6.1 Sammendrag

6.1.1 Innledning

       Det foreslåtte regelverket for globale ikke-preferensielle opprinnelsesregler fremstår som en egen avtale inngått som en del av GATT 1994-avtalen, det vises for øvrig til St.prp. nr. 65 (1993-1994) kap. 5.2.10. Avtalen om opprinnelsesregler er presentert som et rammeverk, som er forutsatt å skulle videreutvikles av en egen ekspertgruppe i regi av Det internasjonale Tollsamarbeidsrådet i Brussel (CCC) ved Den tekniske komité. Det skal også etableres en egen opprinnelseskomité under selve GATT 1994-avtalen.

       GATT-avtalepartene har også avgitt en felleserklæring vedrørende preferanseopprinnelsesregler. Blant annet er det enighet om snarest mulig å notifisere preferanseopprinnelsesregler, og de avtaler disse gjelder for, til WTO-sekretariatet. Dette vil for Norges vedkommende eksempelvis gjelde Norges frihandelsavtaler med de baltiske land og Færøyene samt « våre » EFTA frihandelsavtaler med henholdsvis Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Romania, Bulgaria, Israel og Tyrkia.

       Det skal nedsettes en egen opprinnelseskomité som skal bestå av representanter fra hvert medlemsland. WTO-sekretariatet skal fungere som komiteens sekretariat. Den tekniske komité skal forestå det tekniske arbeidet med harmoniseringen av opprinnelsesreglene.

6.1.2 Nasjonal oppfølging av det videre arbeid

       Norge har hittil ikke hatt noe enhetlig regelverk for bestemmelse av varers ikke-preferensielle opprinnelse.

       Finansdepartementet ser det som en stor fordel at regelverket nå blir harmonisert innenfor alle områder av toll- og handelsforvaltningen, herunder for offentlige innkjøp.

       Den europeiske union (EU) har arbeidet med disse spørsmål i en lengre periode. I det integrerte EF-EFTA (EØS)-samarbeidet er det enighet om en viss uformell informasjonsutveksling om arbeidet. EU vil implementere det nye regelverket gjennom endringer av sin tollkodeks. Norge vil delta i arbeidet med utgangspunkt i de forslag som blir presentert i EFTA-EØS-fora. Norske myndigheter vil i samråd med berørte næringslivsinteresser vurdere forslagene innenfor den enkelte varegruppe.

       På tilsvarende måte som i EU tas det sikte på en tollmessig forvaltning av de ikke-preferensielle opprinnelsesregler. De nye ikke-preferensielle regler vil bygge på de samme prinsipper som opprinnelsesreglene i frihandelsavtalene. Kravene til å oppnå opprinnelse vil imidlertid ikke bli like strenge.

6.1.3 Nasjonale opprinnelsesvedtak

       De nye GATT 1994-opprinnelsesreglene forutsetter at den kompetente myndighet på anmodning gir et bindende « vedtak » på varens (ikke-preferensielle) opprinnelse. Det er forutsatt at vedtak skal kunne gis innen 150 dager. Vedtakene er i prinsippet gyldige for tre år, med mindre de endres som følge av klagebehandlingsvedtak eller rettsavgjørelse. Alle slike « bindende vedtak om opprinnelse » skal gjøres offentlig tilgjengelige - dog unntatt fortrolige opplysninger. Det vil måtte vurderes nærmere hvordan slike vedtak skal kunngjøres. Dette systemet er forutsatt å tre i kraft så snart som mulig. Det tas sikte på å utarbeide en forskrift med blant annet kontrollhjemler og med søknadsskjemaer. Systemet forutsettes å kunne administreres som tollvesenets ordning for « bindende tarifferingsvedtak ». Beslutningsgrunnlaget vil imidlertid bli noe annerledes. Finansdepartementet vil være klageorgan etter forvaltningsloven.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at det foreslåtte regelverket for globale ikke-preferensielle opprinnelsesregler er en del av GATT 94-avtalen. Formålet er å få felles internasjonale regler som er klare og forutsigbare, samt å sikre at det ikke er store ulikheter når det gjelder nasjonale opprinnelsesregler for aktørene innen internasjonal handel. Flertallet slutter seg til dette.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at dette medlem har stemt mot ratifikasjon av GATT-avtalens Uruguay-runde, og ellers til egen merknad over.