1. Innledning

   I henhold til lov av 24. juni 1994 nr. 42 (folkeavstemningsloven) ble det 27. og 28. november 1994 holdt folkeavstemning over spørsmålet om Norge bør bli medlem av Den europeiske union.

       Lovens § 2 bestemmer at ved forberedelsen og gjennomføringen av folkeavstemningen skal bestemmelsene om stortingsvalg i valgloven av 1. mars 1985 nr. 3 gjelde så langt de passer, og med de unntak som følger av folkeavstemningsloven.

       Stortinget er det øverste kontrollorgan for folkeavstemningen. For det første er det bestemt i folkeavstemningsloven § 11 første og annet ledd at Stortinget skal behandle klager over folkeavstemningen. Valgstyrets kjennelser om stemmerett og om adgangen til å avgi stemme kan påklages av den som kjennelsen går imot og alle som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klager over forberedelsen og gjennomføringen av folkeavstemningen kan fremsettes av enhver som er stemmeberettiget i vedkommende fylke. Klager må være skriftlige og må komme inn til Stortingets kontor innen kl. 15 den åttende dagen etter avstemningsdagen (§ 11 tredje ledd), det vil si tirsdag 6. desember 1994.

       For det andre heter det i lovens § 11 fjerde ledd: « Stortingets adgang til å sette utfallet av avstemningen til side er ikke avhengig av at det er inngitt klage. » Dette innebærer at Stortinget også på eget initiativ kan kontrollere gjennomføringen av folkeavstemningen.

       § 12 i folkeavstemningsloven bestemmer hvilke feil ved folkeavstemningen som kan føre til at Stortinget kan sette utfallet av avstemningen til side, og hva som skal til for at dette kan skje. Utfallet kan ikke settes til side med mindre det finnes antakelig at feilen har hatt innflytelse på landsresultatet av folkeavstemningen (§ 12 annet ledd). Kan virkningen av feil rettes ved ny opptelling av avgitte stemmer eller ved ny sammenlegging av stemmer, skal dette gjøres enten av Stortinget eller av departementet eller ved at det pålegges nytt oppgjør (fjerde ledd). Når Stortinget setter utfallet av avstemningen helt eller delvis til side, kan det påby ny avstemning i en eller flere kommuner dersom feilen ikke lar seg rette på noen av de måtene som er nevnt foran i loven (femte ledd).

       I tillegg til klager og « bemerkninger », skal følgende materiell ifølge loven sendes uoppfordret til Stortinget etter folkeavstemningen: De kommunale valgstyrene skal sende avskrift av sin møtebok, fylkesvalgstyrene skal sende kopi av sin møtebok, og departementet skal sende avskrift av beregningen av utfallet av avstemningen for hele landet. Dessuten kan Stortinget innhente materiell det finner grunn til å kontrollere.

2. Utfallet av folkeavstemningen

    I henhold til den beregning av utfallet av folkeavstemningen for hele landet som Kommunal- og arbeidsdepartementet har sendt Stortinget 2. desember 1994, ble resultatet 1.389.975 godkjente ja-stemmer og 1.516.769 godkjente nei-stemmer. Forskjellen mellom antall ja-stemmer og nei-stemmer er dermed 126.794. I vedlegg til innstillingen er resultatet spesifisert på kommuner og fylker.

3. Klager

   Følgende klager over folkeavstemningen er innkommet til Stortinget innen fristen:

1. Klage fra B.S, Gøteborg, Sverige.

       I telefax 21. november 1994 til Stortinget har B.S anført:

       Klagen har vært forelagt Kommunal- og arbeidsdepartementet, som i brev av 1. desember 1994 har uttalt følgende:

Komiteens merknader

       Komiteen viser til folkeavstemningslovens § 5 fjerde ledd, hvoretter stemmeberettigede som er bosatt utenfor riket og som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket etter 28. november 1984, skal manntallsføres i den kommunen de sist var folkeregisterført som bosatt, forutsatt at søknad om slik innføring er kommet til valgstyret senest 1. oktober 1994 kl. 15. Søknaden må inneholde forsikring om at søkeren fortsatt er norsk statsborger. De som ble manntallsført etter søknad i forbindelse med stortingsvalget 1993, skal likevel innføres automatisk i manntallet til folkeavstemningen.

