Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Jan P. Syse og lederen Petter Thomassen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, anser at den foreliggende rapporten imøtekommer Stortingets vedtak av 4. juni 1993:

« Stortinget ber Riksrevisjonen gjennomgå og vurdere ulike sider ved departementets generelle IT-satsing og med spesiell vekt på Winix-saken. »

       Komiteen er innforstått med at rapporten ikke gjennomgår utviklingen av eller kvaliteten til de ca 100 programmene som er utviklet, ei heller den skolefaglige del av IT-satsingen.

       Rapporten tar for seg de mer generelle sidene og fasene ved IT-satsingen, med særlig vekt på organisering og økonomi.

       Komiteen konstaterer at et enstemmig Storting stilte seg bak forslaget om handlingsprogrammet « Datateknologi i skolen », slik det ble lansert i St.meld. nr. 39 (1983-1984). Det gjaldt både forsøksvirksomhet med bruk av edb, læreropplæring om bruk av datateknologi i de enkelte fag, og utvikling og distribusjon av programmer i skoleverket. Slike programmer fantes ikke hos leverandørene i markedet.

       Stortinget ga også sin tilslutning til at det nyopprettede Datasekretariatet skulle plasseres i departementet i forsøksperioden (1984-88).

Organisasjonsmessige forhold

       Komiteen har merket seg at Datasekretariatet helt fra starten i 1984 fikk en organisasjonsform som ikke var vanlig i forvaltningen for øvrig. Manglende stillingsinstrukser og fullmakter for lederen og de øvrige stillingene i sekretariatet resulterte iflg. Riksrevisjonen i at ansvarsforholdene internt i sekretariatet og i forhold til departementet for øvrig syntes uoversiktlige.

       Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at departementet burde ha sørget for en organisasjon som hadde tilstrekkelige og klare linjer til departementets ledelse. Mer sentral styring gjennom klare instrukser og fullmakter kunne helt fra starten sikret bedre oversikt over gjeldende ansvars- og fullmaktsforhold, og vært i samsvar med god forvaltningsskikk, jf. Reglementet for departementenes organisasjon og saksbehandling § 11.

       Komiteen viser til at tilknytningsspørsmålet ved utløpet av forsøksperioden ble forelagt Stortinget i St.prp. nr. 1 (1987-1988) og i St.meld. nr. 37 (1987-1988). Dette var i tråd med Stortingets forutsetning i 1984. Departementets forslag om at Datasekretariatets arbeid skulle videreføres i en egen stiftelse, « Utviklingssenter for datateknologi i opplæringa, DATOPP », fikk imidlertid ikke tilslutning i kirke- og undervisningskomiteen.

       Stortinget bifalt i stedet kirke- og undervisningskomiteens innstilling om å be regjeringen fremme nytt forslag til organisasjonsmodell for datateknologi i undervisningen, herunder en grundig utredning om organisasjonsform, funksjon, oppgaver, økonomi og finansiering (Innst.S.nr.255 (1987-1988)).

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens merknad om at organisasjonsspørsmålet sommeren 1988 kunne vært bedre utredet fra departementets side.

       Problemet med uklare roller, ansvar og styring fortsatte da Koordineringsgruppen for informasjonsteknologi i opplæringen ble etablert ved forsøksperiodens utløp 1. august 1988. Gruppen var forutsett å ivareta det overordnede ansvaret for koordinering og styring, bl.a. budsjettildelingsansvar, av IT-aktiviteten i departementets forskjellige avdelinger, Datasekretariatet og de sakkyndige rådene. Komiteen har merket seg at det lyktes ikke å gi gruppen den autoritet som var nødvendig for å utøve overordnet koordinering.

Ansettelsesforhold

       Komiteen har merket seg den situasjon som oppsto under sekretariatslederens permisjon fra august 1989 til februar 1990, deretter til august 1990 og til mai 1991, og viser til Riksrevisjonens rapport:

« Det var dessuten styringsproblemer som følge av uklare fullmakts- og ansvarsforhold, herunder budsjettfordeling mellom vikaren og den permitterte sekretariatslederen. »

       Komiteen finner det lite tilfredsstillende at departementet ikke inngikk skriftlig avtale som regulerte det arbeidet som ble gjort av sekretariatslederen mens han var ansatt andre steder. Sekretariatsledernes arbeidsforhold var ikke regulert ved skriftlig avtale etter februar 1990.

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpekning om at sekretariatslederen hele tiden var lojal ovenfor departementet som oppdragsgiver, men viser til at manglende formelle bindinger og ensidig avhengighetsforhold i et arbeidsforhold medfører risiko for en arbeidsgiver, såvel med hensyn til internkontroll som med hensyn til et prosjekts sårbarhet ved sykdom o.l.

