3.1 Sammendrag

       Det vises til St.prp. nr. 65 (1993-1994) for en gjennomgang av mer generelle økonomiske virkninger av GATT/WTO-avtalen jf. kap. 7.

3.1.1 Provenyvirkning av GATT/WTO-avtalen

       Tollinntektene var i henhold til statsregnskapet 1.681 mill. kroner i 1993.

       Forutsatt iverksettelse av GATT/WTO-avtalen fra 1. januar 1995, kan det grovt anslås at tollinntektene fra import av industrivarer vil bli redusert med om lag 100 mill. kroner i 1995 som følge av Uruguay-runden.

       Tollsatsene for landbruksvarer er i dag gjennomgående lave, og har kun beskjeden betydning for importvernet for landbruksprodukter. Dagens tollsatser på landbruksvarer gir beregnede tollinntekter på ca 157 mill. kroner. Omleggingen til et tollbasert importvern for landbruksvarene vil øke tollsatsene betydelig. Inntekter fra toll på landbruksvarer vil, som alle andre tollinntekter i sin helhet, tilfalle statskassen og bli presentert i Finansdepartementets årlige budsjettproposisjon. Regjeringen vil komme nærmere tilbake med mer konkrete og detaljerte anslag på inntekts- og utgiftssiden ved fremleggelse av salderingsproposisjonen for 1995.

       Inntektene fra et tollbasert importvern for landbruksvarer i 1995 kan dels anslås utfra hva som oppkreves i prisutjevningsavgifter på kjøtt, egg og poteter og gjennom RÅK-avgifter. (RÅK-ordningen: Ordningen med råvarepriskompensasjon for bearbeidede landbruksvarer.) Inntektene for 1995 fra RÅK-ordningen kan, med endringer i systemet som skissert ovenfor, anslås til 250 mill. kroner. For kjøtt, egg og poteter er inntektene fra prisutjevningsavgift ved kvoteregulert import anslått til ca 43 mill. kroner for 1994. Omgjort i tollinntekter og basert på samme handelsvolum som i 1994 kan dette samlet representere et anslag for 1995 på 293 mill. kroner.

       Det forutsettes etablert en kvote som sikrer minimum markedsadgang for smør til det norske markedet. Forutsatt full utnyttelse av kvoten og at tollsats settes til 32 % av bundet tollsats for smør, vil tollinntektene kunne være i størrelsesorden 4 mill. kroner i 1995, og siden øke når kvoten øker fra 3 til 5 % av norsk forbruk.

       For matkorn og kraftfôr vil det bli betydelige tollinntekter. Forutsatt suppleringsimport som i 1993 vil tollinntektene fra import av disse vareslagene bli om lag 800 mill. kroner for 1995.

       Også for en del varer som det i dag er import av, og som ikke er underlagt ulike former for importavgifter, vil en overgang til tollbasert vern medføre behov for tollsatser som er lavere enn dem som er bundet i GATT.

       Det er flere forhold som vanskeliggjør en konkret tallfesting av tollinntekter på landbruksvarer for 1995. På et usikkert grunnlag vil Finansdepartementet anslå inntektene til om lag 1.100 mill. kroner.

3.1.2 Økonomiske virkninger av GATT/WTO-avtalens tolløsninger

3.1.2.1 Samhandel med andre land

       I underkant av 80 % av Norges totale vareeksport gikk til EU/ETFA-området, og nær 70 % av vår vareimport kom fra EU/EFTA i 1993. Viktigste handelspartnere utenfor EU/EFTA-området er USA og Japan. 10 % av vareimporten hadde opprinnelse i utviklingsland.

       GATT/WTO-avtalen vil, særlig på lengre sikt, bidra til økt internasjonal handel og økt økonomisk aktivitet og sysselsetting. Dette vil isolert sett medføre en etterspørselsøkning hos våre handelspartnere og på hjemmemarkedet. Det vises til en nærmere omtale i kap. 7 i St.prp. nr. 65 (1993-1994).

