Angående fiskernes sosiale ordninger

       Sunnmøre Kystfiskarlag viser til Deres brev av 12.10.94 til Kystfiskerlaget. Sunnmøre Kystfiskarlag har fått oppgaven som videre saksbehandler i denne saken.

       Sunnmøre Kystfiskarlag vil gjøre Kontroll- og Konstitusjonskomiteen oppmerksom på at den dokumentasjon som ligger til grunn for Kystfiskarlagets engasjement i saken er samlet gjennom mer enn 10 års intensivt engasjement fra forskjellig hold. På grunn av den utrolig korte fristen, sakens omfang og det faktum at Sunnmøre Kystfiskarlag ikke har den utredningskapasitet som kreves for å gjennomføre denne enorme oppgaven på noen få dager, kan vi ikke gjøre annet enn å presentere saken for komiteen slik den etterhvert har avtegnet seg gjennom det langvarige og møysommelige arbeide det har vært å arbeide det har vært å avdekke sakens fakta. Når det gjelder forhistorien til dette sakskomplekset vises det til boken « Fragler - finst dei? » av Marie Lovise Widnes. Som kjent har Stortinget også tidligere satt ned granskingsutvalg etter avsløringer i bokform.

       Fiskerne er i skatte- og avgiftsmessig sammenheng regnet som selvstendige næringsdrivende. Deres rettigheter i våre felles sosiale ordninger har sin basis i dette. Men for at fiskerne skal bli likestilt med andre i Norge har man tegnet kollektive tilleggsforsikringer som sikrer blant annet sykepenger (100 % de første 14 dager, deretter 35 %), yrkesskade og så videre. For oversikt, se Vedlegg I: « Fiskernes sosiale ordninger ». Disse forskjellige tilleggstrygdene blir i dag finansiert ved trekk av produktavgift og omsetningsavgift. Det gjøres oppmerksom på at utførselsavgiften er avsluttet.

       All omsetning av fisk fra norske fartøyer skal gå gjennom - eller med godkjenning fra et norsk salgslag. Dette for å sikre innbetaling av de forskjellige sosiale avgiftene. Når det gjelder hvordan produkt- og omsetningsavgift skal trekkes vises til den nye avregningen som Råfisklaget presenterte i Fiskeribladet 4.10.94 (Vedlegg II). Her går det klart frem at det er en entydig sammenheng mellom førstehåndsverdien (GRUNNLAG), omsetningsavgiften (PENSJONSTREKK) og produktavgift. Med utgangspunkt i førstehåndsverdien skulle det da være enkelt å kontrollere om innbetalinger av disse avgiftene er korrekte.

       Hvis vi eksempelvis ser til Riksrevisjonens Dok.nr.1:03 (1993-1994) side 30 (Vedlegg III) finner vi en oversikt som angår omsetningsavgiften som er med på å finansiere fiskernes pensjonsordning. Her er det helt utrolig mye feil å finne. Disse kan kort oppsummeres:

-	Oppgitt førstehåndsverdi stemmer ikke med Fiskeridirektoratets tall (Se Vedlegg IV).

-	Der skal ikke foregå noen omsetning utenom salgslagene

-	Tang og tare blir ikke omsatt gjennom salgslag (Se Vedlegg IV).

-	Det er ikke tillatt for merkeregistrerte fartøyer å fiske laks eller ørret

-	Det skal svares avgifter for statstilskudd på lik linje med andre inntekter.

       Vi ser dermed at beregningsgrunnlaget for omsetningsavgiften feilaktig er redusert med over 5 milliarder i perioden 82-90, noe som tilsvarer 12,6 mill. i manglende innbetaling. Tilsvarende feil finnes i regnskapene for produktavgiften (Dok.nr.1:03 side 28).

       Nå har det seg slik at ingen reder får godkjent sine regnskaper uten at disse avgiftene er trukket inn. Derfor kan man med rimelig sikkerhet anta at den omsetning som finnes i de regnskaper som er godkjente har vært gjenstand for avgiftstrekk etter loven. Videre kan man også gå ut ifra at den manglende innbetaling av avgifter skyldes « omsetning utenom salgslagene » - det vil si svart omsetning. Og er det ikke trukket produkt- og omsetningsavgift er det heller ikke trukket skatt. Men siden skatten blir beregnet og kontrollert med utgangspunkt i regnskaper sier det seg selv at det som er holdt utenom regnskapene ikke direkte kan kontrolleres med tanke på innbetaling av skatt. Et misforhold mellom førstehåndsomsetningen og innbetaling av avgifter vil dermed være den eneste indikasjon man vil få på betydelige skatteunndragelser.