Utvikling av programvare

       Komiteen viser til at evalueringsrapporter (fra OECD og stiftelsen IMTEC) tyder på at utviklingsarbeidet skjedde med stor bredde og på et faglig høyt nivå i hele forsøksperioden.

       Data-, kommunikasjons- og teleundervisningsprosjektet Pegasus, senere Winix, var ifølge evalueringsrapportene og fagmiljøene vellykket med store potensielle muligheter. Prosjektet ble spesielt nevnt i St.meld. nr. 32 (1987-1988) og senere i St.prp. nr. 1 (1989-1990) som et prosjekt i god gjenge. Fra høsten 1989 ble stadig mer av innsatsen i Datasekretariatet konsentrert om Winix-programmene. I november 1989 ble det inngått avtale med det svenske selskapet Teli AB om salg og markedsføring på lisens av Winix-produktene.

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpekning av at grunnlaget for departementets kommersielle satsing på Winix-produktene ikke er dokumentert, og heller ikke at det forelå noen vurdering av de konsekvenser den kommersielle satsingen ville få for handlingsprogrammet i sin helhet.

       Komiteen viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i ettertid, i Innst.S.nr.220 (1989-1990) , sier at den forretningsmessige del av virksomheten må videreføres, slik at:

-	de utviklingsmidler som staten hadde satset på kommersielle produkter kunne komme norsk utdanning til gode,

-	det (eller de) selskapet (-ene) som skulle drive denne virksomheten var selvfinansierende,

-	det lå en grundig vurdering til grunn for en overføring av rettigheter. Dette kunne gjelde såvel programvareutviklingen som læremiddelutvikling, markedsføring og salg. (Dok.nr.1:04 (1993-1994), s. 15.)

       I premissene ble det også advart mot en for ensidig satsing på spisskompetanse som eksportmulighet.

Utviklingskontraktene

       Datasekretariatet inngikk en rekke utviklingskontrakter med private firma og enkelte høgskoler. Det fremgår at bare én person hadde den fulle oversikt over disse.

       Komiteen er enig med Riksrevisjonen som hevder at sakens omfang og kompleksitet burde foranlediget sterkere kontroll fra departementets side.

       Mange av de kontraktene som løp etter 1. februar 1991 ble ikke fornyet eller sagt opp fra departementets side. I endel tilfeller der det forelå skriftlige avtaler, ble omfanget av oppdrag utvidet med muntlige avtaler. Dette har resultert i endel utbetalinger uten skriftlig avtale.

       Komiteen viser til at dette er i strid med Regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet.

Organisering av forretningsvirksomheten

       Komiteen viser til at departementet i St.meld. nr. 42 (1989-1990) foreslo å organisere deler av IT-prosjektet i et statlig aksjeselskap. Dette som følge av Winix-prosjektets kommersielle potensiale, og av at omfanget av produktutvikling og den forretningsmessige delen var i ferd med å bli betydelig. Det tilsa en mer egnet organisasjonsform. På dette tidspunkt var avtalen om salg og markedsføring av Winix-produktene med det svenske selskapet Teli AB inngått.

       Etter at Stortinget gikk imot opprettelsen av et statlig aksjeselskap ( Innst.S.nr.220 (1989-1990) ), ble både Datasekretariatet og Koordineringsgruppen formelt nedlagt og oppgavene overført til hhv. FoU-sekretariatet i Avdeling for videregående opplæring, og til de sakkyndige råd.

       Komiteen viser til kirke- og undervisningskomiteens premisser, som innebar at departementet skulle videreføre den forretningsmessige del av virksomheten under nærmere angitte forutsetninger. Avdelingen for videregående opplæring overtok dermed ansvaret for Winix-programvaren. Samtidig ble bemanningen redusert, noe som førte til at den administrative kapasiteten på IT-området ble for liten.

       Det synes klart at departementet etter omorganiseringen 1. august 1990 ikke hadde tilstrekkelige ressurser til å ivareta de betydelige oppgavene i forbindelse med videreføring av den forretningsmessige virksomheten som kirke- og undervisningskomiteen hadde forutsatt.

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens bemerkning om at det kan stilles spørsmål om departementet på dette stadium burde ha gjennomført en fullstendig evaluering av IT-satsingen og gjort opp status.

       Komiteen vil allikevel peke på at departementet i St.prp. nr. 1 (1990-1991) varsler at det vil komme tilbake til organisatoriske spørsmål, og at en ekstern konsulent ble engasjert til å utrede etablering av videre salgsvirksomhet og organisering av kommersialiseringen.