       Komiteen viser til opplysningene fra Kommunal- og arbeidsdepartementet om den informasjon om folkeavstemningen som er satt i verk overfor norske borgere bosatt i utlandet. Komiteen har ikke noe å bemerke til måten det er informert på. Komiteen er enig med departementet i at informasjonen må gis i form av generelle tiltak, og at det ikke vil være mulig å nå den enkelte nordmann gjennom personlig henvendelse.

       Klageren har etter det opplyste vært bosatt i utlandet i mer enn 10 år før folkeavstemningen, og han søkte ikke innen fristen om innføring i norsk manntall ved folkeavstemningen. Derfor kunne han ikke bli ført inn i manntallet. Klagen kan ikke føre til noe.

       Komiteen viser for øvrig til generelle merknader under IV. 1 nedenfor.

2. Klage fra T.H.C, Oslo.

       T.H.C har i brev 28. november 1994 til Stortinget påklaget kjennelse av Oslo valgstyre 15. s.m. I brevet til Stortinget har hun skrevet:

       Klagerens flyttemelding er datert 6. oktober 1994.

       Oslo folkeregister skrev 19. oktober 1994 til klageren:

       Hovedregelen i § 2 nr. 1 i forskriftene om folkeregistrering, som gjelder når ikke annet følger av bestemmelsene i kapitlet, er at personer regnes som bosatt der de regelmessig tar sin døgnhvile, dvs. nattesøvn eller tilsvarende hvile.

       § 2 nr. 3 i forskriftene lyder slik:

       T.H.C klaget 21. oktober 1994 til valgstyret over at hun ikke var innført i manntallet. Valgstyret vedtok 15. november 1994 å avvise klagen over manntallets innhold « fordi påstått gjeninnvandring ikke er registrert i Oslo folkeregister ».

       Klagen har vært forelagt til uttalelse for Kommunal- og arbeidsdepartementet, som i brev 2. desember 1994 har uttalt:

Komiteens merknader

       Komiteen viser til folkeavstemningslovens § 5 annet ledd, som bestemmer at manntallet utarbeides på grunnlag av folkeregisteret i kommunen. Av dette følger at folkeregistreringsmyndighetenes avgjørelser på grunnlag av loven og forskriftene om folkeregistrering om i hvilken kommune en person skal regnes som bosatt, blir avgjørende for hvilken kommune vedkommende skal manntallsføres i. Det samme gjelder avgjørelser om hvorvidt en person skal regnes som bosatt i en norsk kommune eller i utlandet. Valgmyndighetene kan ikke treffe avgjørelser vedrørende manntallsføring som er i strid med folkeregisterets opplysninger.

       I det foreliggende tilfellet hadde Oslo folkeregister ikke registrert klageren som bosatt i Oslo da manntallet ble fastsatt. Derfor tok valgstyret en korrekt avgjørelse da det bestemte at klageren ikke skulle manntallsføres i Oslo. Klagen kan derfor ikke føre til noe.

       Komiteen viser for ordens skyld til at Oslo folkeregister ikke traff en endelig avgjørelse ved sitt brev 19. oktober 1994 til klageren. For øvrig viser komiteen til muligheten for å påklage folkeregistrenes avgjørelser til Sentralkontoret for folkeregistrering.

3. Klage fra P.L.E, Boston, USA.

       P.L.E har i brev 24. november 1994 skrevet til Stortinget:

Komiteens merknader

       Komiteen bemerker at den omtalte fristen for søknad om opptak i manntallet var 1. oktober 1994, se § 5 fjerde ledd i folkeavstemningsloven. Komiteen viser til sine merknader til klage nr. 1 ovenfor, som gjelder et lignende tilfelle. Heller ikke denne klageren søkte innen fristen om innføring i manntallet. Klagen kan derfor ikke føre til noe.

       Komiteen viser for øvrig til generelle merknader under IV. 1 nedenfor.

