Kommunalbanken tok i 1992 opp til saman 10.242 mill. kroner i innlån på den innanlandske lånemarknaden. Dette var ein auke på 163 % i forhold til året før, og har samanheng med at Kommunalbanken reduserte rentebindingstida på innlåna for å redusere sin renterisiko. Rentene på dei låna som blei tatt opp varierte frå 9,9 % til 12,89 %. Samla innlån ved utgangen av 1992 var om lag 20.938 mill. kroner. Innlåna fordelte seg på 3.410 mill. kroner i form av sertifikatlån (lån med opptil eitt års løpetid) og 17.528 mill. kroner i form av obligasjonslån og anna langsiktig opplåning.

       I 1993 tok Kommunalbanken opp lån for til saman om lag 22,4 mrd. kroner på den innanlandske lånemarknaden. Dette var ei dobling i høve til året før, noko som må sjåast i samanheng med at rentebindingstida på innlåna er redusert, jf. ovanfor. Renta på dei innanlandske låna veksla frå 5,0 % til 10,8 %. Samla innlån ved utgangen av 1993 var 23.373 mill. kroner. Av dette var 16.217 mill. kroner i form av obligasjonslån og 7.156 mill. kroner i form av sertifikatlån.

       Rekneskapen for 1992 viser eit driftsresultat på 442,2 mill. kroner, som er nær 16 mill. kroner betre enn i 1991.

       Rekneskapen for 1993 viser eit driftsresultat på 237,6 mill. kroner, som er 204,6 mill. kroner lågare enn i 1992. Den kraftige reduksjonen i driftsresultatet har i all hovudsak samanheng med overføringa av 2 mrd. kroner frå Kommunalbanken sitt risikofond til statskassen som blei gjort med virkning frå 1. januar 1993. Overføringa til statskassen blei finansiert med låneopptak i marknaden og dette har gjeve banken høgare kapitalutgifter enn tidlegare år.

       Frå og med rekneskapsåret 1993 skal Kommunalbanken betale utbytte av overskot til staten, jf. Ot.prp. nr. 6 (1993-1994) . I Nasjonalbudsjettet 1994 vart utbytte sett til 100 mill. kroner, men dette vart auka til 170 mill. kroner i samband med Stortinget si handsaming av Revidert nasjonalbudsjett 1994. Kommunalbanken sitt styre har nyleg handsama rekneskapen for 1993 på nytt slik at det vert samsvar mellom Stortinget sitt vedtak og banken si årsmelding og rekneskap for 1993.

       Finansdepartementet viser elles til dei opplysningane som Kommunalbanken har gitt om sine lån i årsmeldingane, jf. vedlegg 1 og 5.

       Komiteen viser til at Kommunalbanken hadde et driftsresultat på 442,2 mill. kroner i 1992. I 1993 var driftsresultatet 237,6 mill. kroner, dvs. 204,6 mill. kroner lavere enn i 1992. Komiteen vil peke på at dette blant annet har sammenheng med at Stortinget vedtok å overføre 2 mrd. kroner fra Kommunalbankens risikofond til statskassen. Midlene ble benyttet til egenkapitaldivisjonen i Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond, jf. Innst.O.nr.24 (1992-1993). Kommunalbanken finansierte dette med låneopptak i markedet.

       Komiteen viser til at det i Ot.prp. nr. 7 (1992-1993) ble anslått at overføring av 2 mrd. kroner av Kommunalbankens egenkapital til statskassen isolert ville kunne svekke driftsresultatet med omlag 220 mill. kroner. Reduksjonen i driftsresultat fra 1992 til 1993 på 204,6 mill. kroner tyder på at Kommunalbanken har latt bortfallet av inntekter fra egenkapitalen slå ut i et lavere driftsresultat, slik at kundenes rentebetingelser ikke ble påvirket av overføringen av egenkapital til statskassen.

       Komiteen viser også til at Kommunalbanken fra og med regnskapsåret 1993 må betale utbytte av overskuddet til staten, jf. Ot.prp. nr. 6 (1993-1994) og Innst.O.nr.1 (1993-1994). Av regnskapsresultatet på 237,6 mill. kroner i 1993 tok staten ut 170 mill. kroner i utbytte, tilsvarende 71,5 % av resultatet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til Innst.O.nr.1 (1993-1994) hvor komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre uttaler:

« I en situasjon med betydelige underskudd på statsbudsjettet, er det etter flertallets oppfatning lite hensiktsmessig forvaltning av statens kapital i Kommunalbanken å ikke kreve utbyttebetaling. Kommunalbankens innlån med statsgaranti vil fortsatt sikre banken innlånsrente på linje med staten selv. Spørsmålet om utbyttebetaling vil etter flertallets oppfatning således ikke svekke bankens evne til å gi kommunene lån til gunstig rente. »

       Flertallet viser til at en stor del av overskuddet for 1993 forblir i Kommunalbanken også etter utbyttebetaling til staten. Bankens utlånsvilkår og konkurransekraft tyder ikke på at utbyttepolitikken har påvirket bankens funksjon i negativ retning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til følgende merknad i B.innst.S.nr.6 (1994-1995):

« Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader fra disse partier i Innst.O.nr.1 (1993-1994) der en gikk mot den lovendring som ga adgang for staten til å kreve utbytteutbetaling på bakgrunn av Kommunalbankens regnskapsresultat.

Disse medlemmer mener at overskuddet i Kommunalbanken skal komme kommuner og fylkeskommuner til gode i form av rimeligere lånevilkår. Dersom overskuddet er større enn det som skal til for å sikre egenkapitalen og forsvarlige framtidige reserver, bør lånevilkårene gjøres gunstigere overfor bankens kunder.

Disse medlemmer vil peke på at Kommunalbankens rolle som statsbank er å yte rimeligst mulig lån til nødvendige investeringer i kommuner og fylkeskommuner. Det vil derfor være ulogisk å trekke inn overskudd fra Kommunalbanken dersom dette fører til dyrere lånevilkår overfor kommunene. Dette gir svekkede rammevilkår som igjen vil kunne utløse bevilgninger gjennom inntektssystemet.

Disse medlemmer vil også vise til at statens utbyttepolitikk svekker Kommunalbankens interesse for god drift. »