Spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til Handelsministeren om våpeneksport til Tyrkia

       Jeg viser til møtet i Utenrikskomitéen 22. mars og vedlegger mine svar på de spørsmål som skriftlig ble stilt til meg før møtet i Utenrikskomiteen.

Hva og hvor mye er sendt til Tyrkia

Spørsmål:

       Jeg viser til brev av 22. februar 1995. I brevet gis det ingen opplysninger om mengden og verdien av det utstyr som er solgt. Jeg håper derfor Handelsministeren kan sende meg en ny liste der mengden materiell er angitt i tillegg til type materiell.

Svar:

       I mine brev til Utenrikskomitéen av 29. november 1994 og 22. februar 1995, går det klart frem at paragraf 2, tredje ledd i Lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. inneholder taushetsbestemmelser som medfører at Utenriksdepartementet ikke offentlig kan gi informasjon om eksportlisenser, hvilke bedrifter som har eksportert eller hvilke bedrifter det er eksportert til.

       På denne bakgrunn oversendte jeg i brev av 22. februar 1995 til Utenrikskomitéen, som var stemplet unntatt offentlighet, en liste som Utenriksdepartementet har innvilget for eksport til Tyrkia av våpen, ammunisjon og annet materiell siden 6. juni 1989. I listen var anført dato for innvilgelse av lisensene og hvilken type materiell det gjaldt.

Eksport og kontrakter i 1995

Spørsmål nr. 1:

       Kan Handelsministeren legge frem en oversikt over militært materiell det er forventet at Norge vil eksportere til Tyrkia i 1995?

Svar:

       Den siste lisensen for salg av militært materiell til Tyrkia ble innvilget 11. juli 1994. Siden da er det ikke blitt innvilget noen lisenser som gjelder salg av militært materiell til Tyrkia. Jeg gjør oppmerksom på at jeg her ikke tenker på utstyr som tidligere har vært utført til Tyrkia og som har vært til reparasjon eller modifikasjon i Norge.

       Det foreligger ingen oversikt over forventede kontrakter eller leveranser av militært materiell til utlandet. Jeg har av den grunn ingen opplysninger om hvilke søknader om utførsel av militært materiell til Tyrkia, som Utenriksdepartementet eventuelt vil få til behandling i inneværende år. For øvrig vil jeg vise til at det er den enkelte bedrift som selv forhandler og inngår sine kontrakter.

Octol:

Spørsmål:

       Hvor mye Octol har Norge eksportert til Tyrkia i årene 1990, 1991, 1992, 1993 og 1994, og til hvilke typer militært utstyr er Octol blitt benyttet i Tyrkia?

Svar:

       Sprengstoff av typen Octol blir benyttet som komponent ved produksjon av panserbrytende ammunisjon til bruk mot pansrete kjøretøyer. Dette sprengstoffet er blitt levert som bulkvare. Det dreier seg her om en del-leveranse til våpen, som produseres i Tyrkia og som fremstår som tyrkiske.

       Utenriksdepartementet har ikke opplysninger om til hvilken type panserbrytende ammunisjon Octol er blitt benyttet. Jeg viser i den forbindelse til mine kommentarer om praksis vedrørende bruk av sluttbrukererklæringer.

       Siden juni 1989 har Utenriksdepartementet i alt innvilget 6 utførselslisenser for Octol. På grunnlag av disse lisensene har vedkommende norske firma eksportert i alt 42,5 tonn Octol til Tyrkia siden 1989. Den siste lisensen ble gitt 15. mars 1994, og hele leveransen er gjennomført.

Tapspåførende materiell

Spørsmål:

Spørsmål nr. 1:

       Når ble skillet mellom direkte-tapspåførende og ikke-tapspåførende materiell første gang benyttet av norske myndigheter i forbindelse med eksport av militært utstyr?

Spørsmål nr. 2:

       Er skillet mellom direkte tapspåførende og ikke-tapspåførende benyttet når det gjelder eksport av militært materiell til noen andre land enn Tyrkia?

Spørsmål nr. 3:

       Kan Handelsministeren gi en nærmere definisjon av direkte-tapspåførende materiell, gjerne med eksempler på slikt utstyr?

