Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tom Thoresen, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny G Hovig og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad, og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, har den 10. november 1994 sendt følgende brev til Statsministerens kontor:

St.meld. nr. 6 - Embetsutnemningar m.m. 1. juli 1993 - 30. juni 1994

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har til behandling ovennevnte sak etter oversendelse via Administrasjonsdepartementet og Stortinget.

Etter ønske fra komiteens medlemmer bes det om klargjøring av følgende punkt:

a)

Hvilken praksis følges når det gjelder rekruttering til saksbehandler-/ konsulentstillinger i statsforvaltningen/ departementene? Utlyses alle slike stillinger offentlig, eller er det rekruttering på annet grunnlag? Hvem tar i så fall beslutning om rekruttering uten offentlig utlysning, og hvilket system følger man når stillingen blir lyst ut internt eller rekruttert på annen måte enn ved ekstern utlysning?

b)	Hvilken utvikling har det vært på likestillingsområdet de senere år når det gjelder embetsutnemninger m.m.?

Videre etter ønske fra medlemmer av komiteen bes det om bakgrunnsinformasjon i følgende embetsutnevnelser m.m.:

b - 1.002	g - 2.004	h - 3.001	o - 2.002
c - 2.001	g - 2.014	i - 2.015	p - 1.002
d - 3.002	g - 2.055	i - 2.016
d - 3.003	g - 2.070	i - 2.017
d - 3.004	g - 2.075	j - 2.004
d - 3.005	g - 2.082	n - 2.001

Av hensyn til komiteens videre behandling ber vi om at svar gis innen utgangen av november. »

       Komiteens henvendelse ble besvart av Administrasjonsdepartementet v/statsråd Nils Totland, i brev 30. november 1994, hvor det heter:

« St.meld. nr. 6 - embetsutnemningar m.m. 1. juli 1993 - 30. juni 1994

Jeg viser til komiteens brev av 10. november 1994 til Statsministerens kontor, som jeg har fått oversendt til besvarelse.

Jeg vil besvare spørsmålene i den rekkefølge de er stilt av komiteen:

a) Når det gjelder rekruttering til saksbehandler-/ konsulentstillinger i statsforvaltningen/ departementene, så reguleres spørsmålet om utlysning av stillingene av lov om statens tjenestemenn m.m. av 4. mars 1983, samt de enkelte statlige virksomheters personal- eller tilsettingsreglementer.

Utgangspunktet er tjenestemannslovens § 2 som fastslår at ledig embete eller stilling skal kunngjøres offentlig, om ikke annet er fastsatt i forskrift, reglement eller tariffavtale. Det vanligste alternativ vil her være at unntak er fastsatt i reglement. Slikt reglement fastsettes for hver statlig virksomhet eller gruppe av virksomheter og skal bl.a. inneholde regler vedrørende innstillings- og tilsettingsprosessen i den enkelte virksomhet.

Administrasjonsdepartementet har ingen samlet oversikt over hvilke unntak fra hovedregelen om offentlig kunngjøring som er gjort i de forskjellige virksomheters reglementer. Det er imidlertid mitt inntrykk at det er vanlig å unnta fra offentlig kunngjøring stillinger som er typiske opprykksstillinger. I så fall er det som oftest bestemt at disse stillingene skal kunngjøres internt i virksomheten. Myndigheten til å beslutte intern kunngjøring i disse tilfellene er normalt tillagt virksomhetens administrasjon.

I reglement for personalforvaltningen i departementene § 2 er f.eks. bestemt at departementssjefen eller den departementssjefen gir fullmakt, i samråd med tjenestemannsrepresentantene i innstillingsrådet, skal bestemme om stillinger som førstekonsulent, konsulent, førstesekretær, administrasjonssekretær, skriveleder, arkivleder, førstekontorfullmektig eller kontorfullmektig skal kunngjøres internt i vedkommende departement, i departementets ytre etater, i alle departementene eller offentlig.

Det er mitt inntrykk at departementene i større utstrekning enn tidligere kunngjør også de nevnte stillinger offentlig. Et unntak fra dette vil være i tilfelle hvor stillinger er omgjort som et resultat av forhandlinger med organisasjonene eller hvor en omorganisering er årsaken til stillingsomgjøringer.

Uansett hvordan søkerkretsen blir avgrenset gjennom typen av kunngjøring, vil det grunnleggende momentet i tilsettingsprosessen i statsforvaltningen være at den best kvalifiserte søker skal tilsettes. I denne vurderingen vil det inngå flere forskjellige forhold, bl.a. faglige kvalifikasjoner og personlig egnethet for stillingen.