       I januar 1991 ble avtalen med det svenske selskapet Teli AB brutt. Det ble deretter i januar inngått avtale med det amerikanske salgs- og markedsføringsselskapet Compute Able International Inc., senere kalt Winix America (WAM) om salg og distribusjon av Winix-programvare. Avtalens verdi var anslått til ca 100 mill. kroner, jf. Riksrevisjonens rapport. Den prosjektansvarlige sto på vegne av departementet for forhandlinger og inngåelse av avtalen. Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpekning av at det normalt ikke tilligger en stilling på dette nivå i et departement å forhandle frem avtaler i det omfang det her var snakk om.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har også registrert at departementet ved flere anledninger (jf. s. 23, 28, 29 og 30 i Dok.nr.1:04 (1993-1994)) selv deltok på varierende nivå i de forhandlinger statsaksjeselskapet Winix A/S hadde med det amerikanske selskapet WAM. Det fremgår også av dokumentene at departementet var kjent med hva forhandlingene gikk ut på og hva målsettingen med forhandlingene var. Etter flertallets oppfatning illustrerer dette at arbeidsdelingen mellom departementet og aksjeselskapet var meget uklar.

       Komiteen viser til at rapporten fra den eksterne konsulenten, levert i februar 1991, konkluderte med at programvarene som var utviklet hadde et betydelig salgspotensial og eksportmuligheter, og at dette best kunne ivaretas gjennom en kommersiell organisasjon. På bakgrunn av dette, og av premissene i Innst.S.nr.220 (1989-1990) om at den forretningsmessige virksomheten måtte videreføres, og en eventuell overføring av rettigheter måtte skje til selvfinansierende selskaper, ble et utvalg, det såkalte Høibakk-utvalget, nedsatt for å vurdere strategien for den videre kommersialiseringen. Utvalget konkluderte også med at Winix-produktene hadde stort potensial, og foreslo hvordan dette burde følges opp videre, inkludert en del vurderinger som burde gjøres underveis.

       Som et alternativ til opprettelse av et eget selskap, ble det under de interne drøftelser om fremtidig organisering også vurdert salg av alle rettighetene til Winix-programmene. Både det amerikanske selskapet og et annet selskap var interessert.

       Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, viser til at det var den prosjektansvarlige i IT-gruppen som 25. september 1991 foreslo slikt salg. Ekspedisjonssjefen for avdeling for videregående opplæring gikk imot forslaget med bakgrunn i Høibakk-utvalgets anbefalinger (jf. Dok.nr.1:04 (1993-1994), s. 45,1. spalte).

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens bemerkning om at det ikke forelå noen beregninger som grunnlag for vurdering av hvilket av de to alternativene som økonomisk sett var mest gunstig.

       Komiteen konstaterer at departementet, på grunnlag av de analyser og vurderinger som var foretatt, i stedet for salg av rettighetene, foreslo opprettelse av et statlig aksjeselskap til å forestå den videre oppfølgning. Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpekning av at det ikke er dokumentert noen kostnadsberegninger i forbindelse med forberedelsene til etableringen av det statlige aksjeselskapet.

       Komiteen viser til at spørsmål om det økonomiske grunnlaget for selskapet ble reist i debatten om B.innst.S.nr.II (1991-1992) og at alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, gikk inn for å opprette selskapet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknad i B.innst.S.nr.II (1991-1992) side 59 hvor det fremgår at Fremskrittspartiet tilrådde salg av Winix-prosjektet på det åpne marked til profesjonelle selskaper i bransjen som var istand til å videreutvikle og markedsføre programvaren til skoleverket. Dette medlem viser også til at dette medlem så tidlig som 2. juni 1988 fremmet følgende forslag: « Stortinget ber Regjeringen basere den fremtidige modell for datateknologi i opplæringen på kjøp av tjenester fra private. » Dette medlem vil påpeke at hadde stortingsflertallet og Regjeringen fulgt Fremskrittspartiets holdning ville skandalen med Winix og Winix A/S vært unngått.

Økonomistyringen

       Komiteen har merket seg at Datasekretariatet helt fra oppstarten selv sto for føring av anvisningsregnskapet, og at dette ikke var vanlig i forvaltningen for øvrig.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Riksrevisjonen ikke hadde merknader til dette så lenge ordningen fungerte tilfredsstillende og på betryggende måte (jf. Dok.nr.1:04, s. 40).

       Komiteen har merket seg de uoversiktlige budsjettforholdene i tilknytning til Datasekretariatet i 1990. Uklarhet omkring budsjett-rammen, sen budsjettildeling og manglende avklaring fra departementet av budsjettfordelingen gjorde det vanskelig å ha god økonomistyring.

