Vedlegg: Brev fra Fiskeridepartementet datert 7. desember 1994 til samferdselskomiteen.
Vi viser til komiteens spørsmål i brev av 6. desember 1994.
1. Under forutsetning av at Stortinget behandler meldingene slik at forskrifter kan fastsettes før jul, tas det sikte på at regelverket kan settes i kraft fra 1. mai 1995.
Så snart forskriftene er fastsatt og regelverket dermed er klart, vil Kystverket starte arbeidet med å etablere bl.a. de ordninger og rutiner som er nødvendig for å behandle søknader om farledsbevis. En lang rekke fartøyer med sine navigatører, f.eks. de som har dispensasjon fra losplikten i Grenlandsområdet, vil kunne få farledsbevis umiddelbart siden den vurderingen som der er gjort for å gi slik dispensasjon, svarer til de vurderinger som må gjøres for utstedelse av farledsbevis. Likeledes vil navigatørene på en del ferger som går i faste ruter og som har fått dispensasjon fra de militære lospliktreglene, f.eks. danskebåtene, få farledsbevis uten videre. Forøvrig vil alt personell, prøvekommisjoner, krav til søknader og dokumentasjon, krav til søkere og deres fartøyer være klart til 1. mai 1995. Søkere vil kunne sende inn sine søknader fra denne dato. Kystdirektoratet regner med at innen seks til sju måneder etter dette vil de aktuelle farledsbevis være utstedt.
I tidsrommet fram til 1. mai 1995 vil det någjeldende systemet, bl.a. med forbudte sjøområder, fortsatt være i bruk. Fra 1. mai og seks, sju måneder framover vil det måtte gjelde overgangsordninger, bl.a. der en gir dispensasjoner til navigatører som har søkt om farledsbevis og det er grunn til å anta at de kan få det.
2. Dersom det det bare stilles krav om norsk eller skandinavisk for å få farledsbevis, kan det tenkes at en del skipsførere og navigatører av utenlandsk opprinnelse faller utenfor ordningen, selv om de går i trafikk til og fra Norge. I dag er slike fartøyer, med mindre de er registrert i NOR-registeret, pålagt å bruke los i forbudte sjøområder.
3. Det forslaget som er lagt fram, krever at navigatøren skal ha skipsførersertifikat for å få farledsbevis. Styrmenn uten skipsførersertifikat faller utenom. Det er derimot ikke krav om at føreren på skipet må ha farledsbevis for at andre navigatører på skipet skal kunne bruke sine farledsbevis.
4. Kravet om farledsbevis retter seg utelukkende mot utenriks trafikk. Fartøyer som bare går langs norskekysten og ikke fører farlig og/eller forurensende last, vil ikke bli berørt av ordningen. Også kysttankflåten bør kunne få farledsbevis, men på noe strengere vilkår. Vi er ikke i detalj kjent med Nor-Cargos rutenett, men i den utstrekning selskapet har ruter til utlandet, vil det kreves farledsbevis av navigatør for seilingene innenfor grunnlinjen i Norge. Vi har ingen grunn til å tro at navigatører eller skip ikke skulle fylle de kravene som stilles. Departementet tar sikte på at farledsbevis skal utstedes for de farvann fartøyene ferdes i og trenger farledsbevis for. Utstrekningen av det enkelte farledsbevis vil derfor variere avhengig av trafikkmønsteret for det enkelte fartøy og kvalifikasjonene til den enkelte navigatør. I noen tilfeller kan likevel farvannet være slik at det ikke gis farledsbevis for fartøyer over en viss størrelse.