4. Klage fra T.W.B, Langhus

       T.W.B, Langhus, har 28. november 1994 skrevet følgende til Ski kommune:

       Ski folkeregister har opplyst følgende i telefax 1. desember 1994 til Stortinget:

Komiteens merknader

       Som omtalt under klage nr. 2, skal manntallet utarbeides på grunnlag av folkeregisteret i kommunen, og utkastet til manntall skal være i samsvar med folkeregisteret, jf. § 5 annet ledd i folkeavstemningsloven. Imidlertid er det anledning til å klage over manntallsutkastet, og valgstyret kan i sitt kjennelsesmøte føre personer inn i manntallet på grunnlag av bl.a. klage eller oppdaget feil, se valglovens § 9, som gjaldt tilsvarende ved folkeavstemningen. Fristen for å klage over manntallet var 8. november, og kjennelsesmøtet skulle holdes senest 15. november 1994.

       Dersom den feil at klageren ikke var innført i folkeregisteret for Ski, hadde blitt oppdaget senest i kjennelsesmøtet, f.eks. som følge av klage, går komiteen ut fra at klageren ville blitt innført i manntallet. Etter at kjennelsesmøtet er holdt, er det ikke adgang til å føre klageren inn i manntallet, jf. valglovens § 10. Derfor kan den stemme klageren har avgitt, ikke godkjennes, og klagen kan ikke føre til noe.

5. Klage fra L.G, Otta.

       L.G, Otta, har i brev 18. november til valgstyret i Sel anført bl.a. at hun 20. mai 1994 flyttet fra Kristinehamn i Sverige tilbake til Sel. I Kristinehamn fikk hun opplyst at flyttingspapir var oversendt til Sel, dessuten fikk hun et papir som hun skulle beholde selv. 20. juni 1994 ble hun registrert på Arbeidskontoret på Otta, og hun har fått utstedt skattekort på sin bostedsadresse i Sel. På dette grunnlaget gikk hun ut fra at hun var registrert i folkeregisteret i Sel.

       Videre har hun opplyst at hun 14. november 1994 kontaktet Sel kommune og fikk opplyst at hun ikke sto i manntallet for folkeavstemningen. 16. november leverte hun papiret om flytting som hun fikk i Kristinehamn, de papirer de skulle ha sendt var tydeligvis forsvunnet. Klagefristen over manntallet var da gått ut, og valgstyrets kjennelsesmøte var holdt 15. november.

       Hun avga forhåndsstemme, som ble forkastet av valgstyret fordi hun ikke sto i manntallet. Valgstyret har i sin møtebok for valgtinget anført: « Klagen ble ikke tatt til følge og oversendes til Stortinget. »

       Folkeregisteret i Sel har opplyst i telefax 2. desember 1994 til Stortinget at det 6. juni 1983 mottok melding om at klageren var utvandret til Sverige, med flyttedato 30. august 1981. Klageren har ikke vært registerført i Norge i løpet av de siste 10 årene før folkeavstemningen. Folkeregisteret viser til folkeregisterlovens § 8 annet ledd, hvoretter den som kommer fra utlandet for å oppholde seg her i minst 6 måneder, personlig skal melde seg til folkeregisteret i vedkommende kommune. Folkeregisteret opplyser at skattekort skrives ut til alle som mottar lønn i Norge. Den 21. november 1994 kom Giverhaug til folkeregisteret for å melde fra om innflyttingen til Norge den 20. mai 1994. Hun leverte « Internordiskt flyttningsbetyg », utstedt i Sverige 16. mai 1994. På baksiden av dette skjemaet står det orientering om at den som flytter til Norge, skal melde fra til folkeregisteret i innflyttingskommunen innen 8 dager. Sel folkeregister kan ikke se å ha mottatt noen melding fra Sverige om flyttingen i denne saken, og det er heller ikke vanlig at utflyttingslandet sender beskjed til folkeregisteret i innflyttingslandet. Innflytteren leverer selv flyttebeviset til folkeregisteret i innflyttingskommunen, og folkeregisteret i innflyttingslandet påfører registreringsdato, underskriver, stempler og sender en kopi av dette til utflyttingslandet. L.G er nå registrert som bosatt i Sel, med registreringsdato 21. november 1994 og flyttedato 20. mai 1994.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at klageren ikke var folkeregisterført som bosatt i Sel kommune da manntallet ble fastsatt, hvilket skjedde endelig i valgstyrets kjennelsesmøte 15. november 1994. Som omtalt foran, skal manntallet utarbeides på grunnlag av folkeregisteret i kommunen. Fristen for å klage over manntallet utløp 8. november 1994. Det var ikke adgang til å føre klageren inn i manntallet etter at kjennelsesmøtet var holdt.