       Komiteen finner det uheldig og i strid med Reglementet for departementenes organisasjon og saksbehandling at det ikke var klare forhold omkring sekretariatets budsjett og fullmakter.

       Den sene budsjettildelingen fra Koordineringsgruppen og den manglende avklaringen med hensyn til retningslinjer for bruk av budsjettmidlene mellom den permitterte sekretariatslederen og den fungerende lederen medførte at det våren 1990 ble brukt mer penger enn det var grunnlag for ut fra budsjettet.

       Komiteen viser til at Datasekretariat og Koordineringsgruppen ble oppløst den 1. august 1990. Økonomifunksjonen ble overført til Økonomikontoret i Administrasjonsavdelingen. De IT-ansvarlige skulle ikke lenger føre eget anvisningsregnskap. Gjennomgangen av statsregnskapet for 1990 viste at departementets anvisningsregnskap for IT-prosjektet var ufullstendig og delvis feil. Det er hevdet at departementets sentrale anvisningssystem, i motsetning til Datasekretariatets system, ikke tilfredsstilte behovene for prosjektstyring.

       Komiteen anser det lite tilfredsstillende at departementet ikke sørget for en betryggende overordnet styring av prosjektet i forbindelse med omorganiseringen.

       Komiteen viser til at det sommeren 1990 ble vurdert om inntekter fra programvaresalg kunne settes av til vedlikehold og til videreutvikling og nyutvikling av programvare.

       Komiteen har merket seg at man i departementet la til grunn at det forelå merinntektsfullmakt for året 1991, og at utgifter ble belastet, uten at det var budsjettmessig dekning. At det skjedde under henvisning til forventede, kontraktsbundne inntekter, rokker ikke ved det faktum at dette var et brudd på Reglementet for økonomiforvaltning. Det forelå imidlertid ingen merinntektsfullmakt fra Finansdepartementet, og anvisningene skulle derfor vært stanset når det ikke ikke lenger var budsjettdekning.

       Komiteen har også merket seg Riksrevisjonens påpekning av at kalkylene for det beregnede økte inntektsanslag for 1991 synes basert på mangelfullt grunnlag i forhold til gjeldende reglement, særlig siden det på forhånd var stor usikkerhet knyttet til inntektspotensialet.

Winix A/S

       Komiteen viser til at forslag om opprettelse av et statlig aksjeselskap ble fremmet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (1991-1992). Begrunnelsen var at departementet så behov for en organisasjon som hadde kommersiell kompetanse og dokumenterbar kontroll over kompetanse og rettigheter til produkter. Det må antas at det var forutsatt at dette skulle være i orden ved selskapets opprettelse, og en betingelse for å kunne realisere markedspotensialet. Det var i tråd med anbefalinger fra Fondsfinans AS som var engasjert for å danne et konsortium, at selskapet burde overta alle rettigheter og plikter.

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpekninger av mangelfulle økonomiske beregninger og administrative konsekvensanalyser før selskapsdannelsen. Komiteen viser til at alle partier unntatt Fremskrittspartiet støttet opprettelsen.

       Komiteen viser til at aksjeselskapet ble stiftet 28. januar 1992, uten at produktrettighetene var overført som forutsatt i proposisjonen, jf. Riksrevisjonens merknader.

       Komiteen konstaterer at det gikk over 7 måneder før overføringen skjedde.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at dette var meget uheldig, da produktrettighetene skulle være selve grunnfundamentet for selskapet. Flertallet har videre merket seg at det ble begått flere feil ved opprettelsen av aksjeselskapet.

       Komiteen viser til at det ikke ble foretatt noen klar avgrensning mellom departementet og selskapet om ansvaret for utviklingskostnader knyttet til prosjektet.

       Den manglende avgrensing mellom departementet og selskapet kompliserte situasjonen økonomisk og forretningsmessig, og må antas å ha hatt betydning for de problemer Winix AS kom opp i. En avklaring var nødvendig for å få til en avtale om overføring av rettighetene.

       Komiteen viser også til problemene omkring oppfølgningen av avtalen med det amerikanske WAM. Winix A/S fikk, på grunn av manglende programdokumentasjon, problemer med å oppfylle sin del av avtalen våren 1992. På den andre siden var det amerikanske selskapet ikke i stand til å betale royalty, å skaffe bankgaranti eller å foreta tilbakebetaling til Winix A/S som avtalt.

       Selskapets aktiva besto ved opprettelsen bare av aksjekapitalen på 5 mill. kroner. Komiteen har merket seg Riksrevisjonens spørsmål om hvorvidt dette kan sies å stå i forhold til aktiviteten med videreutvikling som var forutsatt ved dannelsen av selskapet.

