Departementet viser til St.meld. nr. 24 der det slås fast at faren for krig fortsatt vil være hovedbegrunnelsen for å opprettholde en sivil beredskapsorganisasjon, men den nye virksomhetsideen og hovedmålene understreker i sterkere grad enn tidligere at beredskap mot kriser og katastrofer i fred skal være et selvstendig planleggingsformål.

       Totalforsvarskonsept skal fremdeles legges til grunn for beredskapsforberedelsene både på sivil og militær side.

       Det endrede trusselbilde har medført at dagens planlegging må ta utgangspunkt i et videre trusselbegrep som også omfatter trusler mot samfunnets funksjoner i fredstid. St.meld. nr. 24 introduserer begrepet « risikovurderinger » som en felles betegnelse for de risiki samfunnet står overfor både i fred og krig. Det er nødvendig å ha et beredskapsopplegg for å møte hendelser som kan inntreffe både som følge av krigshandlinger og som følge av ulykker og katastrofer i fred. Beredskapsforberedelser som retter seg mot kriser og katastrofer i fred vil ha en direkte positiv innvirkning på samfunnets evne til å møte en krigssituasjon fordi redusert sårbarhet i fredssamfunnet medvirker til høyere grad av utholdenhet i krig samtidig som en god beredskap imot krig vil bidra til å redusere samfunnets sårbarhet i fred.

       Stortinget gav ved behandlingen av Innst.S.nr.163 (1992-1993) sin tilslutning til følgende hovedmål for det sivile beredskap:

« Det sivile beredskap skal:

-	redusere sårbarheten innen samfunnets infrastruktur, samt for livs- og krigsviktige næringsvirksomheter

-	redusere skadevirkningene av en krise- eller krigssituasjon og sikre befolkningens liv, helse og velferd

-	bidra til å dekke sivilbefolkningens og Forsvarets behov for viktige varer og tjenester under kriser og krig - utnytte beredskapsressursene effektivt i fredstid. »

       Departementet har i samarbeid med Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) startet opp et omfattende oppfølgingsarbeid etter St.meld. nr. 24 og på enkelte punkter er man kommet langt. Det gjelder f.eks. Justisdepartementets nye funksjon som samordningsdepartement for beredskapssektoren. Det er utgitt veileder for utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser og gjennomført opplæring av fylkesmennenes beredskapsavdelinger. Likeledes foreligger det utkast til veiledere for omleggingsplaner på sentralt og lokalt nivå. Gjennomgang av beredskapslagrene er bl.a. ennå ikke ferdig og det er derfor ikke mulig å presentere noen samlet oversikt over innsparinger og kostnader i denne meldingen. Det er lagt til grunn at de totale bevilgninger til sivilt beredskap i planperioden skal holdes innenfor dagens nivå og at ressursstyrking på ulike områder skal gjennomføres gjennom omdisponeringer innenfor budsjettrammen.

       Det skal foretas en grunnleggende gjennomgang av beredskapslagrene, tilfluktsrom og varslingsordningene med sikte på innsparinger, og det vil bli foretatt en omorganisering av Sivilforsvaret i henhold til St.meld. nr. 24. En økt fredstidsutnyttelse av beredskapsressursene vil også gi samfunnsøkonomiske gevinster på sikt.

       Bevilgningene til sivilt beredskap har de senere år vært i størrelsesorden 350 mill. kroner pr. år.

Komiteens merknader

       Komiteen har merka seg at totalforsvarskonseptet framleis skal leggjast til grunn for beredskapsførebuingane både på sivil og militær side.

       Komiteen har vidare merka seg at det vert lagt stor vekt på å effektivt kunna nytta beredskapsressursane i fredstid.

       Komiteen er samd med departementet om at det er nødvendig å ha eit beredskapsopplegg som kan møta hendingar som kan skje som fylgje av krigshandlingar og som fylgje av ulukker og katastrofar i fred.

       Komiten vil understreka at beredskapsførebuingar som siktar mot kriser og katastrofar i fred vil ha ein positiv verknad på samfunnet si evne til å møta ein krigssituasjon.

       Komiteen har merka seg at etter at St.meld. nr. 24 vart vedteken, er der sett igang ei rekkje endringar i det sivile beredskap sin organisasjon, arbeidsmåtar og verkemidlar som oppfylgjing av St.meld. nr. 24.

       Komiteen har merka seg at dei totale løyvingane til sivilt beredskap i planperioden skal haldast innafor dagens nivå. I hovudtrekk skal endringar i verksemda finansierast ved omdisponeringar. Komiteen vil likevel peika på at det er dei einskilde årsbudsjetta som set dei økonomiske rammer.

       Komiteen har merka seg at det er starta opp ei grunnleggjande gjennomgang av beredskapslagra, tilfluktsrom og varslingsordningar med sikte på innsparingar.

       Komiteen er samd i at auka fredstidsutnytting av beredskapsressursane på sikt vil gje samfunnsøkonomisk gevinst.