Svar:

       Jeg vil besvare disse tre spørsmålene under ett, og da ta utgangspunkt i bakgrunnen for den delvise våpenembargoen som ble innført 27. mars 1992 og opphevet 30. mars 1993.

       Etter at det var kommet rapporter om at en tysklevert stridsvogn var blitt anvendt i kamper mot kurderne besluttet den tyske regjeringen 26. mars 1992 å innføre en våpenembargo overfor Tyrkia. Etter en brevveksling av 2. juni 1992 mellom daværende utenriksministre Cetin og Kinkel ble Tysklands suspendering av både de statlige og kommersielle militære leveransene opphevet. Betingelsene for at de statlige leveransene ble gjenopptatt var at de kun skulle benyttes i henhold til NATOs retningslinjer, dvs. bare for eksterne formål. For kommersielle tyske forsvarsleveranser er det derimot ingen begrensninger.

       Dagen etter den tyske våpenembargoen ble iverksatt, dvs. 27. mars 1992, sendte Utenriksdepartementet ut følgende pressemelding:

« For å være sikker på at norsk ammunisjon ikke blir brukt mot kurderne har Utenriksdepartementet i dag trukket en lisens for levering av ammunisjon fra Raufoss A/S til Tyrkia. Inntil videre vil departementet heller ikke innvilge nye lisenser av denne typen eller tilsvarende militært materiell. »

       Dette innebar at det ikke ville bli gitt lisenser for direkte tapspåførende materiell som kunne brukes i kamper mot personell.

       Etter 30. mars 1993, da den delvise våpenembargoen ble opphevet, har Utenriksdepartementet fortsatt en generell restriktiv lisensieringspolitikk, basert på Stortingets vedtak av 11. mars 1959 og Regjeringens retningslinjer. Jeg minner om at alle søknader om utførselslisens behandles på individuell basis i Utenriksdepartementet.

Innsyn i konflikten

Spørsmål nr. 1:

       Hvilke initiativ har Regjeringen tatt for å forsikre seg om at norske våpen og annet norsk militært utstyr ikke er blitt brukt av tyrkiske myndigheter i konflikten med kurderne?

Svar:

       Ved eksport av våpen og annet militært materiell mellom NATO-land kreves det normalt ikke sluttbrukererklæringer, slik det gjøres ved eksport til land utenfor NATO-kretsen. Ved handel mellom NATO-land er det vanligvis tilstrekkelig med dokumentasjon, som godtgjør sluttbruker, f.eks. bestillingsdokument. Når det ved eksport av våpen og annet militært materiell mellom NATO-land ikke er vanlig med sluttbrukererklæringer er det fordi man har basert seg på tillit til at en annen Alliansepartner ikke reeksporterer det importerte materiellet.

Spørsmål nr. 3:

       I svar i spørretimen 15/3 nevner Handelsministeren at Norge nå har formannskapet i en kommisjon for å få en mer generell våpenkontroll på verdensbasis. Hvilken kommisjon er det her snakk om og hvilke tiltak vil Regjeringen foreslå i denne?

Svar:

       Norge ved en avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet har siden november 1993 ledet forhandlingene om retningslinjene for det nye multilaterale eksportkontrollforum, som skal etterfølge COCOM. Det nye forumet forutsettes å omfatte både høyteknologiprodukter og konvensjonelle våpen. Det vil være et viktig ledd i arbeidet med å bedre kontrollen med den internasjonale våpenhandelen, ikke minst fordi det nye forumet - i tillegg til de 23 vestlige land som nå deltar i forhandlingene - forutsettes å omfatte både Russland, Ukraina, sentral- og østeuropeiske land, samt nøkkelland i den tredje verden som Argentina, Sør-Afrika og Sør-Korea. Forhandlingene er kommet langt, men man kan ikke i dag si når forumet vil bli etablert.

       Det norske formannskapet er et ledd i Regjeringens arbeid med å sikte på å få bedre kontroll med den internasjonale våpenhandelen. I denne forbindelse har det vært naturlig å samarbeide med andre land.