Intern kunngjøring vil normalt skje ved at kunngjøringen blir slått opp på arbeidsstedet og sendt til arbeidstakere med permisjon.

Mange personalreglementer inneholder også bestemmelser om fornyet kunngjøring, f.eks. dersom søkerne ikke tilfredsstiller kvalifikasjonskravene i kunngjøringen og tilsettingsmyndigheten da ønsker å fravike kvalifikasjonskravene.

I tillegg til det som er nevnt ovenfor kan jeg nevne bestemmelsen i tjenestemannslovens § 6 nr 1 som fastslår at bl.a. regelen i lovens § 2 om at ledig embete eller stilling i statsforvaltningen som hovedregel skal kunngjøres offentlig, ikke gjelder for tilsettinger eller konstitusjoner for kortere tid enn seks måneder eller for tilsettinger ved Stortinget, Riksrevisjonen eller hos Stortingets ombudsmenn.

b) I Statens Tjenestemannsregister (SST) er det pr 1. oktober for årene 1986-1993 registrert følgende kvinneandel i embetsstillingene i departementene:

1986 1988 1990 1992 1993 Byråsjef 16,8 % 24,1 % 28,3 % 33,8 % 33,2 % Underdirektør 14,5 % 22,4 % 24,7 % 28,4 % 31,0 % Avdelingsdirektør 7,7 % 6,4 % 11,0 % 20,2 % 16,1 % Ekspedisjonssjef 6,9 % 9,5 % 11,0 % 10,0 % 10,9 % Departementsråd 0,0 % 0,0 % 10,0 % 17,6 % 23,5 %

Kvinneandelen i hele registeret er 43,4 % pr 1. oktober 1993.

Jeg vedlegger også brev fra de berørte departementer med opplysninger om de aktuelle embetsutnevnelser mv. Opplysningene omfatter kunngjøringstekst, utvidet søkerliste, de aktuelle kongelige resolusjoner hvor utnevnelsesvedtak er truffet, samt søknadene med bilag til de søkere som er nevnt i resolusjonen. Forøvrig viser vi til brev fra det enkelte departement.

Utnevnelse av vegdirektør og sjef for Statens vegvesen (n-2.001) ble foretatt i 1992 og ikke 17. juli 1993 som nevnt i St.meld. nr. 6 (1994-1995). »

       Komiteen viser dessuten til Barne- og familiedepartementets brev 24. november 1994 til Administrasjonsdepartementet som fulgte som vedlegg til Administrasjonsdepartementets brev til komiteen, og hvor det heter:

« St.meld. nr. 6 - embedsutnevnelser m.m. 1. juli 1993 - 30. juni 1994

Vi viser til Administrasjonsdepartementets henvendelse av 22.11.1994, hvor dere videreformidler spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

a)	Praksis ved rekruttering til saksbehandler-/ konsulentstillinger

Reglementet for personalforvaltning i departementene gir departementssjefen eller den departementet bemyndiger fullmakt til å gi supplerende regler til enkelte paragrafer i Reglementet for personalforvaltning i departementene, i noen tilfeller i samråd med tjenestemannsrepresentantene i innstillingsrådet.

Barne- og familiedepartementet har bl.a. følgende tillegg til Reglement for personalforvaltning i departementene:

« I Barne- og familiedepartementet er bestemt:

§ 3. Kunngjøring av stillinger, pkt. 1 og 2:

1.	Ledige stillinger skal kunngjøres offentlig.

2.

Stillinger som 1067 førstekonsulent, 1066 konsulent, 1064 konsulent, 1070 sekretær skal kunngjøres internt i departementet, såfremt ikke departementssjefen eller den denne bemyndiger i samråd med tjenestemannsrepresentantene bestemmer at stillingene skal kunngjøres i departementets ytre etater, i alle departementer eller offentlig.

I de avdelinger der en av de i pkt. 2 nevnte stillinger er begynnerstillinger, kunngjøres denne offentlig.

3.	Nye stillinger over budsjettet, også det som her betegnes som avansementsstillinger, skal som hovedregel kunngjøres offentlig såfremt ikke departementsråden eller den denne bemyndiger i samråd med tjenestemannsrepresentantene bestemmer at stillingen kan kunngjøres internt. »

Praksis i Barne- og familiedepartementet er at i all hovedsak tilsettes medarbeidere etter forutgående offentlig kunngjøring.