       På den annen side lå det etter komiteens mening et ansvar på selskapet om å tilpasse aktiviteten til de avsatte midler, jf. Riksrevisjonens rapport, særlig når vesentlige forutsetninger for selskapsdannelsen ikke var til stede.

       Komiteen konstaterer at hele aksjekapitalen var oppbrukt innen juli, og at det lå ubetalte regninger for et tilsvarende beløp. I tillegg presenterte departementet regning for i alt 13 mill. kroner for kostnader som departementet hadde dekket og som var henførbare til Winix-programmene. Komiteen har merket seg, jf. Riksrevisjonens rapport, at det frem mot det første styremøtet i juli manglet oversikt over de forpliktelser som selskapet eventuelt skulle overta fra departementet. Winix A/S hevdet i brev av 11. august 1992 at det var uklarheter om fordeling av utviklingskostnadene og at selskapet hadde båret kostnader for utvikling av et produkt som de ikke hadde fått eierrettighetene til.

       Etter flertallets mening, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser dette at det ikke har vært nødvendig styring og oppfølging ved opprettelsen av selskapet.

       Komiteen viser til at den manglende økonomiske avgrensningen mellom departementet og selskapet i det hele tatt skapte store problemer. Det er dokumentert at departementet ved flere anledninger etterlyste informasjon fra selskapet som grunnlag for å etablere skillet, men ikke fikk det. Begge parter må bære ansvar, men etter komiteens mening lå det overordnede ansvar for å rydde opp i situasjonen på departementet.

       Komiteen vil allikevel understreke at det ifølge aksjeloven ligger klare plikter og ansvar på styret uavhengig av uklare ytre rammer, og at disse ikke ble oppfylt på en tilstrekkelig måte.

       Komiteen viser til at den uavklarte rollen til den registrerte lederen var uheldig, og har merket seg at det ikke er noe som tyder på at hverken styret eller departementet forsøkte å avklare situasjonen før i juni, til tross for at vedkommende selv ba om å få en slik avklaring.

       Komiteen viser til at det ifølge aksjeloven tilligger styret å ansette daglig leder, og at dette ikke ble gjort på forskriftsmessig måte. Komiteen mener likevel at også departementet må ta ansvar siden en tjenestemann var involvert.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at dette burde eieren ha sett og grepet inn for å rydde opp i. Flertallet viser til det kritikkverdige i den uavklarte rollen til den registrerte lederen.

       Komiteen viser til at departementets politiske ledelse, da de ble gjort kjent med de alvorlige problemene omkring selskapet, satte i gang en omfattende intern gjennomgang av hele sakskomplekset. Stortinget ble deretter, i september, informert om utvikling og status gjennom St.prp. nr. 125 (1991-1992). I proposisjonen ble det forutsatt at saken skulle følges opp videre med en uavhengig gjennomgang av alle sider av departementets programvareprosjekter de siste år, med spesiell vekt på Winix. Dette ble utført av et revisjonsfirma, hvis rapport på alle vesentlige punkter bekreftet departementets fremstilling i St.prp. nr. 125 (1991-1992), jf. Riksrevisjonens rapport.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet viser til at Riksrevisjonen har lagt betydelig vekt på å klarlegge omstendighetene omkring etableringen og driften av statsaksjeselskapet Winix A/S. Disse medlemmer har funnet såvidt mange spesielle omstendigheter omkring denne selskapsdannelsen og selve driften at man har funnet det nødvendig med en nærmere systematisk og kritisk gjennomgang av en rekke forhold ved Winix A/S. Det kan med basis i Riksrevisjonens rapport etter komiteens oppfatning ikke herske noen tvil om at såvel departementet som styret i Winix A/S har opptrådt sterkt klanderverdig i denne saken i strid med en rekke bestemmelser i aksjeloven, i strid med reglene om god forvaltningsskikk og andre bestemmelser for offentlig ressursbruk.

       Disse medlemmer har funnet det riktig å legge vekt på følgende forhold:

1.

Winix A/S ble stiftet 28. januar 1992 uten at produktrettighetene ble overført som forutsatt i proposisjonen (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (1991-1992)). Dette er både unnlatelse av oppfølgning av informasjon gitt til Stortinget og brudd på reglene om betryggende saksbehandling. Produktrettighetene var selve fundamentet for bedriften. Proposisjonen ga for øvrig ikke uttrykk for at det var problemer med programdokumentasjonen. Ved stiftelsen av selskapet ble det heller ikke presentert noen åpningsbalanse, og noen konkret avgrensing mellom departementets og selskapets arbeidsoppgaver ble ikke foretatt.

2.

