Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Marit Lefdal, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, viser til at et flertall i komiteen i B.innst.S.nr.II (1994-1995) har gått inn for at kostbesparelse ved mottak av diettgodtgjørelse skal skattlegges fra første dag. Flertallet har merket seg de innsigelser som er kommet bl.a. fra ideelle organisasjoner. Flertallet har likeså merket seg de avgrensninger i skatteplikten som følger av Skattedirektoratets forskrift. Flertallet ber på bakgrunn av dette departementet vurdere de innsigelser som er framsatt, og gi en redegjørelse om dette i Revidert Nasjonalbudsjett.

       Flertallet tar opp følgende forslag:

       « Dok.nr.8:33 (1994-1995) - Forslag fra stortingsrepresentant Erna Solberg om å få en konsekvensutredning av endringene i beslutning av diettgodtgjørelse - vedlegges protokollen. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Venstre, Siri Myrvoll, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at Regjeringens forslag om fordelsbeskatning av kostbesparelser i hjemmet tidligere er blitt behandlet i en rekke innstillinger fra finanskomiteen, jf. Innst.O.nr.15 (1993-1994), B.innst.S.nr.I , Innst.O.nr.8 og B.innst.S.nr.II (1994-1995).

       Disse medlemmer viser til at i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1994 samlet et flertall i komiteen seg om et forslag om å fordelsbeskatte kostbesparelse i hjemmet først fra 25. reisedøgn. Begrunnelsen for Regjeringens forslag om å endre Skattedirektoratets tidligere takseringsregel om fritak for kostbesparelse for de første 50 døgn var knyttet til såkalte praktiske hensyn. I brev av 8. desember 1993 til Stortingets finanskomité understreket finansministeren den gang at:

« Det er tidligere praktiske hensyn som har medført at Skattedirektoratets takseringsregler for noen godtgjørelsestilfeller i en rekke år har fritatt kostbesparelse for de første 50 døgn fra beskatning. En har ansett det for uforholdsmessig ressurskrevende med gjennomgåelse av selvangivelsene til personer med få reisedøgn pr. år og som har fått utbetalt godtgjørelse fra arbeidsgiver, for deretter å regne ut det inntektspåslag kostbesparelsen i hjemmet representerer for den enkelte. En har derfor valgt å gjøre denne operasjonen kun for personer med mer enn 50 reisedøgn pr. år.

Med den landsdekkende forenklede og datastøttede selvangivelsesbehandling som nå blir lagt til grunn med virkning f.o.m. inntektsåret 1993, taler administrative hensyn ikke lenger til fordel for å unnlate å hensynta kostbesparelser i hjemmet fra første døgn i enkelte godgjørelsestilfeller, mens det i andre tilfeller bli hensyntatt. »

       Disse medlemmer peker på at departementet i denne og i senere redegjørelser overfor Stortinget har lagt betydelig vekt på de administrative kostnadene for skatteetaten ved endringer i skattleggingen av kostbesparelser i hjemmet, mens økonomiske og administrative konsekvenser for øvrige berørte parter ikke i samme grad har vært utredet og kommentert. Etter disse medlemmers vurdering er ikke dette i tråd med retningslinjene for god saksbehandling, bl.a. nedfelt i Utredningsinstruksen, tidligere benevnt Regelverksinstruksen, som er gitt av Administrasjonsdepartementet, jf. kap. 2.

       Disse medlemmer viser til at Den norske kirkes presteforening i brev av 16. februar 1995 til Finansdepartementet har kommentert konsekvensene av endringen i skattereglene for kostgodgjørelse på følgende måte:

« En slik ordning vil bety betydelige merutgifter for en liten organisasjon med stor aktivitet fordi vi må oppdatere vårt lønningssystem/medlemsregister og i verste fall ansette deltidshjelp på økonomisida. Er det sagt noe om rimeligheten av dette i stortingsvedtaket? »

       Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn representanten Solbergs forslag om å be Regjeringen fremlegge en konsekvensanalyse av fjerningen av fridøgn ved beskatning av kostbesparelser i hjemmet for frivillige organisasjoner og mindre bedrifter. Etter disse medlemmers vurdering må iverksettelsen av endringer i regelverket på denne bakgrunn utsettes inntil Stortinget har sluttbehandlet konsekvensanalysen.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremlegge en konsekvensanalyse av fjerning av fridøgn ved beskatning av kostbesparelse i hjemmet for frivillige organisasjoner og mindre bedrifter. Stortinget ber videre Regjeringen utsette iverksettelsen av endringer i dette regelverket inntil Stortinget har sluttbehandlet denne konsekvensanalysen. »