I henhold til lov av 24. juni 1994 nr. 42 (folkeavstemningsloven) ble det 27. og 28. november 1994 holdt folkeavstemning over spørsmålet om Norge bør bli medlem av Den europeiske union.

       Lovens § 2 bestemmer at ved forberedelsen og gjennomføringen av folkeavstemningen skal bestemmelsene om stortingsvalg i valgloven av 1. mars 1985 nr. 3 gjelde så langt de passer, og med de unntak som følger av folkeavstemningsloven.

       Stortinget er det øverste kontrollorgan for folkeavstemningen. For det første er det bestemt i folkeavstemningsloven § 11 første og annet ledd at Stortinget skal behandle klager over folkeavstemningen. Valgstyrets kjennelser om stemmerett og om adgangen til å avgi stemme kan påklages av den som kjennelsen går imot og alle som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klager over forberedelsen og gjennomføringen av folkeavstemningen kan fremsettes av enhver som er stemmeberettiget i vedkommende fylke. Klager må være skriftlige og må komme inn til Stortingets kontor innen kl. 15 den åttende dagen etter avstemningsdagen (§ 11 tredje ledd), det vil si tirsdag 6. desember 1994.

       For det andre heter det i lovens § 11 fjerde ledd: « Stortingets adgang til å sette utfallet av avstemningen til side er ikke avhengig av at det er inngitt klage. » Dette innebærer at Stortinget også på eget initiativ kan kontrollere gjennomføringen av folkeavstemningen.

       § 12 i folkeavstemningsloven bestemmer hvilke feil ved folkeavstemningen som kan føre til at Stortinget kan sette utfallet av avstemningen til side, og hva som skal til for at dette kan skje. Utfallet kan ikke settes til side med mindre det finnes antakelig at feilen har hatt innflytelse på landsresultatet av folkeavstemningen (§ 12 annet ledd). Kan virkningen av feil rettes ved ny opptelling av avgitte stemmer eller ved ny sammenlegging av stemmer, skal dette gjøres enten av Stortinget eller av departementet eller ved at det pålegges nytt oppgjør (fjerde ledd). Når Stortinget setter utfallet av avstemningen helt eller delvis til side, kan det påby ny avstemning i en eller flere kommuner dersom feilen ikke lar seg rette på noen av de måtene som er nevnt foran i loven (femte ledd).

       I tillegg til klager og « bemerkninger », skal følgende materiell ifølge loven sendes uoppfordret til Stortinget etter folkeavstemningen: De kommunale valgstyrene skal sende avskrift av sin møtebok, fylkesvalgstyrene skal sende kopi av sin møtebok, og departementet skal sende avskrift av beregningen av utfallet av avstemningen for hele landet. Dessuten kan Stortinget innhente materiell det finner grunn til å kontrollere.