Begrunnelsen for opprettelsen av selskapet var bl.a. nettopp behovet «for en organisasjon som hadde kommersiell kompetanse og dokumenterbar kontroll over kompetanse og rettigheter til produkter». Selskapets advokat har opplyst at utkast til avtale om overføring av produktrettighetene ble sendt på telefaks til styreformannen 4. februar 1992, altså etter at stiftelsen av selskapet hadde skjedd. Respons på denne telefaksen mottok advokaten først i august/september 1992, og da ikke fra styreformannen, men fra departementet.

Den manglende avklaring av produktrettighetene m.v. fremgår for øvrig meget klart gjennom Riksrevisjonens referanser til flere notater, brev og møter mellom departementet og selskapet, representert spesielt ved styreformannen, vinteren/sommeren 1992. Styreformannen hadde for sin del forutsatt at disse spørsmål ved stiftelsen av selskapet var avklart, men det fremgår ikke av rapporten fra Riksrevisjonen at han hadde gjort undersøkelser for å forvisse seg om at dette var tilfellet før han lot seg velge til styreformann.

Den engasjerte rådgiveren som departementet ansatte for å hjelpe til i denne saken, har til Riksrevisjonen for øvrig forklart « at det avgjørende for spørsmålet om overføring av produktrettighetene til aksjeselskapet sommeren 1992, var om selskapet hadde økonomisk fundament til å forvalte rettighetene. (Jf. Dok.nr.1:04 (1993-1994), s. 20, 2. spalte.)

3.

Produktrettighetene ble først overført til selskapet 8. september 1992 etter at selskapet forlengst var kommet i alvorlige økonomiske vanskeligheter. Av de skriv og uttalelser som det er referert til i Riksrevisjonens rapport om dette spørsmålet, fremgår det klart at spørsmålet om produktrettighetene ikke var avklart slik proposisjonen til Stortinget ga inntrykk av. Heller ikke status for programdokumentasjonen syntes å være tilfredsstillende avklart. Med en slik situasjon synes det lite igjen av begrunnelsen for å stifte selskapet om «dokumenterbar kontroll over kompetanse og rettigheter til produkter».

4.

Stortinget ble i proposisjonen om opprettelsen av selskapet ifølge Riksrevisjonens rapport ikke informert om det klare faresignal fondsmeglerfirmaet hadde tilkjennegitt ved å anbefale en løpende avveining mellom videre drift av selskapet og salg av produktrettighetene, og at daglig leder derfor ikke skulle gis fast ansettelse.

5.

Departementet gikk ut med pressemelding om at registrering til Brønnøysundregistrene var foretatt før Winix A/S faktisk var registrert, jf. Innst.S.nr.220 (1992-1993). Registreringen, som skulle gjennomføres 17. februar 1992, kunne ikke gjennomføres fordi man manglet daglig leder. Dermed hadde departementet gitt feilaktig informasjon til allmennheten.

I denne situasjonen sa departementets utviklingsdirektør seg villig til å la seg registrere som daglig leder.

Allerede 27. januar 1992, dvs dagen før stiftelsen av selskapet, hadde utviklingsdirektøren gjort det klart at han ikke hadde tenkt å gå inn i denne stillingen, jf. Riksrevisjonens rapport, side 24, 1. spalte. Dette var videre slått fast i hans brev av 16. februar 1992 til sine foresatte, jf. utrykt vedlegg. Dette bekrefter ekspedisjonssjefen, utviklingsdirektørens overordnede i egen påtegning av 24. februar 1992.

Departementet gir likevel, i brev av 4. desember 1992, inntrykk av at utviklingsdirektøren på et tidspunkt hadde vært villig til å være daglig leder, jf. Innst.S.nr.200 (1992-1993):

« Utviklingsdirektøren sa seg i denne situasjonen villig til å la seg registrere som daglig leder, men meddelte umiddelbart etterpå at han ikke ville gå inn i stillingen. »

I statsrådens brev av 30. september 1992, jf. Innst.S.nr.200 (1992-1993), side 9, heter det bl.a. om lederspørsmålet:

« Han frasa seg denne stillingen men var i mellomtiden formelt registrert som daglig leder av selskapet. »

Kirke- og undervisningskomiteens spørsmål til statsråden om statsråden var kjent med at departementets utviklingsdirektør samtidig var registrert som daglig leder i Winix A/S ble besvart 23. november 1992. I svaret heter det bl.a.:

« Jeg var på det tidspunkt da selskapsdannelsen fant sted klar over at utviklingsdirektøren var en aktuell kandidat som daglig leder for selskapet. Min forutsetning var at en slik løsning måtte ha som konsekvens at hans tilknytningsforhold til departementet ble avviklet fra det tidspunktet han eventuelt tiltrådte slik stilling. »

Som det fremgår av utviklingsdirektørens egne brev og ekspedisjonssjefens påtegning, var det ikke dekning for disse utsagnene. Dette kunne ikke Stortinget fastslå på daværende tidspunkt, da opplysningene ikke var tilgjengelige for Stortinget før senere.

