Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg 2

Komiteen har mottatt flg. brev fra Nærings- og energidepartementet v/statsråden, datert 8. februar 1995:

Dok.nr.8:73 - Forslag om at det blir foretatt en konsekvensutredning av en eventuell Urar-regulering i Setesdalsheiene/Ryfylkeheiene

       Jeg viser til komiteens brev av 27.01.95 om ovennevnte sak.

       Som jeg har redegjort for i mitt brev av 28.12.94 til komiteen, fikk Nærings- og energidepartementet oversendt Dok.nr.8:73 - forslaget fra Miljøverndepartementet 25.11.94. I den oversendelsen ble det ikke gitt uttrykk for noe syn på spørsmålet fra Miljøvernministerens side, jf. vedlagte kopi.

       I henhold til fullmakt gitt av Stortinget under behandlingen av reguleringssaken høsten 1974, skal Nærings- og energidepartementet avgjøre planendringssøknaden som nå er til behandling om redusert oppdemmingshøyde i Urarmagasinet. Saken har vært til høring blant kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannen og sentrale instanser på vanlig måte. NVE har deretter avgitt innstilling i saken. I forbindelse med behandlingen av NVEs innstilling avga Miljøverndepartementet høringsuttalelse til planendringssøknaden 01.12.94, jf. vedlagte kopi. I den uttalelsen tilrådde Miljøverndepartementet at det blir foretatt konsekvensutredninger før det blir fattet vedtak i saken.

       Som jeg redegjorde for i mitt brev til komiteen, har Otteraasen Brugseierforening en gyldig tillatelse til å gjennomføre Urar-reguleringen. Planendringen gjelder en reduksjon av oppdemmingshøyden og dermed reduserte skadevirkninger. Det er derfor ikke adgang til å stille noen krav om nye konsekvensundersøkelser i forbindelse med behandlingen av planendringssøknaden. Jeg fant derfor ikke grunnlag for å referere tilrådningene eller oversende uttalelsene fra høringsinstansene innkommet til planendringsbehandlingen i forbindelse med min uttalelse til Dok.nr.8:73-forslaget.

       Jeg vil på ny understreke at spørsmålet om nye konsekvensutredninger er knyttet til søknader om fristforlengelser. Jeg har i mitt forrige brev til komiteen redegjort for hvorfor departementet ikke har funnet grunnlag for nye konsekvensundersøkelser ved behandlingen av slike søknader.

Brev til Nærings- og energidepartementet fra Miljøverndepartementet, datert 1. desember 1994:

Urar-reguleringen i Bykle i Aust-Agder
Søknad om planendring

       Vi viser til Deres brev av 5.7.94 vedlagt NVEs innstilling av 30.6.94.

       Otteraaens Brugseierforening (OB) fikk i 1949 konsesjon til bl.a. å demme opp Store Urarvatn med 2 meter til kote 1162 m.o.h.

       I 1974 fikk OB konsesjon til ytterligere reguleringer og overføringer i Otravassdraget. Av de omfattende arbeidene gjenstår nå 23 m oppdemming av Urarmagasinet (til kote 1185) for å etablere et flerårsmagasin.

       I 1991 søkte imidlertid OB om planendring slik at øvre reguleringsgrense nå ville ligge på kote 1180. Planendringen fører til at arealet som skal demmes ned reduseres fra 13.1 km2 til 7.9 km2. Søknaden ble sendt på en bred høring fra NVE.

       De aller fleste av de 15 høringspartene som er referert i NVEs innstilling uttaler enten at konsesjonen bør trekkes tilbake, at enhver oppdemming er uakseptabel dersom målet er å ha en livskraftig villreinstamme sør for Haukeli eller mener at man må få en ny konsekvensutredning.

       På bakgrunn av en nærmere vurdering av bl.a. de innkomne uttalelsene anmodet OB i brev av 18.3.94 NVE om ytterligere 5 meter reduksjon av oppdemmingshøyden, dvs. til kote 1175. Magasinet som skal demmes ned reduseres dermed til 5.7 km2.

