridsvogner og artillerienheter og med flystøtte, er gått inn på irakisk territorium med det uttalte siktemål å ødelegge PKKs baser i området.

       Det aktuelle området i Nord-Irak er del av det området som omfattes av den militære/humanitære beskyttelses-aksjonen for kurdiske flyktninger fra det øvrige Irak. Området har lenge vært preget av stridigheter mellom de to (irakiske) kurdiske grupperingene KDP (Kurdistan Democratic Party) og PUK (Patriotic Union of Kurdistan). Disse stridighetene har også i stor grad gått ut over sivilbefolkningen i området. På tyrkisk side blir det framhevet at den uklare situasjonen i området har skapt økt spillerom for PKK.

       Fra Regjeringens side er det både offentlig og overfor tyrkiske myndigheter ved Tyrkias ambassadør i Oslo gitt uttrykk for klar avstandtagen fra aksjonen og sterk bekymring for situasjonen i området. Det er blitt framholdt at vi anerkjenner Tyrkias rett til å forsvare seg mot terrorisme, men samtidig vist til at vi på norsk side konsekvent har understreket at det må søkes en politisk løsning på konflikten. Det er videre blitt framholdt at denne militære opptrapping med økt voldsbruk og økt fare for sivilbefolkningen, også vil kunne gjøre arbeidet med å finne politiske løsninger enda vanskeligere. Man har oppfordret tyrkiske myndigheter til tilbakeholdenhet. Endelig er det blitt pekt på at vi på norsk side legger vekt på nødvendigheten av respekt for Iraks territorielle integritet. Norges synspunkter er 23. ds. blitt framført i OSSEs faste råd i Wien, der Tyrkia ble oppfordret til å avslutte aksjonen og trekke styrkene tilbake. Ingen andre land tok opp saken, men den tyrkiske representant ga et kort tilsvar.

       ***

       La meg så avslutningsvis svare på spørsmålene fra Sosialistisk Venstreparti vedlagt utenrikskomiteens brev.

Kontakter i 1995

       1. Kan utenriksministeren legge fram en oversikt over alle forventede bilaterale kontakter mellom norske og tyrkiske militære og politiske myndigheter i løpet av 1995?

Svar:

       De politiske kontaktene med Tyrkia vil bli videreført. Det foreligger ingen planer om bilaterale besøk på politisk eller militært nivå i 1995.

Norges forhold til Tyrkia

       1. Hvilke motreaksjoner fra Tyrkia mener utenriksministeren at vi kan forvente dersom Norge innfører en full våpenboikott av landet?

Svar:

       En full våpenboikott overfor Tyrkia vil få alvorlige konsekvenser for det bilaterale forholdet til dette landet, som er alliert med Norge gjennom NATO. Det vil også redusere våre muligheter til å føre en dialog med tyrkiske myndigheter om bl.a. menneskerettighetsspørsmål. Det er likevel vanskelig å ha full oversikt over hvilke konkrete norske interesser som eventuelt kan bli rammet.

Invasjonen i Nord-Irak

       1. Vil Tyrkias invasjon få følger for den norske handelen med militært utstyr til landet?

Svar:

       Når det gjelder spørsmål om innvilgelse av lisenser i dagens situasjon, der tyrkiske styrker er gått inn i et naboland, er det norske regelverket slik at det ikke er mulig å innvilge lisenser så lenge denne situasjonen vedvarer.

       2. Hvordan stiller Regjeringen seg til denne invasjonen mht at Nord-Irak, der invasjonen finner sted, er et område under FN-kontroll?

Svar:

       Jeg viser her til min omtale ovenfor av denne aksjonen og av/ Regjeringens vurdering og reaksjon.

       3. Kan Regjeringen garantere at ingen av de kanoner av typen L-60, samt de 41.000 norskproduserte granater som fulgte med kanonene da de ble sendt fra Norge i 1989, ikke er blitt sendt fra tyrkiske myndigheter til kurdiske grupper i Nord-Irak?

Svar:

       Jeg viser til forsvarsminister Jørgen Kosmos svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Erling Folkvord i Stortingets spørretime 22. februar 1995, da forsvarsministeren opplyste at det her dreide seg om amerikansk eiendom, som Norge hadde mottatt som våpenhjelp i henhold til Våpenhjelpavtalen som ble ratifisert av Stortinget i 1950. Forsvarsministeren sa bl.a. videre at norske myndigheter ikke har noen muligheter til eller noe ønske om å overprøve amerikanske myndigheters beslutninger om disponering av amerikansk våpenmateriell. Forsvarsministeren tilføyde at han derfor ikke har noen oversikt over hvordan Tyrkia har brukt det materiellet som amerikanerne har overført.

       Jeg understreker at flyttingen av dette materiellet til Tyrkia ikke er å regne som norsk eksport. Jeg viser for øvrig til at det daværende Handelsdepartementet 9. mars 1961 ga Tolldirektoratet beskjed om at amerikansk-eiet militært materiell kan utføres fra Norge uten utførselslisens og deklarasjon.

Innsyn i konflikten

       1. Vil Regjeringen ta initiativ for at media og menneskerettighetsorganisasjoner får tilgang til de sørøstlige områder i Tyrkia for å observere konflikten mellom tyrkiske myndigheter og kurderne?

Svar:

       Ti av de sørøstlige provinsene er som følge av konflikten underlagt unntakstilstand. Det er likevel i utgangspunktet ingen formelle restriksjoner på mulighetene til å reise inn i disse områdene, men det har forekommet at utenlandske observatører er blitt utvist. For øvrig må man være klar over at sikkerhetssituasjonen i disse områdene til dels er meget utsatt, som følge av den pågående konflikten.