Statsrådens utsagn av 30. september, 23. november og 4. desember 1992, står altså i klar konflikt med de opplysninger statsråden måtte eller skulle kjent til allerede i januar samme år. Stortinget fikk på denne bakgrunn feilaktig informasjon.

Statsråden forutsatte i denne forbindelse at utviklingsdirektørens « tilknytningsforhold til departementet ble avviklet fra det tidspunkt » han ble daglig leder i Winix A/S. Dette skjedde ikke, og kan oppfattes som et tegn på at utviklingsdirektøren av departementet ikke ble oppfattet som daglig leder i Winix A/S. Dette inntrykk bekreftes av utviklingsdirektøren selv, selv om han utførte visse oppgaver for Winix A/S.

Det er fastslått av utviklingsdirektøren hele tiden arbeidet for departementet og mottok sin lønn derfra. Det er videre ikke fremlagt dokumentasjon for at ansettelsesforholdet i Winix A/S er blitt styrebehandlet. Utviklingsdirektøren undertegnet heller ikke styreprotokollene.

6.

Etter opprettelsen av Winix A/S 28. januar 1992 var det departementets forutsetning at alle kostnader i forbindelse med den videre kommersialiseringen av programvarene skulle dekkes av selskapet, jf. departementets brev av 4. juni 1993 til Riksrevisjonen. Til tross for dette ble departementet helt frem til april 1992 belastet utviklingskostnader som delvis var overført fra 1991 og delvis var oppstått i 1992, til sammen ca 13 mill. kroner. Hverken i selskapet eller departementet var det budsjettmessig dekning for disse utgiftene.

Ifølge Riksrevisjonens rapport (s. 42, 2. spalte) etterlyste ekspedisjonssjefen for avdeling for videregående opplæring 9. februar 1992 informasjon om økonomien for bl.a å styre utgiftene i 1992, og han uttrykte bekymring over den økonomiske situasjonen 25. mars 1992.

I brev av 9. mars 1992 fra registrert daglig leder til departementet og styreformannen heter det:

« Vi er nå kommet et godt stykke inn i mars måned uten at Winix A/S er kommet i ordinær drift. Jeg kjenner ikke til hvordan Winix A/S og KUF vil gjøre opp sitt mellomvære, men dersom Winix A/S skal belastes alle påløpte utgifter i 1992 og aksjekapitalen er begrenset til 5 mill. kroner, så vil likviditeten i selskapet allerede nå være ytterst vanskelig. Jeg antar at det vil være nødvendig straks å si opp det aller meste av, muligens alt, pågående utviklingsarbeid. »

I Riksrevisjonens rapport (s. 21) henvises det for øvrig til brev/notater/møter av 30. mars, 1. april og 21. april hvor økonomispørsmålet står i fokus. Det må på denne bakgrunn sies å være bemerkelsesverdig at departementsråden og ekspedisjonssjefen for Administrasjonsavdelingen ifølge Riksrevisjonens rapport (s. 42) har opplyst « at de ikke før i mai 1992 kjente til at utgiftene ble belastet departementet ».

Den 27. mai 1992 ble situasjonen drøftet i et møte der bl.a. statsråden og styreformannen var til stede. Statsråden fulgte opp saken 28. mai 1992 overfor departementsråden og vedkommende avdeling.

7.

Til tross for at Winix A/S ble stiftet 28. januar 1992 og eget styre valgt, hadde ikke dette styret noe styremøte før 3. juli 1992. På dette tidspunkt var ikke bare aksjekapitalen brukt opp i sin helhet, men det forelå også ubetalte regninger for vel 5 mill. kroner samt at KUF var belastet med utviklingskostnader i forbindelse med Winix-programmene for ca 13 mill. kroner frem til april 1992, hvorav ca 6 mill. kroner var relatert til utvikling i 1992.

I tilknytning til det første styremøtet (3. juli 1992) ble følgende uttalelse protokollert:

« Styremedlemmene Ralph Høibakk og Terje Thon uttrykker misnøye med at hele aksjekapitalen er brukt opp uten at det er avholdt styremøter, og dermed uten at styret har tatt stilling til anvendelsen av kapitalen. Man stiller seg kritisk til at forholdet til KUF enda ikke er avklart med hensyn til eierrettighetene til Winix-produktene og til den foreslåtte kostnadsfordeling. Siden disse forhold ikke har vært styrebehandlet reserverer Høibakk og Thon seg for ansvar for resultatene frem til i dag. »

Det var altså styrets flertall som førte dette til protokolls.