       NVE fant det unødvendig med en ny høring og « mener at det foreligger tilstrekkelige opplysninger om forslaget fra OB om en ytterligere senkning av HRV til kote 1175 m.o.h. til at vi kan ta stilling til dette forslaget i denne saken ».

       Når det gjelder virkningene av oppdemmingen på reinens leveforhold uttaler NVE:

       « Det er grunn til å tro at reduksjonen av HRV med 10 meter vil medføre at forholdene for reintrekket ikke blir vesentlig verre enn idag. Selv i nåværende situasjon må reinen svømme ved noen av trekkstedene ved Urarvatn. »

       NVE's konkluderer med å anbefale at OB får tillatelse til å redusere HRV til kote 1175 og anbefaler at det gis fristforlengelse for ferdigstillelse av Urar-reguleringen til 15.11.1998.

       Vi har forelagt NVEs innstilling for fylkesmannen i Aust-Agder og Direktoratet for naturforvaltning (DN), jf. vedlegg.

       Fylkesmannen uttaler at det neppe er grunn til å legge vekt på OB og NVEs vurderinger vedr. villreinstammen « siden disse konklusjoner ikke bygger på vurderinger og uttalelser fra viltfaglig kompetent hold ».

       Fylkesmannen uttaler videre at det fortsatt er stor usikkerhet om hvordan en oppregulering på 13 meter vil virke inn på villreinens trekkmønster og fastholder derfor sine « vurderinger og konklusjon i uttalelse av 24.11.93 om at gjeldende konsesjon bør vurderes trukket tilbake og at en ny søknad med andre reguleringshøyder fremmes der det gis en bred vurdering og høring av konsekvensene for villrein, friluftsliv og fisk. En avgjørelse av denne saken nå vil måtte gjøres på et uforsvarlig svakt miljøfaglig grunnlag ».

       DN konkluderer med å « fastholde vårt standpunkt fra uttalelsen til søknaden om at det er nødvendig med en fornyet gjennomgang og vurdering av begrunnelsen for og berettigelsen av den konsesjonsgitte oppreguleringen av Urarmagasinet ».

       Ordføreren i Bykle kommune skriver i brev av 2.9.94 til miljøvernministeren bl.a.: « når ein og veit at konsesjon vart gjeven i ei tid der sikkerheten i kraftforsyninga vekta mykje meir enn miljøverntankegongen, burde det føre til at sentrale styremakter pålegg konsesjonæren eit grundigare utgreiingsarbeid før tiltaket blir sett i verk ». Disse synspunktene ble utdypet i møte i departementet 18-10.

       Det var vel kjent av Stortinget da det i sin tid fattet vedtak om regulering at reguleringen ville være uheldig i forhold til bevaring av villreinstammen. Dette er imidlertid 20 år siden, og det er kommet nye krav til konsekvensutredninger siden. Forholdene på Vestheia har også endret seg mye på disse årene, og det er uklart hvilke avbøtende tiltak og evt. justeringer planene som bør iverksettes for best å bevare villreinstammen etter en evt. regulering.

       Stortingets Energi- og miljøkomité har i brev av 26. september 1994 bedt Miljøverndepartementet om en utredning og uttalelse i forbindelse med at komiteen har til behandling et forslag ( Dok.nr.8:73 (1993-1994)) om at det blir foretatt en konsekvensutredning av en evt. Urar-regulering. Vi har oversendt brevet til Dem som rette vedkommende.

       Departementet vil, på bakgrunn av ovenstående referat av faglige og politiske uttalelser, peke på at det er bred faglig og politisk enighet om at det bør foretas en konsekvensutredning.

       Departementet vil derfor tilrå at det blir foretatt konsekvensutredninger før det blir fattet vedtak i saken.