       Ved leveranser i utlandet blir informasjons- og kapitalstrømmen som skissert i figuren på neste side. Det blir sendt melding til Fiskeridirektoratet som går på fartøy, kvanta og pris. Vi ser her at når salgslagene ikke sender ut krav om innbetaling til fiskerne så vil kapitalstrømmen stoppe hos fiskerne. Man må være klar over at det er fiskerne som eier salgslagene og vi har flere personer som er både redere, fiskere og sitter i toppledelsen i salgslagene. De er dermed medansvarlig for å kreve seg selv for skatter og avgifter. Videre er der etter det vi kjenner til ingen annen kontroll på at dette skjer enn en statsautorisert revisor.

(Figur utelatt.)

(Figuren viser flyt av informasjon og kapital mellom FiDir Bergen, Norske Fiskere, Salgslag, Norske kommuner og den Norske stat ved Levering utland, Database kvotekontroll og innkreving av skatter og avgifter.)

Denne informasjon om leverte fangster ble iverksatt for å forhindre at der skulle forekomme fangster som var « omsatt utenom salgslag ». FiDir sine tall skulle kunne avstemmes med avgifter registrert i RTV.

       Når det gjelder skatter har man som tidligere nevnt ikke annen kontroll enn den som blir foretatt på den enkelte reders regnskaper. Blir bilagene holdt tilbake i salgslagene kan ikke disse finnes andre steder enn i salgslagene og Fiskeridirektoratet. Det blir dermed meget vanskelig å kartlegge om skatteunndragelser virkelig har funnet sted når man ikke kjenner disse sammenhengene. Heller ikke alle leveranser i utlandet kommer inn under dette kontrollsystemet. Etter det vi kjenner til gjelder dette stort sett bare leveranser i Danmark, Nederland og Skottland. Tolletaten kunne i den såkalte « Danmarksaken » slå fast at 75 % av de kontrollerte leveringer i Danmark ikke var registrert i salgslagene. Da var denne etaten ikke kjent med ovennevnte systematiske registreringer i FiDir.

       Nå er det ikke Sunnmøre Kystfiskarlag sin oppgave å drive etterforskning når det er skjellig grunn til mistanke om at det har foregått straffbare forhold i stort omfang. Det vi kan gjøre er å påpeke forhold som må undersøkes nærmere. Og på grunn av den korte uttalefristen vi fikk kan vi heller ikke gå i detaljer angående de mange feilopplysninger som finnes i Riksrevisjonens Dok.nr.1:03. Med noe bedre tid kunne Sunnmøre Kystfiskarlag levert ugjendrivelig bevis for de opplysninger som Arne Kremmervik, Marie Lovise Widnes og Reidar Johansen har gitt og som Riksrevisjonen « tilbakeviser » (Jf. Dok.nr.1:03 side 33 og 34). Sunnmøre Kystfiskarlag vil i denne sammenheng også vise til den omfattende dokumentasjon som komiteen fikk overlevert fra Kystfiskarlaget i møte den 13.05.93, en dokumentasjon man har grunn til å tro ikke ble grundig nok gjennomgått før komiteens sluttbehandling dagen etter.

       Men på grunn av den korte fristen står nå kontroll- og konstitusjonskomiteen i fare for å gjøre den feil så mange andre har gjort i denne saken: nemlig å ta sin avgjørelse på unøyaktig og feilaktig grunnlag. Her skulle det være tilstrekkelig å vise til det hastverksarbeid i 1984 som resulterte i at Stortinget måtte trekke tilbake omfattende forandringer i fiskernes sosiale ordninger i 1987. Også den gang fikk Stortinget tilstrekkelig dokumentasjon før komiteens sluttbehandling av Ot.prp. nr. 7 (1983-1984). For detaljer: Se « Fragler - finst dei? » av Marie Lovise Widnes.