3.1.2.2 Landbruk og landbruksbasert industri

       Konsekvensene av omlegging til et tollbasert importvern for landbruksvarer vil avhenge av hvordan avtalen implementeres fra norsk side. GATT/WTO-avtalens tollsatser er maksimumssatser, og det vil være behov for lavere tollsatser på en del varer for at matvareprisene ikke skal stige som følge av avtalen. Avtalen forutsetter videre forhandlinger om fem år med sikte på større åpning av markedene. GATT/WTO-avtalens bestemmelser om kvoter for minimum markedsadgang vil legge bindinger på en viss årlig import for en del jordbruksvarer.

3.1.2.3 Fiskevarer

       Det er forventet at tollreduksjonene som følge av GATT/WTO-avtalen vil få positiv virkning for fiskeeksporten til land utenfor Europa. For norske fiskeeksportører kan forbedringen av GATTs antidumpingregelverk også bli viktig.

       Norsk eksport av fisk til EU/EFTA-området vil i liten grad få lavere tollsatser som følge av GATT/WTO-avtalen. I den grad det fortsatt kan bli aktuelt med antidumpingtiltak fra EU overfor norsk fiskeeksport, vil imidlertid GATT/WTO-avtalen kunne styrke Norges stilling i slike saker.

3.1.2.4 Industrivarer

       For norsk næringsliv vil avtalens tolløsninger med økt bindingsgrad og økt forutsigbarhet med hensyn til rammebetingelser, føre til bedrede muligheter for eksport til land utenfor Europa. Ettersom EØS-avtalen sikrer norske bedrifter tollfrihet for industriprodukter innen EØS-området, vil GATT/WTO-avtalen ikke gi bedre markedsadgang for Norge i dette området.

       Norges eksport til land utenfor EU/EFTA-området består i stor utstrekning av råvarer og varer med lav bearbeidingsgrad, som råolje og metaller og blir jevnt over belastet med lavere tollsatser enn mer bearbeidede varer.

       GATT/WTO-avtalen vil føre til at norske bedrifter får økt konkurranse på det norske markedet. Norske tollsatser på industrivarer er imidlertid med enkelte unntak lave også i dag. Videre er det full tollfrihet for industrivarer fra EU/EFTA-området. For mange av de importerte varetypene vil det heller ikke være aktuelt å ha norsk produksjon. GATT/WTO-avtalen vil derfor ventelig få moderat virkning for importkonkurransen.

       Tekstil- og konfeksjonsindustrien vil kunne bli berørt av den norske tollnedtrappingen på tekovarer som følge av GATT/WTO-avtalen. Tollnedtrappingen vil imidlertid kunne skje over en tiårs periode, mao. langsommere enn for øvrige produkter. Denne sektoren er allerede utsatt for sterk importkonkurranse, bl.a. ved eksisterende tollfrihet for slike produkter innen EU/EFTA-området. Mulighetene for eksport av tekovarer til markeder utenfor Europa vil øke som følge av GATT/WTO-avtalen.

       Også enkelte andre produktgrupper vil få vesentlig lavere tollsatser enn i dag. Dette gjelder særlig diverse plastprodukter, vaskemidler, vesker og ryggsekker, porselen og enkelte kjemiske produkter. Produsenter av slike varer vil derfor møte sterkere konkurranse fra utenlandske produsenter på det norske markedet, noe som vil komme norske forbrukere til gode.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at tollinntektene, i henhold til statsregnskapet, var 1.681 mill. kroner i 1993. Komiteen har merket seg at tollinntektene fra import av industrivarer vil bli redusert med omlag 100 mill. kroner mens tollinntektene fra import av landbruksvarer ventes å øke kraftig i 1995, forutsatt at GATT/WTO-avtalen iverksettes fra 1. januar 1995.

       Komiteen viser for øvrig til tidligere merknader i innstillingen og til Innst.S.nr.43 (1994-1995).

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at dette medlem har stemt mot ratifikasjon av GATT-avtalens Uruguay-runde, og ellers til egen merknad over.