Styreformannen skal telefonisk ha informert de øvrige styremedlemmer frem til første styremøte 3. juli 1992. Innholdet i denne informasjon er ikke kjent. Det er derfor ifølge Riksrevisjonens rapport « uvisst om forbruket av aksjekapitalen og de øvrige problemene var kjent for styremedlemmene før møtet ble avholdt » (jf. s. 48, 1. spalte). Når hverken styreformannen eller eieren besørget styret innkalt gjennom så lang tid og til tross for betydelige økonomiske og andre problemer, hadde de øvrige styremedlemmer kunnet gjøre det om de hadde vært kjent med problemenes reelle omfang.

8.

28. august 1992 ble Winix A/S ved kongelig resolusjon tilført 10 mill. kroner i øket statlig aksjekapital i henhold til fullmakt tidligere gitt av Stortinget. Som det vil fremgå av pkt. 7 foran var selskapet i realiteten konkurs på dette tidspunkt. Selv etter tilførsel av 10 mill. kroner var det ikke dekning for de reelle kravene som falt på Winix A/S. Denne transaksjonen kan knapt hevdes å være i tråd med Stortingets intensjoner med i sin tid å gi en slik fullmakt.

Det er for øvrig illustrerende for situasjonen at staten v/departementet først 20. november 1992 avholdt ekstraordinær generalforsamling for å utvide aksjekapitalen med de 10 mill. kroner som da forlengst både var utbetalt og langt på vei forbrukt.

9.

Styret oppfylte ikke aksjelovens bestemmelser om å tilsette daglig leder før 28. september 1992. Da ble det engasjert en person på en «management for hire»-kontrakt. «Denne engasjementformen ble valgt på grunn av selskapets svake økonomi», heter det i Riksrevisjonens rapport. Dette må sies å være en bemerkelsesverdig begrunnelse når det registreres (jf. Innst.S.nr.200) at lønnsavtalen innebar kr 75.000 pr. måned, tilsvarende en årslønn på kr 900.000. (Det nye styret som tiltrådte 4. mars 1993 reduserte lønnsgodtgjørelsen betydelig.)

Styreformannen, Svein Ribe-Anderssen, mottok for øvrig til sammen kr 277.500 (timesats kr 700) i konsulenthonorarer for sitt arbeid for Winix A/S bl.a. som følge av at selskapet ved etableringen ikke hadde en tilstrekkelig administrasjon.

10.	Det ble ikke etablert et tilfredsstillende regnskaps- og arkivsystem for Winix A/S før i oktober 1992.

11.	Ved stiftelsen av Winix A/S forelå ifølge Riksrevisjonens rapport (s. 45) ingen økonomiske beregninger som kunne danne grunnlag for en vurdering av hvilke av de to foreliggende alternativer som var mest gunstig for Staten: Enten

1)	salg av produktrettighetene som den prosjektansvarlige hadde foreslått og som ble påpekt som en alternativ løsning fra Høibakk-utvalget,

eller

2)	etablering av et eierkonsortium/selskap som kunne ivareta utvikling, produksjon og salg slik Høibakk-utvalget anbefalte.

Riksrevisjonen påtaler dette mangelfulle beslutningsgrunnlag og viser til at bestemmelsene i Reglement for departementenes organisasjon og saksbehandling ikke er ivaretatt.

12.

At Stortinget ble dårlig og tildels feilaktig informert om forholdene rundt Winix A/S, bekreftes etter disse medlemmers oppfatning, ytterligere av den informasjon statsråden ga Kirke- og undervisningskomiteen i møte 17. mars 1993 og som han bekreftet i brev av 2. april 1993 (Jf. Innst.S.nr.200, s. 11) hvor det bl.a. heter:

«Winix A/S har de siste månedene hatt større inntekter enn utgifter».

På bakgrunn av opplysninger som fremkom i pressen ba Kirke- og undervisningskomiteen i brev av 14. mai 1993 om en nærmere utdyping av dette forholdet. I brev til komiteen 18. mai 1993 måtte statsråden innrømme at den gitte informasjon var feilaktig og at det motsatte av hva han hadde opplyst var tilfellet: nemlig at utgiftene hadde vært større enn inntektene. Statsråden beklaget feilinformasjonen og begrunnet den med feilaktige informasjoner fra Winix A/S, - informasjoner som departementet bekreftet at det bare videreformidlet til Stortinget uten å foreta noen selvstendig kontroll med riktigheten av.