       Under henvisning til ovenstående, var det korrekt av valgstyret å forkaste klagerens forhåndsstemme, fordi hun ikke sto i manntallet. Klagen kan ikke føre til noe.

6. Klage fra I.K, Sørreisa.

       I.K, Sørreisa, har skrevet følgende i telefax 6. desember 1994 til Stortinget:

       Klagen er blitt forelagt Sørreisa valgstyre, som har uttalt følgende i skriv 8. desember 1994:

Komiteens merknader.

       Komiteen viser til valglovens § 27 første ledd, som bestemmer:

       Disse bestemmelsene gjaldt også for folkeavstemningen, bortsett fra at departementet hadde fastsatt fristen for å endre stemmekretsinndelingen til 15. juli 1994.

       Valgstyrets vedtak om å forandre inndelingen i stemmekretser ble i dette tilfelle gjort i rett tid. Innenfor valglovens ramme bestemmer valgstyret hvor mange stemmesteder det skal være i kommunen, og hvilke lokaler som skal brukes. Under henvisning til den begrunnelse valgstyret har gitt, finner komiteen ikke at valgstyrets vedtak er i strid med loven. Klagen kan derfor ikke føre til noe.

4. Generelle spørsmål

1. Manntallsføring av norske borgere bosatt i utlandet.

       Klage nr. 1 og 3 er fra norske borgere som ikke har vært registrert som bosatt i Norge i løpet av de siste 10 år før folkeavstemningen. Selv om komiteen som nevnt ikke har innvendinger mot de informasjonstiltak som er iverksatt overfor norske borgere bosatt i utlandet, er det likevel klart at det er vanskelig å nå fram til de aktuelle personer med informasjon om at det er nødvendig å søke om innføring i manntallet innen en bestemt frist før hvert valg. Etter komiteens mening kan både prinsipielle og praktiske grunner tale for at norske borgere som noen gang har vært innført i norsk folkeregister, kan utøve stemmerett ved norske valg, uten hensyn til hvor lenge de har vært bosatt i utlandet, og uten at de trenger å søke om å bli manntallsført. Komiteen ber departementet overveie om valgloven bør endres på dette punkt, eventuelt om den nåværende 10 års-grensen kan forlenges.

2. Fylkesvalgstyrenes møtebøker.

       Komiteen finner at gode grunner taler for at alle fylkesvalgstyrer i sin møtebok setter opp en oversikt over antall forkastede stemmegivninger og stemmesedler, fordelt på kommuner, og gir generelle kommentarer om ofte forekommende feil. Komiteen ber departementet overveie om dette bør påbys.

5. Komiteens tilråding

   Komiteen viser til ovenstående og innstiller til Stortinget å gjøre slikt

       1. Brev 2. desember 1994 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet med meddelelse om resultatet av folkeavstemningen over spørsmålet om Norge bør bli medlem av Den europeiske union - vedlegges protokollen.

       2. Klagene fra B.S, T.H.C, P.L.E, T.W.B, L.G og I.K foranlediger ingen forføyning.

Petter Thomassen, Kjellbjørg Lunde,

leder og ordfører. sekretær.

Vedlegg: Fylkesresultater og landsresultat etter fintellingen vedr. folkeavstemning over spørsmålet om Norge bør bli medlem av Den europeiske union (innrapportert fra fylkesvalgstyrene 1. desember 1994)

Fylkene

Østfold

Akershus

Oslo

Hedmark

Oppland

Buskerud

Vestfold

Telemark

Aust-Agder

Vest-Agder

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Nordland

Troms

Finnmark