Til Stortinget.

       Forannevnte grunnlovsforslag er fremsatt av representanten Carl I Hagen, og tar sikte på å grunnlovfeste en balansering av statens utgifter og inntekter.

       Det heter i begrunnelsen for forslaget at det i dag ikke eksisterer noen ytre rammer for statens bruk av penger, med den følge at politiske partier fristes til å bevilge mer penger enn det staten får av inntekter. Det blir således vist til at staten i 1992 brukte ca 40.000 mill. kroner mer enn det som var statens inntekter for samme år. Det blir videre vist til at en av hensyn til senere generasjoner har endret Grunnloven for å ivareta prinsippene om en bærekraftig utvikling i forhold til naturmiljøet. I den anledning heter det i forslaget at hensynet til senere generasjoner i tilsvarende grad tilsier en bærekraftig statsøkonomi, slik at den nåværende generasjon ikke skal kunne overlate neste generasjon en forgjeldet økonomi.

       Forslaget tar sikte på å innføre en bestemmelse i Grunnloven som tvinger Stortinget til å sørge for balanse mellom inntekter og utgifter i valgperioden. Et underskudd i ett eller flere år i en valgperiode må dekkes inn ved et tilsvarende overskudd i andre år i samme periode. Forslagsstilleren viser til at dette var praksis også i tidligere tider - dette helt frem til 1970-tallet. Det heter i begrunnelsen for forslaget at den senere utvikling har vist at prinsippet om å sette tæring etter næring er forlatt av stortingsflertallet. Da ingen instans vil ha myndighet til å overprøve Stortingets bevilgningsmyndighet, heter det at økonomisk uansvarlighet kun kan stoppes ved en grunnlovsbestemmelse som krever balanse i statsfinansene. Et slikt forslag uttales å være godt avpasset med at statsregnskapet er basert på kontantprinsippet, hvor investeringer ikke aktiviseres, men utgiftsføres når regninger betales.

       Forslagsstilleren viser til at advarslene mot og virkningene av underskudd i statsfinansene forsterkes over hele verden, samtidig som den økonomiske krisen i Sverige åpenbarer disse problemene. Det heter avslutningsvis at Norge vil havne i samme situasjon såfremt vårt nåværende overforbruk fortsetter.

       Ny § 75 a i Grunnloven skal lyde:

       « Summen av Skatter, Afgifter, Told og andre offentlige Byrder efter Paragraf 75, bokstav a som ere paalagde i en Valgperiode, skal balancere med de Statsudgifter efter Paragraf 75 bokstav d som ere bevilgede i den samme Valgperiode. »