Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, viser til at det framgår av meldingen at Husbanken har vært en viktig konjunkturstabiliserende faktor i årene med lav boligbygging. Flertallet viser til at boligmarkedet har endret seg i takt med den økonomiske utviklingen i Norge, med en topp i investeringer i næringsbygg og boliger i perioden 1986-89, etterfulgt av et kraftig fall i aktiviteten helt fram til 1993. Flertallet viser til tall fra departementet som forteller at det i 1992 ble fullført 17.789 boliger her i landet. Husbanken utbetalte dette året lån til 15.666 fullførte boliger. Dvs. at Husbanken dette året hadde en markedsandel på 88 %, og dette er et gjennomgående trekk de årene som boligbyggingen lå svært lavt.

       Flertallet vil understreke at Husbankens virksomhet i de siste årene har vært med på å dempe nedgangen i boligbyggingen. Uten stimulering av boligbygging gjennom Husbanken kunne kapasiteten i byggebransjen i stor grad gått tapt og gjort den positive utviklingen som er registrert i den senere tiden vanskeligere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, mener det er berettiget å stille spørsmålstegn ved hvorvidt Husbanken har fungert som en konjunkturstabiliserende faktor de siste 6-7 årene. Det er grunn til å påpeke at Husbanken gjennom sin subsidierte stimulering av boligmarkedet bidro til å forsterke prisfallet, og gjeldsproblematikken i et boligmarked hvor tilbudet allerede var vesentlig større enn etterspørselen. Disse medlemmer viser for øvrig til meldingen hvor det står følgende:

« Veksten i bustadinvesteringene stoppa opp ved årsskiftet 1987/88 og fall deretter i 1992 til det lågaste nivået sidan 1960. Det var sett i gang 15.600 nye bustader i 1992, noko som var nesten ei halvering frå 1986. »

       Disse medlemmer mener dette underbygger at Husbanken de senere år har vært brukt for å opprettholde aktiviteten i byggebransjen. Disse medlemmer vil understreke at Husbanken skal være et boligpolitisk virkemiddel - ikke et sysselsettingspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen forsterket gjeldskrisen og bidro til det sterke fallet i boligprisene i perioden 1988-92 ved å bruke Husbanken som et motkonjunkturapparat overfor byggebransjen.

       Komiteen viser til at Husbanken, fra å være en bank med strenge regler for håndtering av kunder med betalingsproblemer, etter 1991 har fått et stort register å spille på når det gjelder individuelle tilpasninger. Tiltakene har vært en fordel for kunder med betalingsproblemer og har samtidig redusert de tapene Husbanken ellers ville fått ved rettslige løsninger og tvangsrealisering. For å makte forvaltningen av disse virkemidlene ble administrasjonen vesentlig styrket og komiteen har merket seg at den økte bemanningen i kombinasjon med kompetanseheving i stor grad har styrket de vilkårene banken har for en fleksibel håndtering av saker der lånekunder har betalingsproblemer.

       Komiteen har merket seg at renten i det private kredittmarkedet sank fra 13-14 % ned mot 6-7 % fra årsskiftet 1992-93, mens lånerenten i Husbanken, både på eldre og nyere lån ikke i samme grad ble redusert. Dette førte til at omfanget av ekstraordinære innbetalinger til Husbanken økte sterkt i 1993. Komiteen viser i den forbindelse til sine merknader i B.innst.S.nr.5 (1994-1995).

       I meldingen gir departementet en oversikt over hvordan endringene i reglene for bostøtte de siste to årene har slått ut for mottakerne av bostøtte.

       Komiteen viser til at endringene i reglene for bostøtte, etter departementets vurdering, har vært nødvendige for å styrke bostøttens rolle som et boligpolitisk virkemiddel. Endringene har ført til at de med lave inntekter og høye boutgifter har fått økt bostøtte, mens en rekke grupper har fått redusert bostøtte. Komiteen har også merket seg at endringene i reglene for bostøtte har vært tilpasset reduserte bevilgninger i statsbudsjettet til bostøtte.

       Komiteen viser til at det nye EDB-systemet nå er i drift og at det etter departementets vurdering er et godt verktøy til videre å utvikle og forbedre bostøtteordningen i årene fremover.