Til Stortinget.

       Stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss, Arild Hiim og Anders C Sjaastad har den 16. september d.å. på vegne av Høyre fremmet følgende forslag:

« 1.

       Stortinget ber Regjeringen om å bringe ordningen med fremskutt løslatelse til opphør og om å fremlegge en melding om praktiseringen av fengselslovens regler om løslatelse og gjeninnsettelse.

  2.

       Stortinget ber Regjeringen om snarest mulig å legge frem for Stortinget forslag om tiltak for å stramme inn forskrifter og praksis når det gjelder åpen soning, bl.a. for å hindre at vanekriminelle får anledning til å misbruke ordningen til fortsatt kriminell virksomhet. »

       I begrunnelsen for forslaget heter det bl.a. at forslagsstillerne ønsker å stramme inn praksis når det gjelder løslatelse og adgangen til å bruke åpen soning. Fremskutt løslatelse var et element for å avvikle soningskøene, men ordningen har fått et omfang som går langt utover forutsetningen. Når soningskøen er fjernet bør ordningen med fremskutt løslatelse bringes til opphør.

       Etter dagens regler er det adgang til løslatelse på prøve når 2/3 av straffetiden er sonet. Hvorvidt betingelsene for slik løslatelse etterleves, blir i praksis ikke kontrollert eller håndhevet. Tilsynet med prøveløslatte må forsterkes og praksis innskjerpes slik at alvorlige brudd på betingelsene kan medføre gjeninnsettelse i fengsel. I motsatt fall bør det overveies å innføre som hovedregel at idømt straff skal sones i sin helhet. Stortinget må få anledning til å foreta en grundigere vurdering av fengselslovens regler om løslatelse og gjeninnsettelse, og det foreslås derfor at Regjeringen fremlegger en melding om dette.

       Forslagsstillerne viser videre til at regelverket for åpen soning ble betydelig utvidet sommeren 1993. Denne utvidelsen innebærer en uakseptabel svekkelse av de sikkerhetskrav samfunnet må stille til fengselsvesenet.

       Det understrekes at man ønsker å beholde ordningen med differensierte soningsformer og differensiert behandling av de innsatte, men forutsetningen må være at sikkerheten for samfunnet ikke svekkes.