4.1 Styrende prinsipper for planleggingen

       De endrede forutsetninger for beredskapsarbeidet, nasjonalt og internasjonalt, krever nytenking omkring det sivile beredskap. Det krise- og krigsbildet som vi til nå i stor grad har basert våre planer og forutsetninger på, har i den senere tid blitt atskillig mer nyansert. Viktige forhold i så henseende er at varslingstiden er blitt lengre enn tidligere og at det ikke lenger er sannsynlig at en angriper vil kunne avskjære Norge fra forsyninger utenfra.

       Det moderne samfunn er både mer effektivt og mer sårbart enn før. Forstyrrelser i el-forsyning, vanntilførsel og sammenbrudd i data- og telekommunikasjoner kan lamme store deler av samfunnet. Det sivile beredskap vil arbeide for at sentrale, regionale og lokale myndigheter vektlegger å redusere sårbarheten ved å innpasse beredskapsmessige hensyn i den alminnelige samfunnsplanleggingen. Den myndighet som har ansvaret for en sektor i fred skal også ha ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende myndighet i den samme sektor i en krise- eller krigssituasjon.

       Det sivile beredskap skal utvikle et sivilt krisehåndteringsapparat som er fleksibelt nok til å møte et vidt spekter av krise- og krigsscenarier.

       Det foreligger i dag ingen militær trussel mot Norge, men situasjonen i Russland er preget av uforutsigbarhet og dets militære kapasitet og muligheter for styrkeoppbygging utgjør den største potensielle trussel mot Norges territorielle sikkerhet. Nord-Norge er i så måte atskillig mer utsatt enn Sør-Norge.

       En krig med anvendelse av kjernefysiske, biologiske eller kjemiske våpen fremstår i dag som lite sannsynlig, og vil derfor ikke være styrende for beredskapsplanleggingen.

4.2 Hovedscenarier

       Meldingen beskriver følgende hovedsituasjoner:

4.2.1 Det strategiske overfall

       Selv om det er sannsynlig at et strategisk overfall først kan inntreffe etter en situasjon med økt spenning i Europa, skal totalforsvarets sivile del tilsikte en rask mobiliserbar beredskap mot slike angrep.

4.2.2 Invasjonsangrep i nord med isolerte anslag i sør

       Totalforsvarets sivile del skal i en slik situasjon ta sikte på å bygge opp en betryggende beredskap i løpet av en måned. Forsterkninger og forsyninger fra Sør-Norge vil være avgjørende for å kunne føre en forsvarskamp over noen tid og Midt-Norge vil ha sentral betydning som transittområde.

4.2.3 Fredskriser

       Eksempler på slike situasjoner er natur- og miljøkatastrofer, større industriulykker, radioaktivt nedfall, internasjonale oljeforsyningskriser, flyktningestrømmer og omfattende branner og eksplosjoner. I slike situasjoner skal de sivile beredskapsmyndigheters arbeid ta sikte på å forsterke det ordinære beredskaps- og redningsapparat.

4.2.4 Knapphetskriser

       Det forutsettes at forsyningslinjene til Norge i en krigssituasjon i all hovedsak vil bli opprettholdt, men planleggingen må ta sikte på at det kan bli knapphet på enkelte varer. Knapphet kan også oppstå som følge av handelsforstyrrelser eller andre forhold.

       Det sivile beredskap skal forberede seg på å sikre forsyninger av strategisk viktige eller strengt uunnværlige varer eller tjenester for den militære forvarsevnen og sivilbefolkningens og samfunnets funksjonsdyktighet i fred og krig bygget på kartlagte behov og sårbarhetsanalyser. Slike varer skal anskaffes allerede i fredstid og dekke en måneds behov dersom tilførsler ikke kan skje med høy sikkerhet innenfor en angitt styrkegjenvinningsperiode. Forbruksbegrensende virkemidler må også forberedes og det må etableres systemer som sikrer en prioritert fordeling av viktige varer i en krise-/ krigssituasjon.

4.3 Et bredt spekter av krise- og krigsscenarier

       Planleggingen må forholde seg til et bredt spekter av krise- og krigsscenarier. Analyser av risiko og sårbarhet blir et viktig hjelpemiddel. Når det gjelder invasjonsangrep sør for Ofoten, er strategien styrkegjenvinning på noe lengre sikt fremfor evnen til å mobilisere på meget kort sikt. Alle deler av det sivile beredskap må derfor i løpet av 6 måneder etter varsel ha den nødvendige beredskap, styrke og utholdenhet. Evnen til styrkegjenvinning forutsetter at de sentrale beredskapselementene opprettholdes. Slik styrkegjenvinning må kunne skje uten økonomiske restriksjoner.

4.4 Prioritering av tiltak

       Risikoen for krig er fortsatt den sentrale begrunnelsen for det sivile beredskap. Tiltak for å opprettholde forsvarsevnen vil derfor fortsatt være en høyt prioritert oppgave. Prioritet skal tillegges geografiske områder som er mest utsatt og som har størst betydning for landets funksjonsdyktighet. Opprettholdelse av samfunnsviktige funksjoner kommer både sivilbefolkningen og Forsvaret til gode. Når det gjelder støtteplanlegging for å dekke Forsvarets og sivilbefolkningens behov for varer og tjenester gjelder følgende prioriterte rekkefølge:

1.	Påviste behov for forsyninger til Finnmark, Troms og området ned til Ofoten

2.	Forsyninger til Østlandet, Trøndelag og Nordland frem til Ofoten

3.	Forsyninger til Sør- og Vestlandet.

Komiteens merknader

       Komiteen er samd i at endra føresetnader for beredskapsarbeid både nasjonalt og internasjonalt krev nytenking omkring det sivile beredskap, og at endra styrande prinsipp for planlegginga er nødvendige.

       Komiteen peikar på dei fem hovedscenaria som departementet trekkjer opp som aktuelle situasjonar. Når det gjeld støtteplanlegging for å dekka Forsvaret og sivilbefolkninga sine behov for varer og tenester, har komiteen merka seg den føreslegne prioriterte rekkjefylgje for landsdelane.

       Komiteen har merka seg at Nærings- og energidepartementet særleg har vektlagd at planlegging for krig må omfatte eit regionalt avgrensa invasjonsåtak i nord, med isolerte åtak mot viktige samfunnsfunksjonar i Sør-Noreg. Komiteen har og merkt seg at varslings- og førebuingstida før eit åtak mot Nord-Noreg er sett til 1 månad, medan varslingstida for Sør-Noreg er sett til 6 månadar.

       Komiteen vil peike på at dei forsyningsplanane som vert utarbeidd, må femne om den underbalanse det kan bli på strategiske varer. Dette må og gjelda distribusjonsmåtar og lagringstilhøve for naudsynte varer i ei tid der aktiviteten i den nordlege landsdelen kan auke og gje auka forbruk i høve til fredstidsbehovet. Komiteen vil difor peika på at det er avgjerande at planlegginga tek omsyn til at forsyningslinene frå syd må opprettholdast og at lagerhaldet er tilpassa.

       Komiteen vil og visa til at bruk av moderne teknologi aukar sårbarheita og at dei løysingar som vert valt, må vegast mot faktorar knytta til teknologival gjennom sårbarheitsanalysar.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at departementet i St.meld. nr. 48 i for stor grad tar utgangspunkt i fiendebilledet fra den kalde krigens tid og ikke i nåværende situasjon med varierende trusler mot Norge. Derfor bør beredskapen ta sikte på å dekke hele Norge uten for sterk prioritering mellom landsdeler.