I de tilfeller hvor ledige stillinger kunngjøres internt, har dette på forhånd vært drøftet mellom departementsråd eller den departementsråden bemyndiger og tjenestemannsrepresentantene (partene). Partene har blitt enige om at praksis for hvem som kan søke internt kunngjorte stillinger i Barne- og familiedepartementet, er de arbeidstakerne som tidligere har konkurrert seg til en stilling i departementet, etter forutgående offentlig kunngjøring, og som ved den interne kunngjøringen har et tilsettingsforhold i departementet.

Barne- og familiedepartementet følger samme tilsettingsprosedyre ved eksternt - som ved internt kunngjorte stillinger. Tilsettingssaken må igjennom departementets innstillingsråd, som for saksbehandlergruppen har følgende sammensetning og rekkefølge:

Nærmeste foresatte tjenestemyndighet

Tillitsvalgt for likestilling

Tjenestemannsrepresentant - NTL

Tjenestemannsrepresentant - AF

Sjefen for vedkommende avdeling

Sjefen for Administrasjonsavdelingen

Departementsråden

b)	Utvikling på likestillingsområdet ved embedsutnevninger

Det har i perioden 01.07.93 - 01.08.94 vært foretatt seks embedsutnevninger til Barne- og familiedepartementet. Av disse var fire kvinner og to menn. I tillegg er det foretatt en beskikkelse til åremålsstilling og vedkommende var kvinne. Dessuten har det vært foretatt to konstitusjoner til embedsstillinger hvorav en var kvinne og en mann. »

       Komiteen tar redegjørelsene fra de enkelte departement til etterretning, og konstaterer at kvinneandelen i embetsstillinger på høyere nivå har hatt en positiv utvikling i samsvar med Stortingets forutsetninger.

       Komiteen vil be Regjeringen vurdere om ikke en statlig personalpolitikk burde søke å utvirke et større innslag av personer med relevant erfaring og kunnskapsgrunnlag fra den private sektor. Skal noen av de skarpe skiller mellom offentlig og privat sektor kunne brytes, vil det være av betydning å få til en større grad av vekselvirkning i yrkeskarrierene mellom ansettelser i de to sektorene. Dette vil styrke begge sektorers forståelse for hverandres særpreg, og bedre samvirket mellom de to deler av samfunnslivet som er gjensidig avhengig av hverandre.

       Komiteen vil også be om at det i bakgrunnsmaterialet for embetsutnevnelser m.m. opplyses om hvor mange og hvem som er intervjuet i tilfelle intervju har funnet sted, og om konsulentbistand i tilfelle er benyttet ved utvelgelsen.

Direktør for arbeidstilsynet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har flere ganger bl.a. gjennom Innst.S.nr.75 (1993-1994) påpekt det uheldige i en ensidig rekruttering til toppstillinger i samfunnet. Særlig er det blitt påtalt et mønster hvor Regjeringen i stor grad synes å favorisere egne partifeller til slike toppstillinger. Da det kom 18 søkere til stillingen som direktør for Arbeidstilsynet, hvorav flere med god utdanning og relevant yrkesmessig erfaring, og departementet uten forbehold bare slår fast at « Ivar Leveraas peker seg ut som den best kvalifiserte », etterlater det igjen et inntrykk av at yrkeserfaring fra fremtredende posisjoner i Arbeiderpartiet tillegges mer vekt enn annen relevant yrkeserfaring.

       Å ha hatt politiske verv i samfunnet er en styrke og ikke diskriminerende for en søker, men også dette må settes inn i en total sammenheng når Regjeringen nytter sin rett til å bruke skjønn også for å unngå en for ensidig politisk sammensetning av toppstillingene i samfunnet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det etter Grunnloven § 3 er Regjeringen som er den øverste leder av statsforvaltningen, og dermed er tillagt myndigheten å ansette og avskjedige tjenestemenn. Det er også sikker konstitusjonell sedvane og praksis for at utnevnelse og avskjedigelse av stillinger i statsråd er Regjeringens ansvar.

       Disse medlemmer viser videre til at det i vurderingen av kandidater og deres samlede kvalifikasjoner til en viss grad må utøves skjønn, og vil understreke at det tilligger Regjeringen å utøve dette.

       Ut fra det tilsendte bakgrunnsmaterialet kan disse medlemmer ikke se at det er noe grunnlag for å antyde at det er fulgt andre prosedyrer ved utnevnelse av direktør for Arbeidstilsynet enn ved de øvrige embedsutnevnelsene, verken når det gjelder utlysning eller vurdering av søkernes samlede erfaring og kvalifikasjoner.